Mer

    Panelet: Kommer våpenlovgivningen til å endres etter Newtown?

    Vi stiller norske USA-eksperter aktu­elle spørsmål, og her får du sva­rene. Denne gangen: Endres våpenlovgivningen etter Newtown?

    Bakgrunn: Skytetragedien på Sandy Hook Elementary School i Newtown, Connecticut, der 27 mennesker ble drept, hvorav 20 av dem var barn i en alder av 6 og 7 år.

    Spørsmål: Tror du tragedien i Newtown kommer til å medføre endringer i USAs våpenlovgivning?


    Svein Melby, senior­forsker ved Insti­tutt for for­svars­stu­dier:

    «Tidligere masseskytinger har ikke medført endringer i amerikansk våpenlovgining, og de fleste tror vel ikke at det vil skje stort etter Sandy Hook heller. Jeg tror imidlertid at denne skiller seg kvalitativt fra tidligere episoder og at den derfor kan medføre en mer grunnleggende debatt og påfølgende vedtak om betydelige restriksjoner. Men for at det skal skje må president Obama velge å fronte saken og makte å forme den amerikanske opinion på en slik måte at det blir politisk opportunt for Kongressen å gjøre nødvendige vedtak.

    Hvis ikke Obama setter saken skikkelig på dagsordenen vil imidlertid ikke Kongressen gjøre mye på egenhånd.

    Grunnen til at jeg tror det kan bli vedtatt en strengere våpenlov ligger i det forhold at denne siste skytingen artet seg som en regelrett henrettelse av et stort antall barn på 6-7 år. Min erfaring med USA tilsier at folk er ekstremt opptatt av barns sikkerhet og at en massakre av barn vil ha en ganske annen effekt på opinionen enn at gale personer skyter på kinopublikum eller at ungdom skyter andre undommer. Så hvis presidenten nå bestemmer seg for å ta et politisk oppgjør om barns sikkerhet, og at en strengere våpenlov er en del av en helhetlig pakke av forslag, tror jeg det vil svinge amerikansk opinion og påvirke Kongressen i tilstrekkelig grad. Men lett blir det ikke, og Obama må være forsiktig slik at det hele ikke arter seg som et oppgjør om det andre tillegget til grunnloven og folks rett til væpnet selvforsvar.

    Det mest realistiske er trolig et nytt forbud mot semiautomatiske rifler.

    Hvis presidenten velger å fronte denne saken vil vi stå foran en interessant debatt som fort kan medføre ytterligere politisk polarisering. En omfattende våpendebatt iscenesatt av Obama kan meget vel arte seg som et oppgjør mellom det tradisjonelle og det moderne USA. Kanskje mangler Obama den tverrpolitiske autoritet som skal til for å unngå en slik opprivende strid. Mye tyder på at han trenger aktiv støtte fra konservative republikanere for å lykkes. Det kan holde hardt om han får det, men jeg ser ikke helt bort fra det det faktisk kan vise seg politisk klokt av republikanske politikere med presidentambisjoner å være alliert med Obama i denne saken.»


    Jan Arild Snoen, kom­men­tator for Minerva:

    “Jeg tror ikke det, selv om den umiddelbare reaksjonen vil være noe økt støtte i opinionen for innstramninger. Etter tidligere massedrap har debatten raskt falt tilbake i gamle spor igjen.

    Denne gangen er det tegn til at noen skifter standpunkt, som den tidligere republikanske kongressmannen, nå MSNBC-kommentar Joe Scarborough. Demokratenes senator Joe Manchin (West Virginia) er kanskje også på glid.

    Det er mulig at det faktum at de fleste drepte denne gangen er barn vil gi et annet utfall, men jeg tviler på det. Det vil i så fall dreie seg om et forbud mot visse typer halvautomatiske våpen, slik det var mellom 1994 og 2004.

    Jeg viser ellers til min gjennomgang av forskningen på effekten av våpenlovene hos Minerva. Effekten av strengere reguleringer er svært usikker, og da tror jeg rettighetsargumentet vinner debatten for dem som er i mot dette.»


    Hall­vard Notaker, his­to­riker, Uni­ver­si­tetet i Oslo:

    “Initiativene for innstramming blir nok sterkere fremført enn de har vært siden 1990-årene, men det er ikke det samme som at de når frem.

    Dette blir et rent anekdotisk bevis fra min side, men frustrasjonen og raseriet hos de jeg kjenner, har vært mye større denne gangen enn etter andre tragedier. Også de offentlige reaksjonene har vært sterkere.

    I sin tale i Newtown spurte Obama: ‘Are we really prepared to say we are powerless in the face of such carnage?’ De som ønsker reform av våpenlovgivningen vil nok svare et sterkere ‘nei’ enn før.

    Sitatet fra Obama antyder at det blir mye vanskeligere å forsvare status quo etter Newtown. Dermed blir det også vanskeligere å vike unna debatten blant kandidater som trenger stemmer blant de mange som faktisk ønsker strengere våpenlover.

    Hvis Obama tar ledelsen, tror jeg begrensede vedtak i Kongressen er mulig hvis det ikke tar for lang tid. Brede endringer krever grunnlovsendring, og det er lite realistisk.»


    Ingvild Stub, Minervas Washington-korrespondent:

    «Jeg føler meg relativt trygg på at enkelte initiativer vil bli tatt som følge av Newtown. Demokratene er mer på hugget i dette spørsmålet enn de har vært på over ti år, og rett etter å ha blitt komfortabelt gjenvalgt er det vanskelig for Obama å hevde at han ikke har tyngde eller mandat til å gjennomføre endringer.

    Hans pressesekretær Jay Carneys uttalelser om at fredag ikke var dagen for å ta våpendebatten ble tatt svært dårlig opp av venstresiden i det demokratiske partiet. Men jeg tror for det første administrasjonens initiativer vil ha tyngde på det som kan gjennomføres av administrative tiltak uten avstemning i Kongressen (primært å bedre sile ut mentalt syke i bakgrunnssjekker før våpensalg), og for det andre at eventuelle mer ambisiøse initiativer tatt av demokratene i Representantenes hus (Dianne Feinstein har blant annet varslet forslag om å gjeninnføre lovforbudet mot assault weapons) vil ha liten sjanse til å bli vedtatt.

    Hvis gjennomgripende endringer i våpenlovgivningen ikke var mulige etter at kongressmedlem Gabrielle Giffords ble skutt i hodet på kloss hold under et valgmøte, skjer det neppe større endringer nå. Dessverre.»


    George Goo­ding, pre­si­dent av Mon­ti­cello Society:

    «Til tross for prat om ‘meningsfull handling’ fra president Obama og løfter fra senator Feinstein, kommer det trolig ikke noe mer ut av dette enn en slags kopi av Federal Assault Weapons Ban. Dvs. en symbolsk lov med så mange smutthull at våpenprodusentene får solgt våpen som ligner på det man ønsker å forby.

    Skal man virkelig innføre noe som har vesentlig effekt, må man gå hardt til verks som Japan gjorde mange tiår siden, og tildels slik Australia gjorde på 1990-tallet. Disse to er uansett dårlige utgangspunkt for sammenligning, da omstendighetene er vidt forskjellig i USA på nåværende tidspunkt.

    Det finnes 300 millioner skytevåpen i USA, en grunnlov som umuliggjør et blankt våpenforbud, lange utrygge grenser med Canada og spesielt Mexico som ev. åpner for ulovlig import av våpen i stor skala, og en grunnleggende holdning blant befolkningen at man har rett til – og for noen, behov for – å beskytte seg selv.

    Kanskje Obama burde brukt de 800 milliardene i stimuluspenger på å kjøpe tilbake våpen fra befolkningen, destruere dem og samtidig regulere våpenindustrien hardt? Skjer ikke – selv om han ikke må bekymre seg om gjenvalg. Det vil skade partiet hans i et land der det finnes 9 skytevåpen per 10 innbyggere.

    USA befinner seg i en håpløs hengemyr når det gjelder dette, som er litt av grunnen til at politikerne har gitt opp.»


    Steinar Ottesen, redaktør av PolitiskeNyheter.no:

    “Jeg tror at skytetragedien i Connecticut ikke vil medføre signifikante endringer i USAs våpenlovgivning på bakgrunn av at det andre grunnlovstillegget har støtte blant befolkningen, Kongressen, og at det er en del av den amerikanske våpenkulturen. Det har vært flere skyteepisoder i 2012 og president Obama har vært fraværende når det gjelder strengere våpenkontroll og restriksjoner av våpen som blir solgt til sivile. Det er usannsynlig at presidenten vil bruke den politiske kapitalen han har etter valgseieren på ny våpenlovgivning når utfallet er uvisst. Den politiske kapitalen vil etter min mening brukes under forhandlingene om budsjettstupet og en omfattende immigrasjonsreform første halvdel av 2013. Det som kan skje er at Kongressen vil gjeninnføre forbudet mot halvautomatiske våpen (AWB) som ble innført i 1994, men som ble opphevet i 2004. Dette kan være første skritt, men jeg har vanskelig å forestille meg at det blir omfattende endringer i USAs våpenlovgivning i årene som kommer.»


    Leif Knutsen, kon­sul­tent og bidrags­yter på AmerikanskPolitikk.no:

    «Ja.

    Selv om man umiddelbart etter massemordet lovte at det ikke skulle gjøres politikk av det, er det nå full debatt om behovet for strengere våpenlovgivning.

    Det kommer ikke ofte nok frem i norske media at det allerede finnes mange restriksjoner på skytevåpen i USA. Det er lover som blant annet regulerer hva slags våpen som kan selges, hvem som kan selge dem, hvem som kan kjøpe dem, hvor, og hvordan de skal oppbevares. Connecticut er blant de mest restriktive statene.

    Som president Obama påpekte i sin tale i Newtown, er dette heller ikke den første massakren som har satt skytevåpenrestriksjonslovgivning på dagsorden.

    Om det skulle bli snakk om mer drastiske tiltak av typen Australia innførte etter Port Arthur, må det i første rekke dreie seg om å redusere antall våpen i omløp, gjøre det til et privilegium (og ikke en begrenset rettighet) å eie våpen, sterkt begrense markedsføring av skytevåpen, og innføre strenge straffer for brudd på lovene.

    Slike drastiske reformer vil få motbør i velkjente former, og spørsmålet blir om folkeopinionen har snudd såpass at «pro gun» gruppene blir isolerte nok til at de også marginaliseres fra den amerikanske høyresiden. Det vil i høy grad være avhengig av hvor godt underbygd argumentene for strengere lover vil være. Og hvor mye argumentene for status quo utarter seg

    Foto: Chuck Kennedy, Det hvite hus.
    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp". Programleder av podkasten "Amerikansk politikk".

    Les også