Republikanernes nominasjonsmøte i Tampa, Florida er historie, og panelet tar stilling til følgende spørsmål: Hva kommer du til å huske, og styrket republikanerne sin sak?
Teleprompteren under Paul Ryans tale i Tampa, onsdag kveld. Foto: Luke Vargas / Political Courier Media
Bakgrunn: Det republikanske konventet ble avsluttet i Tampa, Florida torsdag kveld. Tre dager tidligere prøvde panelet vårt å forutse hva som ville huskes i etterkant. På forhånd trakk mange fram den tropiske stormen Isaac og keynote talen til New Jersey-guvernøren Chris Christie. Men det var selvsagt ingen som nevnte Clint Eastwood.
Spørsmål til panelet: Hva kommer du til å huske fra det republikanske konventet i Tampa, og styrket republikanerne sin sak?
Illustrasjon av Renate Tonstad Flaten / AmerikanskPolitikk.no.
Illustrasjon av Renate Tonstad Flaten / AmerikanskPolitikk.no.
Jan Arild Snoen, kommentator for Minerva:
«Den største overraskelsen var Condoleezza Rice. Ikke så mye at hun holdt en god tale, men den meget gode mottakelsen av både henne og talen i salen. Det tyder på en mer utbredt aksept for moderate republikanere enn vi har fått inntrykk av i det siste. Det var også interessant at hun dekket et bredt spektrum, blant annet innvandrings- og skolepolitikk, og ikke bare holdt seg til utenriks- og forsvarspolitikk. Det kan tyde på at hun, på tross av gjentatte forsikringer, har ambisjoner for fremtiden. Condi 2016 kan ha betydelig cross-over appell.
En annen observasjon er det store antallet hispanics i sentrale posisjoner som holdt gode taler: Rubio, Martinez, Cruz, Sandoval m.fl. Denne velgergruppen er ikke for evig og alltid tapt for republikanerne. I det hele tatt la arrangørene seg i selen for å motvirke inntrykket av at partiet domineres av eldre hvite menn.
Republikanerne kom rimelig godt ut av konventet, og kom et stykke på vei i å fortelle hvem Mitt Romney er.»
Anders Tvegård, NRKs Washington-korrespondent:
“Uværet Isaac, Clint Eastwoods merkelige opptreden, kvinnenes taler som var bedre enn dressguttas, og offensive, energiske taler fra Paul Ryan og Mitt Romney. Faktasjekkerne har samtidig fått mye å gjøre etter landsmøtet. Tror republikanerne har blitt mer kjent med mennesket Romney og at de i enda større grad vil stå samlet for å vinne. Det er en ny giv nå og kanskje et midlertidig hopp på målingene, men så skal også demokratene gjennom sin prosess kommende uke. Etter det blir det «normale» tilstander igjen med skitten valgkamp og mobilisering av velgere.»
Alf Ole Ask, Aftenpostens USA-korrespondent:
«Ved siden av Isaac som så vel direkte som indirekte preget dette landsmøtet, tror jeg Ann Romneys tale er noe av det en kommer til å huske.
Marco Rubio var nok den av de nye unge som virkelig leverte. Dersom Romney ikke vinner i høst er han en av dem som nå er posisjonert til å bli kandidat neste gang. Det var en av Romneys beste taler. De første meningsmålingene viser at han har vind i seilene – så han og republikanerne har styrket sin sak. Men det er fortsatt meget jevnt.
Jeg glemte – Clinter’n – han vil jeg huske. Men ettersom jeg satt i landsmøtesalen var lyden så elendig at jeg ikke oppfattet hva han sa før jeg så TV opptakene etter på.»
Steinar Ottesen, redaktør av PolitiskeNyheter.no:
“Jeg kommer til å huske talen til Paul Ryan, som var meget god. Valget av Paul Ryan som running mate kan ha vært en strategisk genistrek av Romney. Mitt Romney klarte å fortelle sin personlige historie bedre enn jeg hadde forventet på forhånd under talen til landsmøtedelegatene. Romney leverte en god tale. På en annen side var det godt å se at skuespilleren Jon Voight sin tid i det politiske rampelyset ser ut til å være over etter at Clint Eastwood talte under landsmøtet.
Landsmøte vil styrke Romney-kampanjen, men jeg forventer ikke mer enn 2-4 prosentpoeng Convention Bump. Den svake amerikanske økonomien ble understreket gang på gang og det var et helt klart fokus på kvinner, en velgergruppe Romney må gjøre det bedre blant hvis han skal bli USAs 45. president. Selv om jeg tror republikanerne styrket sin sak, har demokratene landsmøte neste uke, noe som gjør at det blir et nullsumspill etter at begge landsmøtene er over. Jeg tror at debattene vil ha en større innvirking på valgutfallet, selv om det ser ut til at det er kun noen få millioner velgere i vippestatene som vil avgjøre presidentvalget.»
Hilmar L. Mjelde, stipendiat, Institutt for samanliknande politikk, Universitetet i Bergen:
«Clint Eastwood sitt påfunn. Landsmøte vert gjerne vurdert ut ifrå kor velorganiserte dei er. På det demokratiske landsmøtet i 1972 var ikkje avstemminga klar før på natta, og vinnaren – George McGovern – haldt takketalen kl. 0300, utan tv-publikum. På det demokratiske landsmøtet i 1980 hang den mekanismen som skulle sleppe ned ballongar seg opp, og blei eit symbol på Jimmy Carter sitt presidentskap som eit skip på veg ned.
Mitt Romney gjorde ein heilt grei figur. Men neste veke held Demokratane sitt landsmøte, og vil utbalansere det eventuelle løftet Republikanarane fekk no.»
Alf Tomas Tønnessen, førsteamanuensis i amerikansk kulturkunnskap ved Høgskulen i Volda og bidragsyter på AmerikanskPolitikk.no:
“Jeg mener at Mitt Romney selv, og andre talere, spesielt Ann Romney, lyktes i å gi et mer sympatisk bilde av medmennesket Mitt Romney, som stiller opp for venner og menighet. Slik sett klarer Republikanerne på en god måte å rette oppmerksomhet mot partiets kjerneverdier som sterke familier, trossamfunn og godt naboskap.
Jeg vil også huske den solide talen til Condi Rice, spesielt hvordan hun hedret heltene fra 9/11 i Pennsylvania ved å sitere Lincolns Gettysburg Address.
Samtidig vil jeg huske talen fra Paul Ryan, der han bevisst velger å presentere et fordreid, Randifisert bilde av virkeligheten og kommer med en så uvanlig stor rekke faktafeil og halvsannheter at selv en fast skribent hos Fox News reagerer (Sally Kohn, på mange måter et progressivt alibi, red.anm.). At Mitt Romney deretter gjentar argumentet om de 716 milliardene dollar i Medicare, viser hvor langt partiet er villig til å gå for å villede velgerne.
Jeg tror Romney kan få et lite løft, og kanskje gå såvidt forbi Obama på flere nasjonale målinger, men Demokratene kommer til å slå tilbake neste uke med å bl.a. angripe Vouchercare. TV-debattene blir usedvanlig spennende.»
Svein Melby, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier:
“Jeg tror Romney-Ryan styrket sine sjanser, men det er fortsatt en bit frem til å overbevise tvilerne. Romneys løfte om å fokusere på ‘you and your family’ kan være virkningsfull. Etter snart fire år med en eksotisk president som er opptatt av de store filosofiske spørsmål, og som ikke synes å fikse folks daglige problemer, er nettopp det jordnære det som kanskje kan få folk til å prøve Romney. Men verken han eller Ryan gav noe godt svar på hvordan de rent konkret har tenkt å løse USAs økonomiske problemer. De sa de skal lede, men hvordan ble det heller lite av. Inntil de fyller ut sitt valgprogram noe mer med håndgripelige forslag tror jeg de vil slite med å slå Obama. Folk er ennå ikke overbevist om at GOP-kandidatene vil være et bedre alternativ enn presidenten. Men de har bedret grunnlaget, og de kan jo bruke debattene til å ‘Seal the Deal’ med velgerne. Fortsatt spennende dette.»
Elin Sørsdahl, TV2s USA-korrespondent:
“Orkanen Isaac og Clint Eastwood huskes nok best av både velgere flest og meg. Det er ikke gode nyheter for Romney. På den politiske siden lyktes han i å fremstå som mer engasjert og med større innlevelse i folks hverdag. Dristig løfte om 12 millioner arbeidsplasser, men uten detaljer om hvordan dette skal gjøres. Han gjorde et godt forsøk på å samle partiet bak seg, men da jeg fulgte talene og heia-ropene fikk jeg hele tiden inntrykk av at republikanerne tror ikke 100 prosent på seier. Det er fortsatt ingen overdreven begeistring for Romney. Ja, republikanerne har styrket seg, tross et noe amputert landsmøte, men har de styrket seg nok?»
Stein Hernes, statsviter og Ambassador Stuart Fellow 1996/97:
“Årets Republikanske konvent hadde ikke noen magiske øyeblikk ala Obamas tale i 2004. Romney leverte nok noe bedre enn forventet, men forventningene var ikke høye.
Jeg tror man kommer til å huske Clint Eastwoods pinlige opptreden hvor han i drøye ti minutter snakket med en tom stol. Det ble pute-TV for mitt vedkommende, og blitt omtalt som «the most bizarre, head-cratching 12 minutes in recent political convention history.» Ingen god opptakt til Romneys tale samme kveld.
Republikanerne får nok et lite løft på meningsmålingene av dette, men jeg tipper det blir kortvarig og mindre enn man har sett historisk. Reagan og Clinton oppnådde «convention bounce» på over 20 prosentpoeng, mens Obama i 2008 hadde under to prosentpoeng. Det lille løftet Romney får etter konventet er trolig utlignet når Demokratene har avholdt sitt møte.»
Og hva med meg?
Are Tågvold Flaten, USA-korrespondent og redaktør, AmerikanskPolitikk.no:
“Jeg kommer til å huske kroningen av den plutselig litt mer menneskelige Mitt Romney, samt applausen og støtten fra mange av velgerne som i nominasjonskampen hadde meget lite pent å si om den tidligere Massachusetts-guvernøren. Demonstrasjonene fra Ron Paul-tilhengerne og ‘avstemningen’ i forbindelse med regelvedtakene på tirsdag – der beslutningen ble lest fra teleprompteren uavhengig av reaksjonen i salen – kommer til å stå igjen som et minne om den indre splittelsen i et parti som ellers leverte et velregissert TV-show. Vel, foruten Clint Eastwoods improviserte opptreden da.
Jeg trakk fram frieriet til hispanics i forkant av landsmøtet, og det står jeg fortsatt ved. Når det gjelder Chris Christie kommer jeg til ikke til å huske ham for det jeg trodde på forhånd, men for det som på mange måter virket som posisjonering foran valget i 2016 – som om Romneys tap allerede tas for gitt. Dette gjelder også Marco Rubio, mens Condoleezza Rice seilte fram vel så mye som en sentral skikkelse i en eventuell Romney-administrasjon, som en potensiell kandidat i framtidige valg.
Styrket republikanerne sin sak? Definitivt. Paul Ryans snakk om nyutdannede og arbeidsløse som kun ønsker seg en jobb, men som i mellomtiden bor hjemme hos mor og far med falmede Obama-plakater på veggene, var effektivt. De lykkes med å forme de gjenværende to månedene som et valg mellom en ‘god mann’ som er en ‘dårlig president’, og en solid familiemann med erfaringen som skal til for å ‘hjelpe deg og din familie.’ Men spørsmålet er nå om kritikerne og faktasjekkerne i mediene ville være like aktive under demokratenes landsmøte i Charlotte, og om Obama klarer å gi velgerne en god grunn til å gi ham fornyet tillit.»
Twitter: @AreFlaten / @AmPolitikk
Du abonnerer på nyhetsbrevet vårt — Amerikabrevet — ved å klikke her.
