Ser bort fra gjeldstaket, inntil videre
Onsdag stemte Representantenes hus over et forslag som innebærer at gjeldstaket ikke gjelder fram til 19. mai. Forslaget ble vedtatt med 285 mot 144 stemmer. Senatets majoritetsleder Harry Reid (D) sa onsdag at Senatet kommer til å godkjenne vedtaket, og Det hvite hus har fra før sagt at de ikke kommer til å motsette seg dette forslaget.
Dette betyr at USA nå kan fortsette som om gjeldstaket ikke finnes, men det innebærer ikke en heving av gjeldstaket.
Vedtaket, som bærer navnet «No Budget, No Pay», innebærer også at lønnsutbetalingene til medlemmene av Kongressen fryses dersom de ikke vedtar et budsjett innen 15. april. Senatet har ikke vedtatt et budsjett på snart fire år nå, så det gjenstår å se om dette er motivasjonen som skal til. Vedtaket innebærer en strategiendring fra republikanerne, som håper dette setter presset på demokratene.
Gjeldstakforhandlingene kan dermed gjenopptas i vår, da republikanerne sitter med bedre kort for hånden.
Clinton deltok på Benghazi-høring
På onsdag måtte utenriksminister Hillary Clinton svare på hva som skjedde rundt terrorangrepet i Benghazi i Libya den 11. september i fjor. Høringen, som har vært utsatt på grunn av at Clinton har slitt med sykdom, er Clintons siste som USAs utenriksminister. Hun tok igjen fullt ansvar for feilene som ble gjort i forbindelse med angrepet.
Ambassadør J. Christopher Stevens og tre andre amerikanere ble drept da terrorister angrep Det amerikanske konsulatet og en CIA-bygning i Benghazi. Det har i ettertid vist seg at konsulatet var beskyttet av uerfarent personell til tross for at det hadde kommet en rekke forespørsler om økt beskyttelse i månedene før angrepet.
Den offisielle forklaringen for angrepet var lenge at det handlet om en demonstrasjon som hadde utartet seg. Det har i ettertid vist seg at det ikke var noen protester i Benghazi, og at angrepet dermed var en planlagt terroraksjon.
Wisconsin-senator Ron Johnson (R) gikk hardt ut mot Obama-administrasjonen og FN-ambassadør Susan Rice for å ha vært villedende i etterkant av angrepet. Clinton forsvarte sin egen administrasjon og Rice med at det var vanskelig å få god informasjon i kaoset som rådet, og at fokuset er feil:
“What difference, at this point, does it make?” svarte Clinton. “It is our job to figure out what happened and do everything we can to prevent it from ever happening again.”
Hillary Clinton ble også tydelig berørt da hun snakket om møtet med de pårørende da kistene med de døde kom hjem:
“I stood next to President Obama as the Marines carried those flag-draped caskets off the plane at Andrews. I put my arms around the mothers and fathers, the sisters and brothers, the sons and daughters, and the wives left alone to raise their children,” fortalte en tydelig berørt Clinton.
httpv://youtu.be/05gLqyEgv-o
Rand Paul, republikansk senator for Kentucky og potensiell republikansk presidentkandidat i 2016, sa han ville ha gitt Clinton sparken for behandlingen av hendelsen dersom han hadde vært president.
Det har blitt spekulert i om Hillary Clinton vil stille som presidentkandidat i 2016. Clinton er per i dag den som ville hatt størst mulighet til å bli demokratenes kandidat. En fersk undersøkelse viser også at 67 % av amerikanerne sier at de har et positivt inntrykk av henne. Men tallet kommer til å dale dersom hun stiller.
Kvinner kan tjenestegjøre ved frontlinjene
Forsvarsminister Leon Panetta, som Obama ønsker å erstatte med Chuck Hagel, fjernet onsdag ettermiddag forbudet mot at kvinner kan tjenestegjøre i millitærasjoner. Siden 1994 har ikke kvinner kunne delta i militære bakkeaksjoner i infanteri-, artilleri-, pansrede- eller spesialkommando-enheter.
Dette åpner i praksis opp for at kvinner nå får tjenestegjøre i 238 000 militære stillinger som fram til nå kun har vært tilgjengelige for menn. Panetta gir imidlertid millitærkommandanter mulighet til å søke unntak fra den nye bestemmelsen fram til 2016.
Den vanligste formen for motstand mot kvinner i kampsituasjoner uttrykkes av kongressmannen Tom Cotton (R-Arkansas, 4. distrikt), som mener at kvinner kan være et hinder i skarpe situasjoner på grunn av deres svakere fysikk.
Ber Obama godkjenne oljeledning
En gruppe av mer enn halvparten av medlemmene i Senatet har bedt Obama om å godkjenne den nordlige delen av Keystone XL-oljeledningen, som vil forbinde oljesand områdene i Kanada med oljeraffenerier i Texas.
“Nebraska has now addressed the outstanding concerns you raised when you denied the permit, and we therefore urge to finish expeditiously the review process and approve the pipeline” stod det i brevet som er underskrevet av 53 senatorer.
2016-snadder
Tidligere Florida-guvernør Jeb Bush – potensiell 2016 kandidat – kommer med en ny bok om immigrasjon. Tittelen er «Immigration Wars: Forging an American Solution,» og Bush diskuterer boka på ved the National Press Club den 6. mars.
Obama vektla immigrasjonssaken i innsettelsestalen sin, og Marco Rubio har gjort det samme på republikansk side. Noe er i gjære.
Da Senatet stemte over immigrasjonsreform i 2006 ble forslaget støttet av 23 republikanske senatorer. Fem av dem sitter fortsatt i Senatet.
«Fireside Hangouts» med Biden
Senere i dag deltar visepresident Joe Biden i en Google + Hangout – en såkalt «Fireside Hangout» – om administrasjonens foreslåtte våpenlovgivning:
«As President Obama and his cabinet begin their second term in the White House, they’re renewing a series of conversations on Google+ with top administration officials. These “Fireside Hangouts,» a 21st-century spin on FDR’s famous radio addresses, bring top Administration officials to Google+ to discuss the most important issues in the country, face-to-face-to-face with fellow citizens in a hangout. The next hangout will take place Thursday, January 24 at 1:45 pm ET with Vice President Joe Biden on a topic that’s on everyone’s mind: reducing gun violence.»
Morgenkaffen serveres tidlig hver morgen og byr på nyhetsstoff og aktuelle artikler fra amerikansk politikk. Den brygges av redaktøren i samarbeid med nettsidens praktikanter, og du får den levert direkte i innboksen din ved å klikke her.
Kenneth Flage er praktikant for AmerikanskPolitikk.no våren 2013.
