WASHINGTON, D.C.: For å oppleve valgdagen fra begge sider prøvde vi oss som frivillige for Obamakampanjen, før vi senere tok turen til en republikansk valgvake i D.C.
Innlegget er skrevet av Magnus Bergøy og Heidi Waage Rasmussen, som er praktikanter for AmerikanskPolitikk.no høsten 2012.
Stemmesanking i vippestaten Virginia
Turen gikk først til Virginia, og vi møtte opp på en av Obamakampanjens lokaler. Vi mottok klistremerker og flyere og fikk beskjed om å gå ut for å overbevise velgere om at Obama var den beste kandidaten. De fleste menneskene vi møtte hadde allerede stemt eller bestemt seg, men det var fremdeles noen som ønsket informasjon før de tok turen til valglokalene.
Etter en times tid dro vi tilbake til det hektiske Arlingtonkontoret. Der møtte vi frivillige fra hele Europa, både svensker, briter, nordmenn og finner.
Neste oppgave gikk ut på å banke på dørene til ubestemte velgere. Med godt mot pakket vi flyerne og tok fatt på oppgaven. Men det skulle vise seg å bli mer utfordrende enn vi hadde forventet. ”NEI, kom dere ut!”, var den klare beskjeden fra en kvinne i resepsjonen i en av bygningene vi prøvde oss i. ”Vi har fått nok av disse kampanjene og valget, og vil ikke ha flere klager fra de som bor her,” sa hun.
Tilbake på kontoret snakket vi litt med de frivillige, og om hvordan de har organisert arbeidet for kampanjen. Vi blir fortalt at de har brukt kvelder og helger helt siden begynnelsen av september på å skaffe seg oversikt over velgerne i området.
De ga oss deretter lister over de ulike beboerne, og vi fikk også opplyst hvilke dører vi skulle holde oss unna.
Etter fire timer i Arlington sa vi oss fornøyde med arbeidet. Vi hadde klart å overbevise noen om å komme seg til valglokalene før de stengte, og følte at vi i det minste hadde fått gjort noe positivt.
Neste punkt på programmet var å finne et sted hvor vi kunne følge valgnatten sammen med unge republikanere.
– USA, USA, USA
Etter tips fra en professor ved American Univeristy gikk turen til ”George”, i den konservative bydelen Georgetown, her i Washington. Her hadde mange unge republikanere møtt opp for å få med seg valgresultatene sammen med likesinnede.
Stemning var svært god, og lydnivået øredøvende, kort tid etter at baren begynte å slippe inn gjester. I motsetning til de andre arrangementene vi har deltatt på i løpet av valgkampen skilte vi oss her kraftig ut fra de andre fremmøtte, som for anledningen hadde tatt på seg finstasen. Stemningen var på topp blant de fremmøtte, og Magnus hadde rukket å få kjeft for manglende entusiasme og patriotisme allerede før de første valglokalene hadde stengt.
Da Romney vant Alabama stod applausen i taket, og få brydde seg om at Obama tok Pennsylvania og lå overraskende godt an i vippestater som Virginia og Florida. ”USA, USA, USA”, lød den spontane reaksjonen fra gjestene på ”George”, og det tok heller ikke lang tid før Lynyrd Skynyrds ”Sweet Home Alabama” runget i lokalet.
De som ønsket å høre Anderson Coopers analyser av resultatene, hadde havnet på feil sted. Det utviklet seg tidlig mer i retning av en skikkelig fyllefest, med folk som stod på bord med amerikanske flagg i hendene. Dette la også premissene for hvordan reaksjonen ble da de avgjørende tallene begynte å komme inn.
Tidlig kveld
Kvelden hadde nok allerede passert sitt klimaks da CNN kom med sin prosjekterte Obama-seier allerede før midnatt. Dette var også merkbart på gjestene, som forlot lokalet én etter én kort tid etter.
En som derimot ble igjen var Blake Galeazzi fra California. ”Jeg var i grunnen forberedt på at Obama kom til å vinne dette, men jeg ble overrasket over hvor klar seieren var,” sukket den skuffede studenten. ”Jeg hadde ikke troen på at vi skulle ta Ohio, men jeg hadde forventet at Romney ville få seieren i stater som Virginia og Florida.”
Galeazzi tok tapet med fatning. ”Vi overlever i fire år til. I motsetning til hva noen av vennene mine har truet med, så har jeg ikke tenkt å flytte til Europa etter dette.”
”Partiet må bevege seg mer mot sentrum, og fokusere på å involvere immigranter dersom vi skal vinne i 2016,” fortsatte han. Galeazzi mente også at republikanerne burde vurdere å fokusere mer på frivillighetsarbeid under den neste valgkampen. Til tross for nederlaget tok han turen videre til Det hvite hus, og han var klar på at dette ikke var verdens undergang.
Vi valgte å utsette turen til presidentboligen til etter ar de to kandidatene hadde holdt sine taler. Det viste seg at svært få brydde seg særlig om disse talene, og da Obama i halv to-tiden gikk på talerstolen i Chicago, hadde de fleste forlatt ”George”.
En av de som ble sittende igjen forklarte oss hvorfor en Obamaseier var så ille. ”Jeg har stablet mitt eget selskap på beina, og jeg har klart å holde liv i det gjennom denne vanskelige tiden. Med fire nye Obama-år må jeg derimot sannsynligvis kutte i både antall ansatte og i investeringer. Dette er ikke bra for noen,” forklarte mannen som ikke ønsket navnet sitt på trykk.
Etter en lang dag vendte vi hjemover. Med innblikk i både hvordan kampanjevirksomhet på grasrotnivå fungerer, og en republikansk valgvake rikere, var dette en dag vi sent kommer til å glemme. Desperasjonen hos de frivillige i jakten på de siste stemmene skilte seg fra den sikkerheten vi observerte blant de fremmøtte republikanerne på baren ”George”.
Dagen derpå har lettelsen bredt seg blant de fleste studentene på American University, og Washington, D.C. kan endelig gå tilbake til normalen igjen etter en lang og altomfattende valgkamp.
Men Washington er fortsatt splittet. Demokratene kontrollerer fortsatt Det hvite hus og Senatet, mens republikanerne har flertallet i Representantenes hus. Amerikanerne har på mange måter stemt på status quo, men nå må det samarbeides på tvers av partigrensene.
Magnus Bergøy og Heidi Waage Rasmussen er praktikanter for AmerikanskPolitikk.no høsten 2012.
