Obama har fått fire nye år i Det hvite hus, og mange er spent på hvilken retning Det republikanske partiet tar fram mot valget i 2016. De konservative mediene kommer til å spille en viktig rolle.

LiberalMedia
«Don’t believe the liberal media» er et budskap man hører igjen og igjen dersom man deltar på republikanske valgkamparrangementer – og det er ingen tilfeldighet.

I årene mellom 1968 og 2008 gjennomgikk amerikansk politikk en udiskutabel høyrevridning, hvor også Jimmy Carter og Bill Clinton sto for en mer konservativ økonomisk politikk enn mange av sine demokratiske partifeller. Som en konsekvens av Obamas valgseier spør mange republikanere seg nå om de er i ferd med å bli undertallige; om hvorvidt en demokratisk majoritet er i ferd med å vokse frem.

Det er ennå noen år igjen til valget i 2016 og det er fortsatt tidlig å spekulere i et mulig utfall. Mye kan skje innen den tid. Det kan allikevel virke som om tiden er i ferd med å gå fra den delen av det republikanske partiet som omtaler seg selv som «right-wing conservatives», eller høyreorienterte konservative.

Høyreorienterte konservative

En av kjernesakene til de høyreorienterte konservative er korstoget mot «the mainstream media», eller «the lamestream media», som Sarah Palin sier det.

Høyreorientert konservatisme, som vi kjenner det i dag, har sitt utspring på sekstitallet og fortsatte å utvikle seg under presidentperiodene til Nixon, Reagan og George W. Bush.

Allerede under Barry Goldwaters presidentkampanje i 1964 beskyldte det konservative tidsskriftet National Review andre medier for å favorisere demokratene (noe de antagelig også gjorde – en undersøkelse har vist at 94 prosent av amerikanske journalister stemte på Goldwaters motkandidat Lyndon B. Johnson).

Senere plukket George Wallace, guvernør i Alabama og uavhengig presidentkandidat, opp tråden. Wallace hevdet at mediene var en del av «den intellektuelle eliten» og at de dermed ikke forstod hvordan «vanlige folk» hadde det. Nixon ble rådet til å gå etter mediene av sine rådgivere, og i 1969 holdt Nixons visepresident Spiro Agnew en mye omtalt tale hvor han anklaget de tre store TV-kanalene NBC, ABC og CBS for å tolke alt Nixon sa og gjorde i verste mening.

Forestillingen om at journalister generelt sett er venstreorienterte og dermed jobber i mot Det republikanske partiet har vært utbredt i USA siden syttitallet. Ikke uten grunn, da undersøkelser viser at mellom 70 og 90 prosent av amerikanske journalister stemmer demokratisk ved valg.

The Fairness Doctrine

Årsaken til at krefter innad i Det republikanske partiet ikke startet en høyreorientert TV-kanal før midten av nittitallet var en lov fra 1949 ved navn the Fairness Doctrine. For å få tillatelse til å kringkaste nasjonalt krevde loven at samfunnsspørsmål, og da spesielt politiske anliggende, ble presentert på en måte som the Federal Communications Commission (FCC) anså som «ærlig, rettferdig og balansert».

Republikanerne hevdet på sin side at det FCC betraktet som «ærlig, rettferdig og balansert» i praksis var den demokratiske siden av saken.

På åttitallet argumenterte Reagan-administrasjonen for at den såkalte rettferdighetsdoktrinen besto av venstreorienterte fordommer og at loven sto i veien for the First Amendement, nemlig ytringsfriheten. Til tross for store protester fra demokratene ble doktrinen opphevet i 1987.

Ett år senere begynte den høyreorienterte radioprogramlederen Rush Limbaugh å sende sitt daglige program.

Politisk «talk radio»

Rush Limbaugh har hatt stor betydning for konservative kringkastingsmedia. Limbaugh etablerte i stor grad sjangeren som er kjent som «political talk radio» – en sjanger som er dominert av høyreorienterte konservative meningsytrere.

På begynnelsen av nittitallet var Limbaugh en dominant aktør i den amerikansken diskursen. Hans daglige radioprogram hadde mellom 20 og 25 millioner lyttere (i dag ligger lyttertallene stabilt på 15 millioner). Limbaughs to politiske bøker solgte på kort tid 7, 5 millioner eksemplarer, noe som er et svært høyt tall for sakprosa. I 1992 utvidet han med et «late night talk show», Rush Limbaugh: The Television Show, som i flere stater konkurrerte med store produksjoner som The Today Show og Nightline.

TV-programmet ble produsert av Roger Ailes, som jobbet for George H. W. Bush i 1988 og som i dag er CEO i Fox News.

Roger Ailes og Fox News

Den tidligere mediestrategen og TV-produsenten Ailes hadde drømt om å starte en TV-kanal som utelukkende skulle promotere Det republikanske partiet siden syttitallet, men ble hindret av manglende pengestøtte og rettferdighetsdoktrinen. Da Limbaughs TV-program ble en stor suksess valgte Ailes å gå i gang med planene sine, og i 1996 startet kabelnettverket Fox News Network opp. Samme år ble også MSNBC, en tv-kanal som lener åpenbart mot venstre, også etablert.

Roger Ailes er en mektig person innad i republikanske sirkler, og TV-kanalen Fox News er samtidig den synligste representanten for amerikansk konservativ kringkasting, og for høyreorienterte konservative – i hvert fall her i Europa.

Kanalen fikk stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt da det ble hevdet at den spilte en viktig rolle i 2000-valget da George W. Bush vant knepent over Al Gore. Det heter seg at ingen kan bli presidentkandidat for Det republikanske partiet uten å ha konferert med Ailes først. Det vil være vanskelig å nå fram til republikanske velgere uten å få taletid og omtale på Fox News.

Det går også andre veien. Da programlederen Glenn Beck gikk så langt til høyre at det skadet omdømmet til Det republikanske partiet fikk han sparken av Ailes, og det til tross for gode seertall.

I forkant av det siste presidentvalget gav Ailes ordre om at kanalens programledere skulle moderere seg, spesielt med hensyn til forskjellige konspirasjonsteorier som verserte om Obama. Begrunnelsen var at kongressvalg vinnes fra høyre (jamfør The Tea Party), mens presidentvalg vinnes ved å sikte seg inn mot sentrum.

Venstrevridningen (om enn relativ) vakte allikevel oppsikt i den høyreorienterte konservative basen og enkelte uttalte at hvis Fox News skulle stå i sentrum kunne man like godt se på CNN for en balansert politisk analyse.

Først og fremst business

Amerikanske konservative medier ønsker å påvirke valg, men i bunn ligger først og fremst kampen om seertall og reklameinntekter. Også Rush Limbaugh, som regnes for å stå lengst ut mot høyre av de store aktørene, holder nøye oversikt over lyttertall og retter seg etter publikum hvis lyttertallene går nedover.

Hvis velgerne signaliserer at de kommer til å stemme mot sentrum ved neste presidentvalg, vil dette også reflekteres i de konservative mediene.


Helene Megaard er ny bidragsyter på AmerikanskPolitikk.no, og dette er hennes første innlegg. Megaard kommer til å snakke mer om emnet på Monticello Societys «Reaganseminar» på Litteraturhuset i Oslo den 10. februar.

7 Kommentarer