WASHINGTON, D.C.: USAs forhold til Europa stod på agendaen da utenriksminister Hillary Clinton talte til en forsamling ved Brookings Intitution torsdag ettermiddag.
Den siste tiden har det utenrikspolitiske fokuset i all hovedsak vært rettet mot uroligheter i Midtøsten samt den økonomiske nedgangskonjekturen som preger flere av verdens økonomier. Torsdag ettermiddag besøkte imidlertid utenriksminister Hillary Clinton Brookings’ Center on the United States and Europe for å snakke om USA og Europas felles interesser, verdier og historie.
Det transatlantiske forholdet
Neste uke tar Clinton turen til Europa for 38. gang siden hun ble utenriksminister, og målet er å videreutvikle den transatlantiske alliansen. Torsdagens tale var en liten oppvarmer til turen.
I talen la Clinton vekt på at det transatlantiske forholdet var skralt da president Obama kom til makten i 2009, men at forholdet er mye bedre i dag.
«I 2009 fant man skeptikere på begge sider av Atlanteren,» sa Clinton, som gjorde et poeng av at det forbedrete forholdet er et resultat av en rekke faktorer. Hun rettet imidlertid en spesiell takk til den diplomatiske innsatsen man har sett siden Obama kom til makten.
Samarbeid på tvers av Atlanteren
Clinton la vekt på hvordan USA og Europa har taklet situasjoner og utfordringer de ikke har vært helt enige om. Hun understreket hvor viktig samarbeidet mellom de to kontinentene har vært med hensyn til krigen i Afghanistan, og hvor viktig det kommer til å bli i tiden framover.
Clinton trakk frem Libya som et annet eksempel, og viste til et vellykket samarbeid mellom NATO-landene. ”Når Libyas folk krevde frihet og Ghaddafi truet med å drepe dem, svarte vi, og sammen delte vi byrdene,” sa Clinton.
For å eksemplifisere hvordan samarbeidet også fungerer utenfor NATO trakk hun fram de ulike sanksjonene en rekke land har innført overfor Iran, for å hindre Irans utvikling av atomvåpen.
Videre uttalte Clinton seg om det mye omtalte rakettskjoldet, og om oppgraderingene som gjøres for å beskytte mot trusler utenfor Europa. ”Vi moderniserer våre forsvarsevner over hele Europa for å forsvare oss mot nye trusler,” sa hun.
Globale og økonomiske utfordringer for samarbeidet
Clinton la også vekt på at det fremdeles hersker uenighet mellom USA og flere av de europeiske landene på en rekke enkeltsaker. Her nevnte hun blant annet torsdagens FN-avstemming der Palestina til slutt fikk oppgradert status til en observatørstat, dog uten stemmerett. USA var en av landene som stemte imot.
Utenriksministeren la også vekt på USA og de europeiske landenes forhold til Russland. Hun understreket at Russlands standpunkt når det gjelder Syria, rakettskjoldet, NATO-utvidelse og menneskerettigheter er problematisk.
I en mer positiv tone snakket hun om at det samtidig eksisterer flere områder for transatlantisk samarbeid. Hun trakk her fram en felles innsats for å fremme demokrati i Nord-Afrika og Midtøsten, samarbeid for å forbedre klimaendringer, samtidig som lands forhold til nye verdensmakter bør få økt fokus.
(Innlegget fortsetter under bildet)
Clinton gjorde et poeng av at det økonomiske samarbeidet er vel så viktig som det militære, ettersom mye avhenger av den økonomiske styrken til USA og Europa.
”Dersom vi vil styrke våre økonomiske bånd, må vi bygge et sterkere økonomisk grunnlag hjemme, og i USA betyr dette tøffe politiske valg.”
I Europa må Euro-krisen løses, og Clinton sa at situasjonen nå beveger seg i riktig retning, både i Hellas, Irland og Portugal.
”Den europeiske økonomiske krisen er et europeisk problem som krever europeiske løsninger (…) det er viktig for den globale økonomien at europeiske ledere beveger seg mot en politikk som fremmer troverdig og bærekraftig vekst samt flere arbeidsplasser,” sa Clinton.
Hun la også vekt på at selv om Europa er USAs viktigste handelspartner, så er det mye som kan forbedres, og da spesielt de ulike handelsbarrierene.
Det fremtidige forholdet mellom de to aktørene
Clinton understreket at USA støtter den fremtidige utvidelsen og fordypningen av EU-samarbeidet. Videre tok hun fatt på de demokratiske utfordringene i enkelte deler av Europa og Eurasia, og da spesielt i Ukraina og Hviterussland. Hun applauderte samtidig Georgia for landets første fredelige, demokratiske maktskifte.
”Fra Øst-Europa til Balkan og til Kaukasus må USA og EU fortsette å fremme sivilsamfunnet, støtte demokratiske reformer, samt promotere toleranse mellom og innen de ulike samfunnene,” sa Clinton.
Samarbeidet og veien fremover
”Verdiene og prinsippene som har vært rotfestet i partnerskapet vårt er under videreutvikling. … Selv når vi har vært uenige har dette grunnlaget stått fast,” sa Clinton.
Hun hevdet at de siste fire årene har fungert som en påminnelse om det gode forholdet USA og Europa tidligere har hatt, og at perioden sett under ett representerer en tilbakevending til de felles verdiene de to aktørene holder høyt, slik som demokrati og menneskerettigheter. «Det er på grunn av disse felles verdiene vi kan akseptere og se bort fra våre ulikheter,» fortsatte hun.
”If you want to go fast, go alone. If you want to go far, go together”, sa Clinton, et uttrykk hun mener beskriver det transatlantiske forholdet over tid.
”Vi har kommet langt sammen, og nå har vi to nye oppgaver foran oss. Vi må fortsette arbeidet for å fremme våre felles interesser og verdier globalt, samtidig som vi må gjenopprette noe av vår styrke på hjemmefronten. Om vi arbeider sammen er jeg overbevist om at partnerskapet vil vedvare, blomstre og vokse seg sterkere.»
Etter talen forlot Clinton rommet like raskt som hun ankom. Hun trer av som Obamas utenriksminister på nyåret, og spekulasjonene om fremtidsplanene hennes har pågått lengre enn spekulasjonene om hvem som tar over utenriksposten. FN-ambassadør Susan Rice og Massachusetts-senator John Kerry er to av favorittene.
