Vi stiller norske USA-eksperter aktuelle spørsmål, og her får du svarene. Denne gangen: Hva kommer du til å huske fra det demokratiske landsmøtet i Charlotte, og styrket demokratene sin sak?
Jill Biden med Michelle Obama, vise-president Joe Biden med president Barack Obama etter sistnevntes tale. Foto: Scout Tufankjian for Obama for America.
Bakgrunn: Demokratenes landsmøte i Charlotte (4.-6. september) er unnagjort, og dermed er vi inne i «del to» av høstens valgkamp: Perioden mellom landsmøtene og den første TV-debatten (3. oktober).
Spørsmål til panelet: Hva kommer du til å huske fra det demokratiske landsmøtet i Charlotte, og styrket demokratene sin sak?
Illustrasjon av Renate Tonstad Flaten / AmerikanskPolitikk.no.
Illustrasjon av Renate Tonstad Flaten / AmerikanskPolitikk.no.
Alf Ole Ask, Aftenpostens USA-korrespondent:
“Jeg kommer til å huske eks-kongressdamen Gabrielle Giffords best. Grunnen er personlig. Jeg dekket skytingen i Tucson, kom dit mens blodflekkene ennå var der på asfalten foran kjøpesenteret. Møtte hennes unge intern som trolig reddet livet hennes. Jeg så henne på TV da hun tok avskjed med Kongressen. Men høre henne snakke live var sterkt.
Husk dette var en dame som først var rapportert død og så kom meldingen om at hun overlevde. Jeg husker jeg i taxien ut til flyplassen i New York ringte Aftenposten og fortalte at hun var død. Like etterpå måtte vi gjøre nok en endring før vi gikk i trykken. Hun levde.
Det var mange verbale høydepunkter på dette landsmøtet, selvsagt var Bill Clinton god og holdt kanskje en av de viktigste talene for sitt parti. Begge landsmøter var et gjennombrudd for hispanics – særlig med talen til Marco Rubio hos republikanerne og Julian Castro hos demokratene. Begge fikk taletid i beste sendetid. Dette viser at partiene erkjenner denne gruppens økende politiske viktighet.
Det gjenstår å se om den energien som ble skapt på demokratenes landsmøte vil gjøre forskjell utenfor. En ting er å skape begeistring i velregissert partisammenheng. Noe annet er å begeistre folk som sliter med ledighet og arbeidsløshet. Der ligger demokratenes utfordring. Dette landsmøtet har på kort sikt styrket demokratene – men varer det over helgen – det er det store spørsmålet.
Men resultatet av landsmøtene er synliggjøring av to meget klare alternativer.»
Svein Melby, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier:
“Uten tvil Bill Clintons glitrende argumenatsjon for en sentrumsorientert politikk, og det fornuftige i å gjenvelge Obama. Hadde Obama fulgt opp dette både politisk og stilmessig i sin tale hadde han skaffet seg et godt utgangspunkt for å vinne 6. november, og for å gi seg selv et politisk mandat å regjere ut fra. Men presidenten fulgte ikke godt nok opp. Alt i alt et vellykket nominasjonsmøte, men jeg tviler på at det vil endre særlig på meningsmålingene fremover. Der er arbeidsmarkedstall og veksten i amerikansk økonomi langt viktigere.»
Anders Tvegård, NRKs Washington-korrespondent:
“Bill Clintons tale og responsen til publikum. Han var stjerna under landsmøtet. Husker også Michelle Obamas flotte forsvarstale. Demokratene gjorde en god jobb med å snu budskapet til å handle om et veivalg framfor et valg på presidentens resultater. Registrerte også mangfoldet hos demokratene. Delegatene har fått sin energipille, men, som med republikanerne, nå er det tilbake til vanlig valgkamp. Vil også huske at det tradisjonelle ballongslippet var erstattet med konfetti (trolig fordi Obamas tale ble flyttet innendørs).»
Tove Bjørgaas, NRKs tidligere Washington-korrespondent (2006−2010):
“Jeg kommer til å huske Bill Clintons innstendige oppfordring til velgerne om å huske at ingen president ville klare å reparere økonomien på fire år.
Og James Taylors ‘stol-kommentar.’
Demokratene kom bedre fra sitt landsmøte enn republikanerne.»
George Gooding, president av Monticello Society:
“Det eneste jeg kommer til å huske fra DNC2012 er Clintons episke tale, en tale jeg tror hjalp samle Demokratene rundt presidenten og lot dem føle seg bedre om økonomien. Det kan også hende at Clinton fikk overtalt noen usikre velgere til å gi fornyet tillit til Obama. Dessverre kan dette bli kortvarig, med en stadig sur økonomisk situasjon som ikke blir borte.»
Jan Arild Snoen, kommentator for Minerva:
“Gode taler fra Bill Clinton og Michelle Obama, mer på det jevne fra presidenten selv, men jeg er ikke av blant dem som roser hans retoriske egenskaper høyest til vanlig heller.
Til å være partiet med makten, brukte konventet uvanlig mye tid på å kritisere opposisjonen, men det er naturlig siden utviklingen i økonomien fortsetter å være svak. De første målingene tyder på at dette har vært vellykket, og at demokratene fikk en betydelig større bounce enn republikanerne. Det gjenstår å se om om dette jevner seg ut før den første presidentdebatten. Demokratene har styrket sitt lille forsprang, men valget er på ingen måte avgjort.»
Steinar Ottesen, redaktør av PolitiskeNyheter.no:
«Jeg kommer til å huske den elektriske talen til Bill Clinton. Talen gjorde det president Obama ikke har klart siden 20. januar 2009, nemlig å forklare egen politikk til det amerikanske folk. Uten Bill Clinton ville ikke det demokratiske konventet blitt karakterisert som bedre enn det republikanske landsmøtet fra flere politiske kommentatorer på begge sider av det politiske landskapet. Talen til USAs førstefrue Michelle Obama var bedre enn ektemannens, som holdt en mer «vanlig» tale en vi vanligvis hører fra Barack Obama.
Det demokratiske landsmøtet var hakket bedre enn det republikanske landsmøtet. Tallene viser at presidenten har gått frem noen få prosentpoeng på flere Tracking Polls, men jeg tror debattene vil ha en større innvirking hos velgerne. Den første debatten kan bli en Game Changer for Mitt Romney. Statusen er nok den samme etter landsmøtene: en liten fordel for Obama-kampanjen.»
Og hva med meg?
Are Tågvold Flaten, USA-korrespondent og redaktør, AmerikanskPolitikk.no:
“Etter å ha skrevet masteroppgave om abortsaken i amerikanske presidentvalg kommer jeg foruten Clintons tale til å huske demokratenes overraskende store fokus på abort og prevensjon (før prime time sendetiden). Deler av budskapet gikk langt utover det amerikanere flest støtter, men det ble ikke blåst opp i pressen slik det sannsynligvis ville blitt dersom republikanerne hadde gjort noe lignende (særlig etter Todd Akin-sagaen). Det er vanligvis republikanerne som beskyldes for å fokusere på abort i valgkamptider (for å blidgjøre kristenkonservative velgere/aktivister), men denne høsten er det demokratene som fokuserer på saken for alt den er verdt (for å bedre sin stilling blant kvinnelige velgere).
Demokratene kom bedre ut av det enn republikanerne, selv om det gjenstår å se om de forbedrede meningsmålingene vedvarer. Obama er fortsatt favoritten, og begge leire peker nå framover mot den første TV-debatten.
Twitter: @AreFlaten / @AmPolitikk
Du abonnerer på nyhetsbrevet vårt — Amerikabrevet — ved å klikke her.
