Mer

    Panelet om den andre debatten

    Vi stiller norske USA-eksperter aktu­elle spørsmål, og her får du sva­rene. Denne gangen: Hvem vant den andre presidentdebatten, og hva kommer du til å huske?

    Bakgrunn: Tirsdag gikk den andre og nest siste presidentdebatten av stabelen på Hofstra University i Hempstead, New York. Debatten var en såkalt town hall – et folkemøte – med 82 ubestemte velgere fra Nassau County.

    Spørsmål til panelet: Hvem «vant», og hva kommer du til å huske fra den andre debatten mellom Obama og Romney?

    Illust­ra­sjon av Renate Ton­stad Flaten / AmerikanskPolitikk.no.

    Anders Romar­heim, forsker ved Insti­tutt for for­svars­stu­dier:

    «Obama vant debatten. Han hadde en sikrere stil enn Romney og dominerte scenen i større grad.

    I tllegg blandet Romney fakta på scenen og ble fact-checket på direkten av Candy Crowley. Det tar seg lite ut når moderatoren har bedre oversikt enn kandidaten. Han tapte på utenrikspolitikken.

    Vil også huske hanekampen de hadde face-to-face ute på gulvet, som jeg vil si Obama vant. Videre applauderte publikum da Obama var morsom på Romneys bekostning og spøkte med hans gigantiske pensjon.

    Obama var god, Romney var ikke dårlig, men passer trolig bedre i andre mindre folkelige formater. Begge hadde litt å gå på med tanke på å virkelig engasjere seg med folk, men det var vel kun å forvente. Obama var i «campaign stomp speech» modus, som han behersker bedre enn stilisert podiumsdebatt.

    Noe av Obamas knepne seier skyldes at forventningene var langt lavere denne gangen. Seieren stagget Romneys momentum, men vil trolig ikke gi all verdens utslag på meningsmålingene. Det var helt vesentlig å få utvisket det blasse inntrykket Obama ga i første debatt. Bidens bajaseri hjalp også til med det. Romney trenger en skikkelig seier på mandag for å komme ajour også på delstatsnivå, der Obama fortsatt leder.»


    Hall­vard Notaker, historiker, Universitetet i Oslo:

    “Som i visepresidentdebatten lyktes antakelig begge først og fremst i å mobilisere sine egne. Men Obama fikk i tillegg begynt å rette opp inntrykket av å være uinteressert, nærmest uforberedt på fire nye år.

    Og som alltid er det etter debatten at slaget står – det er i løpet av de neste dagene at inntrykket fester seg i offentligheten av hva som ‘egentlig’ skjedde.

    Der tror jeg Obama gav seg selv en fordel – de store snakkisene går stort sett på Romneys bekostning. Klippene som vil bli spilt om igjen på TV og lenket i sosiale medier, blir gjerne vittige one-linere (Obama hadde de beste, for eksempel om Romneys pensjon) og formuleringer som mer eller mindre fortjent hausses opp som tabber eller faktafeil (feks Romney om Libya eller om ‘women in binders’).

    Enkeltøyeblikket som sitter best hos meg er da Obama nærmest gav Romney kjeft og kalte hans Libya-anklager for støtende. Høyt spill, ikke minst fordi hele Libya-saken fortsatt har uavklarte elementer.

    Men: Selv om Obama fikk mest ut av nattens debatt, gjorde han ikke opp for det Romney vant sist.»


    Anders Tvegård, NRKs USA-korrespondent:

    «Obama var på ballen igjen og tilhengerne hans mener nok at forventningene ble innfridd. Det var en ‘helt ny’ Obama enn vi så i Denver. Romney hadde også energi og solid framføring med klare poenger, som tilfredsstiller basen.

    De uavhengige velgerne er ikke nødvendigvis blitt klokere.

    Jeg kommer til å huske det som virker som et strategiskifte: Obama går etter Romney som person og anklager ham, så ofte han kan, for å lyve. Presidenten kom heller ikke denne gang med konkrete tanker for de neste fire åra.

    Debatten bød ellers på minneverdige øyeblikk med verbal duell tett på hverandre og det kan fort bli en YouTubehit med dama som måtte hente fram huskelappen ;-)

    En annen bemerkning er at kvinnene har vært beste debattledere til nå!»


    Jan Arild Snoen, kom­men­tator for Minerva:

    “Obama vant knapt, men det dreier seg mer om at han flater ut og ikke mister flere velgere enn at han vinner tilbake de han tapte i den første debatten.

    Det jeg husker best er blikket Romney sendte Obama da han utfordret ham på hva han hadde sagt om Benghazi-raidet, og at Candy Crowley påpekte at Obama hadde rett (Snoen har skrevet mer om debatten hos Minerva).»


    Hilde Eliassen Restad, første­ama­nu­ensis ved Bjørknes Høy­skole og bidrags­yter på AmerikanskPolitikk.no:

    “Obama gjorde det mye bedre enn forrige gang, og fordi Obama var mer på hugget fikk han også Romney til å vakle litt mer. Romney ble for eksempel filleristet ganske godt da han forsøkte seg på enda et angrep på Obamas reaksjon på angrepene mot amerikanske diplomater i Libya. Her slo Obama kraftig tilbake, og fikk hjelp av ordstyrer Candy Crowley (CNN) som ga Obama rett i et viktig faktum (nemlig at Obama hadde kalt angrepet for «acts of terror» tidlig i prosessen, noe høyresiden har hengt seg opp i). Romney så ganske rystet ut etter dette (Restad har skrevet mer om debatten her).


    Steinar Solås Suvatne, bidrags­yter på AmerikanskPolitikk.no:

    “Jeg syntes det var jevnere enn norske media gir inntrykk av i dag – men Barack Obama vant. Denne gangen var presidenten tydeligere og langt mer offensiv enn ved forrige veiskille. Det kan nesten virke som om Obama-kampanjen undervurderte Mitt Romney i forkant av den første debatten. Den feilen gjorde de ikke denne gangen.

    Det er oppstandelsen av ‘kandidaten Obama’ jeg vil huske best fra denne debatten. Sett fra Norge virker det som om Obama har vært for opptatt av å være president-aktig de siste ukene, og han har ikke villet senke seg til å ‘bare’ være én av to presidentkandidater. Alle som fulgte grundig med i 2008 vet at kandidaten Obama har langt mer å fare med enn presidenten Obama.»


    Leif Knutsen, konsultent og bidragsyter på AmerikanskPolitikk.no:

    «Obama. Han beviste at han ikke lot seg kue av Romney slik inntrykket ble ved siste møte, samtidig som han holdt seg for god til Bidens teatralske tendenser. Romney nådde ikke opp mot denne utgaven av Obama. Han var defensiv, improviserte der han ikke burde, og verst av alt: fremsto som sytete da han klagde sin nød til Candy Crowley. Om det skulle være tvil om dette, er det bare å se på republikanernes spin: for eksempel klager en av de beste blant dem – John Podhoretz – at Obama ikke var spesifikk nok om angrepene i Benghazi.

    Det mest interessante i denne debatten var kroppsspråket: hvordan debattantene beveget seg i forhold til hverandre, Crowley, og publikum; og ikke minst hvor de rettet blikket. Dette var en stor seier for Obama, men det gjenstår å se hvilken virkning det har på det som virkelig teller, nemlig hva folk stemmer om noen uker. Jeg undervurderte effekten av Romneys seier i første omgang, så jeg er temmelig åpen om hva vil vil si i meningsmålingene de neste to ukene.»


    Alf Tomas Tøn­nessen, første­ama­nu­ensis ved Høg­skulen i Volda og bidrags­yter på AmerikanskPolitikk.no:

    “Obama vant debatten. Jeg vil huske hans gode sistesvar, hvor han klarte å få fram sin egen tro på personlig ansvar, støtte til the GI Bill og Romneys kommentar om the 47%. Ellers hadde han et par gode one-linere om Romney og Kina og at Romneys pensjon er støtte enn hans egen. Jeg vil også huske konfrontasjonen de hadde om oljepolitikk og Candy Crowleys inngripen i Libya-spørsmålet. Det blir spennende å se hvordan Bob Schieffer vil vektlegge Libya i sine spørsmål i den siste debatten.»


    Svein Melby, senior­forsker ved Insti­tutt for for­svars­stu­dier:

    “Rent debattmessig vant Obama, men sett ut fra perspektivet til de som ikke har bestemt seg endte debatten i uavgjort. Det er vanskelig å se at de to vant avgjørende fremgang hos den velgergruppen som fortsatt sitter på gjerdet. Og begge bidro nok til å fyre opp sine egne, med Obama litt bedre på dette.

    Jeg husker best Romneys distansering fra Bush, og ganske spesielt hvordan han skuslet bort muligheten til å presse Obama på presidentens håndtering av terroraksjonen i Benghazi. Obamas avslutningsreplikk var også et politisk C-moment.»


    Og hva med meg?


    Are Tåg­vold Flaten, USA-korrespondent og redaktør, AmerikanskPolitikk.no:

    “Romney gjorde det best i den første debatten, mens Obama gjorde det best i går kveld. Men Romney var på langt nær så svak som Obama var i den første debatten. Romney leverte en grei opptreden, men han møtte rett og slett en annen utgave av Obama i går kveld.

    Det virket som Obama var mer komfortabel med debattformatet, og som han hadde en bedre forståelse for hvem motstanderen var. I Denver virket han overrasket over mye av det Romney hadde å si. I Hempstead visste han omsider hvem han stod overfor.

    Jeg kommer til å huske stemningen i spinnrommet allerede før debatten var over. Demokratene strømmet inn, mens republikanerne lot vente på seg. Situasjonen var motsatt i Denver, da det var republikanerne som var først ute (jeg har skrevet mer om debatten her).»


    Hva med deg?

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp". Programleder av podkasten "Amerikansk politikk".

    Les også