Vi stiller norske USA-eksperter aktuelle spørsmål, og her får du svarene. Denne gangen: Kommer debatten til å endre noe?
Bakgrunn: Onsdag kveld (03.00 natt til torsdag norsk tid) er det duket for den første av tre TV-sendte presidentdebatter mellom president Barack Obama og utfordreren Mitt Romney. AmerikanskPolitikk.no er på plass i Denver, Colorado, og LIVE-bloggen vår finner du her.
Spørsmål til panelet: Tror du debatten kommer til å endre dynamikken i valgkampen? Hvorfor, hvorfor ikke?
Illustrasjon av Renate Tonstad Flaten / AmerikanskPolitikk.no.
Hallvard Notaker, frilanser og ph.d i historie:
“Debatten kan ikke endre hovedbetingelsene for valgkampen, nemlig den økonomiske situasjonen og velgernes etablerte hovedinntrykk av de to kandidatene. Men den kan bidra til å skyve den ene eller andre kandidaten lenger over på det Jeffrey Alexander kaller skyggesiden eller solsiden av gaten, altså over i de nå ganske godt etablerte helte- eller skurkebildene som de to veksler mellom. Selve gaten får de ikke gjort noe med, heller ikke innholdet i disse bildene. Men de kan påvirke hvem som får ha hvilken rolle i den offentlige debatten.
Jeg tror Romney er proff nok til å gjøre en bedre figur i debatten enn hittil i valgkampen, slik at han får spille mer av den positive rollen i dagene som følger. Men det vi har sett av ham hittil, tyder ikke på at han har politisk talent til å feie Obama helt over på skyggesiden.»
Jan Arild Snoen, kommentator for Minerva:
“Romney trenger å endre dynamikken, men det er usikkert om han får det til. Han er ikke langt etter, men sliter veldig med å vinne over de siste prosentene.
Romney har langt ferskere debatterfaring enn Obama, som i tillegg er en betydelig dårligere debattant enn han er taler. Romney har også fordelen av at meningsmålingene viser at nesten to av tre forventer at Obama skal vinne debattene. På minussiden er det et faktum at målingene viser at folk liker Obama bedre som person enn Romney.
Romney bør formulere sitt budskap rundt spørsmålet om de som ser på har det bedre nå enn for fire år siden. Obama kan riktignok skylde på Bush, men dette er likevel republikanernes mest potente våpen mot den sittende presidenten.»
Anders Tvegård, NRKs USA-korrespondent:
«Dette er Romneys sjanse til å komme på banen igjen. Den første av tre presidentdueller har som regel størst publikum og Romney trenger medvind etter tunge uker. Klarer han å få fram tvil om Obamas økonomiske linje, kan det endre dynamikken. Forventningene er skyhøye og mest står på spill for Romney. Obama, som ser ut til å ha litt høyere oppslutning i vippestatene, må «bare» klare seg gjennom de 90 minuttene uten større tabber. Tror likevel kampanjene, alt fra grasrotengasjement til fjernsynsreklame, er det som former velgernes oppfatning. Akkurat nå ser det ut til at de to kandidatene kjemper om en liten gruppe uavhengige velgere, og vinner Romney ordskiftet, kan det bli en enda jevnere og uforutsigbar kamp de neste fem ukene.»
Elin Sørsdahl, TV2s USA-korrespondent:
«Jeg tror absolutt debatten vil endre valgkampen. Dette er et avgjørende øyeblikk for Mitt Romney. Hans viktigste 90 mn til nå i valgkampen. Kanskje vil vi se en ny og aggressiv Romney. Det er hans eneste sjanse. Men ikke for offensiv, velgerne skal fortsatt sitte igjen med inntrykket at dette er en fyr de vil ta en øl med. Mange velgere vil engasjere seg i valgkampen først nå. Obama kan heller ikke lene seg tilbake. Økonomien er ikke noe å skryte av. Valgkampen vil hardne til (enda mer) etter debatten.»
Alf Ole Ask, Aftenpostens USA-korrespondent:
«Gallup har laget en rapport som viser at det egentlig bare er ved to anledninger siden 1960 at debattene virkelig har hatt stor eller avgjørende betydning. Så det er mulig, men neppe sannsynlig. Da må en av de to kandidatene gjøre en skikkelig brøler. Dette er to meget drevne debattanter. Det mest sannsynlige er at de holder seg til sine ‘talking points’ og at debatten blir kjedelig.
Men, det er mennesker vi snakker om. Alt kan skje i en valgkamp. Det er vel en måned til valget – jeg tror dette kommer til å bli et jevnt oppgjør og en spennende valgnatt i november.»
George Gooding, president av Monticello Society:
“Mitt Romney er nødt til å senke Obama i den første debatten, spesielt siden media og Obamas kampanje har presset opp forventningene til hans prestasjoner. Hvis Romney møter forventningene, vil valgkampen spisse seg til mer og det vil bli større forventninger til Obama i neste runde. Dersom Romney ikke møter de høye forventningene, kan man antageligvis forvente at mange kommentatorer mener Romney er ferdig. Media generelt vil nok være uvanlig snille mot Romney nå i første runde for å få en mer spennende valgkamp og bygge opp til neste debatt og videre dekning.»
Leif Knutsen, konsultent og skribent. Har fulgt amerikansk politikk siden 1976, da Carter slo Ford:
«Ja, jeg tror det. Debatten vil trekke Romneys oppmerksomhet mot midten i det politiske spektrum. Han vil fremme kompetanse og beslutningsdyktighet i kontrast til Obamas teknokratiske tendenser. Det er her kampen om vippevelgerne begynner for alvor, selv om jeg tror det allerede er for sent.
Begge presidentkandidatene har stor intellektuell kapasitet, utpregede lederevner, og evnen til å snakke for seg, men en stor forskjell er denne: Obama tenker strategier, Romney tenker transaksjoner.
Obamas valgkamper har alle vært preget av ‘the long game’, forståelsen av at hele spillet dreier seg om å avslutte riktig. Han har valgt tid og sted til å legge inn ulike ressurser, har bevart roen i alle situasjoner og har holdt seg til strategien selv i motgang, selv når rådgivere har vært nær panikk.
Romney er vant til å kjempe frem sin vilje ved å gå inn i hver situasjon for å vinne. Som forretningsmann og guvernør utmerket han seg ved å løse det ene vanskelige problemet etter det andre gjennom kreativitet, maktmidler, og ren stahet.
For Obama er debattserien dermed en del av en lengre kjede begivenheter som først og fremst skal gi uttelling ved valgurnene 6.november. Det store spørsmålet vil være om han defensivt vil holde på forspranget han har i meningsmålingene, eller om han vil benytte anledningen til å drive valgkamp på vegne av andre kandidater fra hans parti. Jeg tror han vil gå den veien ved å fremme demokratenes partiprogram, for dermed å gi stafettpinnen til lokale valgkrefter. Dette vil ta to former: han vil kjøre opp en narrativ som andre kan ta med seg, og han vil forsøke å oppmuntre dem.
Sannsynligvis har Romney det for seg at denne og debattene i Hempstead (16. oktober) og Boca Raton (22. oktober) har muligheten til å være vendepunktet i en temmelig ineffektiv kampanje så langt. Hadde Romney stilt mot en annen kandidat, kunne han forsøkt å fremkalle irritasjon hos den andre, men Obama har vist seg uberørlig. Men ettersom antall ubestemte velger minker, vil en seier i disse debattene innebære at han må overtale Obamasympatisører til å ombestemme seg. Jeg tror han vil gjøre det ved å påpeke alt det Obama ikke har utrettet og overbevise velgere at han er mer handlekraftig.
Gitt denne situasjonen er nok begge fornøyde med at debatten i Denver er begrenset til innenrikspolitiske emner, at de har fått spørsmålene i forveien, og at den sindige Jim Lehrer modererer. Dette blir Obamas anledning til å vise at han har en plan som gir grunn til tillit (og kanskje håp), og Romney muligheten til å vise at han har en bedre plan. Spørsmålet for dem begge blir hvorvidt de kan holde en konstruktiv, oppbyggelig tone der de fremmer sine egne synspunkter som bedre, eller om de synes det ville være bedre å så tvil om motparten.
Jeg tror at argumentene i stor grad vil dreie seg om fakta: hva som er blitt bedre, hva som ikke er det, hva analysene virker, osv. Factcheckerne kommer til å ha en travel kveld.»
Hilde Eliassen Restad, førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole og bidragsyter på AmerikanskPolitikk.no:
“Jeg tror ikke debatten i seg selv kan endre dynamikken i valgkampen, med mindre en av de to kandidatene begår en brøler av historiske proporsjoner (jf. Ford og hans uttalelse om at Sovjetunionen ikke dominerte Øst-Europa i 1976). Derimot kan en godt levert forestilling av Romney *i kombinasjon* med skuffende arbeidsplassstatistikk fredag kanskje gjøre det. Dette er jo dagen da Bureau of Labor Statistics annonserer hvor mange arbeidsplasser som ble skapt i september, og da spiller vi forventnings-spillet: er det mer eller mindre enn forventet? Så det *finnes* en sjanse for at dynamikken i valgkampen er endret innen fredag, men jeg tror ikke dette forårsakes av debatten alene.»