HEMPSTEAD, NEW YORK: Obama og Romney møttes til sin andre debatt tirsdag kveld. Obama tok andre runde.
Joe Trippi, en demokratisk valgkampstrateg med bred erfaring fra en rekke presidentkampanjer, trippet hvilesløst fram og tilbake ved siden av meg mens jeg ventet på bussen rundt lunsjtider. Vi skulle busses til mediesenteret på Hofstra University, men bussen var forsinket på grunn av presidentens bilkortesje.
Jeg spurte ham om hvor viktig forventningene til de ulike kandidatene egentlig er foran kveldens debatt. “Forventninger betyr ingen ting! De betyr ingenting!» utrbryter han, lett irritert. «Tror du de 67 millioner amerikanerne som så den første debatten brydde seg noe om forventninger da presidenten dreit seg ut?”
Uansett hva Trippi måtte mene om saken, så tjente Romney på at Obama ble ansett som favoritten foran den første debatten. Obama ble også ansett som favoritten før debatten i New York, men med mindre margin.
Tre kvarter før debatten begynte viste bettingmarkedet Intrade, der folk kan sette penger på ulike utfall, at sannsynligheten for en Obamaseier lå på 60 %, mens sannsynligheten for en Romneyseier lå på 46 %. Markedet trodde mer på Obama hele veien, men det beveget seg fram og tilbake under debatten. Det ble etterhvert meget tydelig at gamblerne mente Obama hadde gjort det best. Ved slutten av debatten var tallene 94,5 % for Obama, og 9 % for Romney.
Meningsmålinger fra både CNN og CBS publisert like etter debatten viste at det flertallet mente Obama gjorde det best, selv om feilmarginene peker i retning av noe som ligner uavgjort.
Så hvorfor trakk Obama det lengste strået?
Det var kort og godt en annen Obama som møtte opp på folkemøtet i Hempstead, enn det var som møtte opp i Denver 3. oktober.
Det virket som han var mer komfortabel med debattformatet, og som han hadde en bedre forståelse for hvem motstanderen var. I Denver virket han overrasket over mye av det Romney hadde å si. I Hempstead visste han omsider hvem han stod overfor.
Utfallet var tydelig mer enn fem minutter før debatten var ferdig.
Demokratene strømmet inn i det såkalte spinnområdet for å fortelle pressen hvorfor Obama vant. Situasjonen var en helt annen i Denver, da det var republikanerne som var først ute. Et tidlig tegn på hvem som satt med den beste følelsen i det debatten nærmet seg slutten.
Republikanerne sa selvsagt at Romney vant, men tonen var ikke den samme som den jeg sporet hos demokratene.
New York-senator Chuck Schumer (D) mente Obama «dominerte», og at debatten bød på mange «ikoniske øyeblikk.» Jim Messina, Obamas valgkampmanager, mente Obama «avslørte» hvem Romney egentlig er. Massachusetts-guvernøren Deval Patrick (D) gjorde på sin side et poeng av at Romney sliter med å fortelle velgerne hvem han er, fordi han har tatt avstand fra så mye han stod for tidligere. Patrick tenkte her på Romneys helsereform fra Massachusetts, og gjentok følgende linje flere ganger: «Han distanserer seg fra det han har stått for tidligere.»
Stuart Stevens, en av Romneys ledende strateger, valgte å fokusere på veien framover. «Vi har visst at det kom til å bli jevnt hele veien,» sa han. Endret debatten noe? «Flere folk så og hørte Romney, og det er alltid bra.» Louisiana-guvernør Bobby Jindal (R) var på sin side klinkende klar på at Romney vant, og at «momentumet fortsatt er på hans side.» Ed Gillespie, en annen Romneystrateg, mente det var tydelig at «presidenten endret stilen sin,» men at det er opp til folket som så på å avgjøre hvor effektivt det var.
Neste debatt går av stabelen i Boca Raton førstkommende mandag, og temaet er utenrikspolitikk. Jeg tar turen til vippestaten Florida om noen timer.
Innlegget er også publisert på TV2s USA-blogg, som du finner her.
