Etter Mitt Romneys dårlige uke vil mange ha det til at presidentvalgkampen allerede er avgjort. De undervurder muligens alle de ulike faktorene som er i spill i denne valgkampen. AmerikanskPolitikk.no har laget en oversikt over de viktigste faktorene som kan påvirke utfallet 6. november:

OBAMA
Valgmannskartet
Vippestater
Personlighet
Utenriks- og sikkerhetspolitikk
Basen: kvinner, minoriteter og homofile

ROMNEY
Pengeinnsamling
Super PACs
Dårlige økonomiske tall
Ann Romney, Paul Ryan og andre støttespillere
Hvite menn og verdikonservative kristne
Obamacare og Dodd-Frank

Faktorer som kan avgjøre valget

President Barack Obama

Obama i Davenport, Iowa i august. Foto: Are Tågvold Flaten / AmerikanskPolitikk.no.

Valgmannskartet. En amerikansk presidentkandidat vinner valget med å oppnå størst andel av de 538 stemmene i valgmannskollegiet. Disse stemmene er fordelt på bakgrunn av delstatenes befolkning, noe som betyr at det å vinne i California (55 stemmer) teller mer enn å vinne Nebraska (5 stemmer). Likevel kan en liten delstat være viktig dersom det dreier seg om en vippestat (se under). Siden partiidentifikasjonen er sterk i USA er valget i realiteten allerede avgjort i 4/5 av delstatene. I følge prognosene har Obama foreløpig en enklere vei til seier ettersom han må vinne færre av de delstatene som ikke enda er avgjort, for å nå den magiske grensen på 270 valgmannsstemmer. Foreløpige målinger tyder på at Obama mer eller mindre har sikret 237 stemmer mot Romneys 206 stemmer (det kjempes dermed om 95 valgmannsstemmer):

New York Times lar oss også prøve ut ulike alternativer: Hva hvis Obama vinner Ohio, mens Romney vinner Florida?

Vippestater. Delstatene som enda ikke lener sterkt i favør av en av kandidatene blir kalt vippestater (‘swing states’). Disse er markert i gult på karter overfor. Kategoriseringen varierer, men ved årets valg er Colorado (9 valgmannsstemmer), Florida (29), Iowa (6), Nevada (6), New Hampshire (4), North Carolina (15), Ohio (18), Virginia (13) og Wisconsin (10) betegnet som vippestater. I det siste har Obama opparbeidet seg en svak ledelse i flere av disse, blant annet i de uhyre viktige delstatene Ohio og Florida, som med sine 18 og 29 valgmannsstemmer kan bestemme utfallet av valget. Du finner alltid et oppdatert snitt av de nasjonale målingene på forsiden vår, mens det i sidemenyen på forsiden ligger oppdaterte tall for de tre jevneste vippestatene.

Personlighet. Mange påstår at amerikanske valg ofte blir avgjort på bakgrunn av hvem velgerne best kan identifisere seg med på et personlig nivå. Hvem vil du helst ta en øl med?

Illustrasjon: Are Tågvold Flaten / AmerikanskPolitikk.no.

På slike meningsmålinger har Obama lenge oppnådd markant bedre resultater enn Romney, noe som kan hjelpe ham til gjenvalg på tross av den dårlige økonomiske situasjonen i USA. Obama-kampanjen har forsøkt å ytterligere utnytte disse resultatene ved å så tvil om rikingen Romneys forståelse for ”vanlige folks bekymringer.” For å sette det på spissen er Romney her muligens noe hemmet av at han er mormon, og at han ikke drikker alkohol (”hvem vil du helst ta en øl med…?”) En stor andel amerikanere er også skeptiske til denne trosretningen, selv om det ikke snakkes så veldig høyt om det.

Utenriks- og sikkerhetspolitikk. For første gang på lenge er det demokratene som vil snakke om utenriks- og sikkerhetspolitikk, noe som til vanlig er et sterkt GOP-kort.

(Official White House Photo by Pete Souza).

Under Obamas ledelse har USA trukket seg ut av Irak, eliminert flere av al-Qaeda sine toppledere (inkludert Osama bin Laden), og utført en suksessfull inntreden i Libya-konflikten. Romney og Paul Ryan har derimot ingen betydelig utenrikspolitisk erfaring, og Romney har allerede kommet med flere uheldige uttalelser på dette området. Følg likevel med på USAs forhold til Israel og demonstrasjoner i Midtøsten, som kan gjøre Obama mer sårbar på dette feltet.

Michelle Obama, Bill Clinton og the Bidens. En presidentkandidat er avhengig av gode støttespillere som kan reise rundt å tale kandidatens sak. Demokratene vil i høst trolig bruke to ”surrogates” spesielt mye, nemlig tidligere president Bill Clinton og førstedame Michelle Obama. Clinton og fru Obama er svært populære blant velgerne og kan dermed selge Obamas bragder bedre enn presidenten selv. Visepresident Joe Biden og kona Jill vil også bidra slik at kampanjen treffer flest mulig vippestatsvelgere før 6. november.

Basen: kvinner, minoriteter og homofile. Obama satser tungt på at mange velgere fra disse tre gruppene skal støtte ham ved valget.

Detalj fra en Newsweek-forside i midten av mai.

Spesielt latinamerikanske velgere kan bli viktige for Obama i enkelte av vippestatene (Her ser du PBS sin oversikt over latinamerikanske velgere sin andel av antall stemmeberettigede). Obama kan vise til konkrete tiltak for hver gruppe: Obama og demokratene har forsøkt å plassere seg som forkjempere for kvinners rettigheter ved å forsvare organisasjoner som Planned Parenthood og ved å kreve at prevensjon skal bli dekket av forsikringsselskaper. Videre skrev nylig Obama under en ”executive order” som gir bortimot to millioner ulovlige innvandrere rett til å søke om arbeidstillatelse og dermed oppholde seg lovlig i USA. Obama er også den første sittende presidenten som åpenlyst har støttet homofilt ekteskap. Sist, men ikke minst, avviklet Obama ”Don’t Ask, don’t tell”, og gav dermed homofile soldater muligheten til å være åpne om sin legning mens de tjenestegjør i militæret.

Mitt Romney

Mitt Romney i Ames, Iowa i slutten av desember 2011. Foto: Are Tågvold Flaten / AmerikanskPolitikk.no.

Pengeinnsamling. Romney ble noe svekket av den lange primærvalgkampen, men reiste seg og samlet inn mer penger enn Obama tre måneder på rad i sommer, samtidig som kampanjen har brukt mindre penger enn presidenten. I slutten av juli satt Romney med 197,1 millioner dollar på bok, mot Obamas 131,2 millioner dollar. Dette forspranget kan minske i innspurten ettersom Obama reverserte trenden og samlet inn mest i august. Men selv det å holde tritt med presidenten er en betydelig forbedring fra 2008, da McCain ble knust av Obama på innsamling. Det at Romney har mer på bok kan også vise seg å være livsviktig når man er på oppløpet i valgkampen. New York Times har en informativ oversikt over pengeinnsamlingen i valgkampen, og i sidemenyen på hovedsiden vår ser du hvor mye Obama og Romney har på bok (ved utgangen av juli. Oppdateres 20. september).

Super PACs. I 2010 opphevet amerikansk høyesterett en lov som begrenset politisk reklame i valgkampen, og summene som utenforstående grupper kunne donere til produksjon av slik reklame. Dommen i Citizens United v. FEC førte til at såkalte Super-PACs sprang opp, organisasjoner som kan bidra med endeløse summer til å promotere saker og kandidater (de har imidlertid ikke lov til å ”koordinere sitt budskap” med kandidatenes kampanjer).

Republikanerne har støtte fra en rekke slike organisasjoner, hvorav de to Super-PACene Restore Our Future (som var avgjørende for Mitt Romney i nominasjonskampen) og American Crossroads GPS har alene brukt i overkant av 120 millioner dollar for å støtte Romney og andre republikanske kandidater. Ettersom organisasjonene og kandidatene ikke har offisielle bånd står Super-PACene friere til å bruke mesteparten av ressursene på å rakke ned på motstanderen. Når man tar med disse tallene i pengeinnsamling ser man at Romney har et solid overtak på Obama, noe som kan bli viktig i høst. For en grundig oversikt over Super-PAC problematikken, se Ingvild Næss Stub sin artikkel i tidskriftet Minerva.

Dårlige økonomiske tall. Høy arbeidsledighet, som et symptom på et dårlig økonomisk klima, er et av Romneys sterkeste kort før valget. Ingen sittende president har vunnet gjenvalg etter Den andre verdenskrig med en arbeidsledighet over 7,2 % (i august lå arbeidsledigheten i USA på 8,1 prosent).

Romney-reklamen spiller på de konservatives «Labor Isn’t Working»-kampanje fra 1979.

Mitt Romney har dermed et sterkt kort mot Obama, og kan argumentere med at det etter fire år er på tide å prøve en ny taktikk, på tross av at presidenten er en likandes kar. Siden det ikke ventes at de økonomiske tallene kommer til å bedre seg nevneverdig i månedene som kommer kan Romney fortsatt sanke mange stemmer her. Det er derimot verdt å verke seg at Obama leder på meningsmålinger som tar for seg hvilke av de to kandidatene folket har mest tiltro til rent økonomisk. Et moment som svekker Romneys argument på dette området er at arbeidsledigheten i en vippestat som Ohio faktisk er lavere nå enn den var da Obama tok over.

Ann Romney, Paul Ryan og andre støttespillere. Det sies at fru Romney er det ”menneskelige ansiktet” til Romney-kampanjen. Vise-presidentkanten Paul Ryan er på sin side polariserende, men populær innad i eget parti. Sammen kan hjelpe Romney som effektive talspersoner i innspurten.

Paul Ryan etter talen til landsmøtet i Tampa 29. august. Foto: Luke Vargas / Political Courier Media.

Andre støttespillere som tidligere guvernør av Minnesota Tim Pawlenty, guvenør av New Jersey Chris Christie og den unge og lovende cubansk-amerikanske senatoren Marco Rubio fra Florida (for å nevne noen) blir også viktige støttespillere for Romney fram til november.

Basen: Hvite menn og verdikonservative kristne. Obama har alltid slitt med å vinne stemmene blant hvite (eldre) menn. Til tross for at Obama oppnådde noe fremgang hos denne gruppen etter det demokratiske landsmøtet, så er dette i hovedsak Romney-støttespillere. Dersom republikaneren kan engasjere denne gruppen, samtidig som han lokker verdikonservative velgere til urnene i november, kan dette bli utslagsgivende. Til tross for at de verdikonservative velgerne gav Romney en noe lunken mottakelse under primærvalgkampen, har de tilsynelatende blitt varmere innstilt overfor den tidligere Massachusetts-guvernøren, og kanskje særlig etter valget av Paul Ryan.

Obamacare og Dodd-Frank. Mange velgere har fortsatt inntrykket av at helsereformen (”Obamacare”) og finansloven Dodd-Frank hindrer økonomisk vekst (to budskap som GOP har kjørt hardt de siste tre årene). Motstand mot reformene førte til et meget sterkt mellomvalg for republikanerne i 2010, og denne oppskriften kan fortsatt vinne mange stemmer også i år. Obama-kampanjen har vist tegn til å klare å selge helsereformen sin noe bedre i det siste, men Romney kan trolig motivere mange kjernevelgere med å snakke om trusler mot individuell frihet og frie markeder fra disse to lovene.

Faktorer som kan avgjøre valget

”Undecideds”: Meningsmålinger tyder på at det nå er små sjanser for drastiske endringer i det amerikanske elektoratet før november: velgere som enda ikke har bestemt seg mellom Obama og Romney utgjør trolig så lite som mellom 3 og 8 prosent av de stemmeberettigede. Dette fører blant annet til at kampanjene vil forsøke å motivere kjernevelgerne sine ytterligere, men det har også ført til en innbitt kamp om å kapre de få sentrumsvelgerne som enda ikke har bestemt seg. Siden de to kandidatene kun ligger noen få prosentpoeng fra hverandre kan disse velgerne utgjøre forskjellen i november.

Debattene. Barack Obama og Mitt Romney skal opp mot hverandre i tre TV-sendte debatter: 3., 16., og 22. oktober. I tillegg møter visepresident Joe Biden kongressmannen Paul Ryan til debatt 11. oktober. I 2008 bygde Obama et momentum etter sterke debatter mot John McCain, noe som viser at disse seansene kan påvirke valgkampens utfall. Det er samtidig en tendens til at viktigheten av debattene tillegges for mye vekt, og lite vil endres dersom ingen taper klart. AmerikanskPolitikk.no kommer til å være til stede på alle debattene med løpende oppdateringer.

Flauser. Romney har begått flere feil (flauser, såkalte ”gaffes”) i valgkampen, noe som tidvis har sendt ham ”off message.” Med en stor flause i september eller oktober, kan det for bli for sent å snu skuta. Med sosiale medier og medias konstante valgkampdekning kan slike tabber bli synliggjort når som helst. Følg med!

Iran/Midtøsten. Til tross for at Iran-saken har fått noe mindre oppmerksomhet enn i vår kan den fort blusse opp igjen og dermed påvirke valget i USA. Det spekuleres i om Benjamin Netanyahu vil prøve å presse Obama så mye som mulig før valget, ettersom han trolig vil ha mindre påvirkningskraft dersom Obama vinner i november. Skulle Iran eller Israel foreta seg noe drastisk før november kan dette gi GOP en åpning til å kritisere Obamas sikkerhetspolitikk, som igjen kan påvirke valgresultatet. Likevel havner denne faktoren noe ned på listen over ting å følge med på fremover.

Enig, uenig? Har jeg oversett noe? Bruk kommentarfeltet nedenfor. En oppdatert utgave av denne teksten vil senere bli publisert under en valgside i hovedmenyen.