Det var nesten så vi var ferdig med Tea Party-bevegelsen. Invitasjonene til å snakke om dem har stilnet, og valgkampen så langt har slettes ikke vært dominert av sinte hvite eldre i rare hatter med utropstegnsplakater. Så kom gårsdagens avgjørelse i Høyesterett.

En overraskende avgjørelse av mange grunner, ikke minst at det var erkekonservative Høyesterettsjustitiarius John Roberts – oppnevnt av George W. Bush – som var tungen på vektskålen for helsereformen. Vel, ikke for helsereformen akkurat, men for at den ikke var grunnlovsstridig. Dette var fordi Roberts fant at boten man må betale dersom man ikke følger helsereformens nye påbud om at alle skal ha sykeforsikring, må regnes som en skatt. Og skatt er ikke grunnlovsstridig. (Notat til Tea Party-bevegelsen: Dette er helt sant!)

Men at Roberts er uenig i selve helsereformen av politiske grunner er det liten tvil om. Det var vel det som var poenget med følgende setning i domsavsigelsen:

«Because the Constitution permits such a tax, it is not our role to forbid it, or to pass on its wisdom or fairness …»

Men tilbake til Tea Party-bevegelsen (beklager, altså). Som Jan Arild Snoen også påpeker borte på Minervanett så er dommen en politisk seier for Obama, men en klar kilde til valgmobilisering på høyresiden.

Som vi alle (muligens) husker var det jo under debatten om helsereformen sommeren 2009 at Tea Party-bevegelsen virkelig fikk blod på tann. Dette var sommeren hvor kongressrepresentanter på sommerferie i hjemmedistriktene sine opplevde å bli skjelt ut av eldre velgere på lokale politiske møter fordi denne nye helseloven kom til å opprette såkalte «death panels» hvor staten skulle bestemme hvem som skulle leve og hvem som skulle dø (også kalt sosialistiske Europa, mente de).

På Twitter har republikanerne allerede omdøpt ObamaCare, som de tidligere så kjærlig hadde som kallenavn på helsereformen (som jo egentlig heter The Patient Protection and Affordable Care Act) til «Obama Health Care Tax«. Roberts har altså levert en meget god valgkampsak til republikanerne, og vi kan forvente en høst som ikke bare omhandler økonomien, men også helsereformen (deja vu, anyone?).

Da blir det opp til Obama og demokratene som stemte for reformen i Kongressen å gjøre en bedre jobb en de hittil har gjort med å vinkle saken til deres fordel (hva er fordelene ved reformen, hvem får det bedre etc.). Akkurat nå er det nemlig mindretall i meningsmålingene for reformen, noe som man – avhengig av ens politiske ståsted – kan se på som et resultat av reformens dårlige innhold eller republikanernes geniale kommunikasjonskampanje i mot reformen. Et tredje alternativ, som jeg er tilbøyelig til å godta, er at demokratene selv må ta skylden for å ikke formidle reformens innhold til velgerne på en kapabel måte.

Når statsviterne Theda Scocpol og Lawrence Jacobs skriver i New York Times i går at dette nå vil handle om vinkling og informasjon, og ikke om loven er grunnlovsstridig, så er dette egentlig en utfordring til demokratene: få orden i sysakene deres, demokrater! Som de som er ivrige observatører av amerikansk politikk vet, så er ikke demokratene så veldig flinke til å samkjøre politiske budskap ei heller til å ha rak rygg når republikanerne angriper. Begge deler vil trengs til høsten, men er tidligere historie noen guide, klarer de det helt sikkert ikke.

Hilde Eliassen Restad er seniorforsker ved NUPI og skriver også bloggen Dagens DC.

1 kommentar

  1. En gjetning i kategorien «wild stab in the dark»: forfatteren har gjennom sin glimrende analyse konkludert med at alle tenkende mennesker vel må forstå at en stemme til republikanerne – er en stemme til de mørke kreftene. Bra at vi får budskapet på en subtil måte – not.