Vi stiller norske USA-eksperter aktu­elle spørsmål, og her får du sva­rene. Denne gangen: Blir Obamas helsereform funnet grunnlovsstridig, og hva innebærer utfallet politisk?

Den 21. mars 2010 jublet presidenten og visepresidenten i Rooseveltrommet i Det hvite hus. Representantenes hus hadde nettopp stemt 219-212 i favør av helsreformen. President Franklin Delano Roosevelt, som fikk igjennom Social Security, henger på veggen til venstre. (Official White House Photo by Pete Souza)

Bakgrunn: Den 23. mars 2010 underskrev president Barack Obama The Patient Protection and Affordable Care Act (PPACA), som hele veien har blitt omtalt som «Obamacare» av helsereformens motstandere. Kampen for å få den igjennom Kongressen preget første halvdel av Obamas presidentperiode, og Høyesteretts avgjørelse vil forme høstens presidentvalg, uansett utfall.

Samme dag som Obama underskrev loven reiste 13 delstater sak, (blant annet) med utgangspunkt i helsereformens «individuelle mandat.» 13 andre delstater fulgte senere i samme fotspor. I september i fjor ba deretter Obama-administrasjonen Høyesterett om å ta stilling til saken. Mandatet er en bærebjelke i reformen, og innebærer blant annet at alle amerikanere må sørge for at de har et minimum av helseforsikring (med mindre de vil betale en bot). PPACA forsvarer mandatet med utgangspunkt i Grunnlovens «Commerse Clause» (artikkel 1, seksjon 8), som sier at Kongressen kan regulere «commerce … among the several states.»

Den 26., 27. og 28. mars hørte de ni høyesterettsdommerne på seks timer med vitnemål, og det ventes at avgjørelsen – sannsynligvis 5-4 i den ene eller andre retningen – kommer på mandag eller torsdag denne uken.

Spørsmål til panelet: Blir helsereformen funnet grunnlovsstridig, og hva innebærer utfallet politisk?


Alf Tomas Tønnessen, førsteamanuensis i amerikansk kulturkunnskap ved Høgskulen i Volda:

«Jeg tror loven blir funnet grunnlovsstridig, og jeg er enig med E. J. Dionne, Jr. i at dette vil være et stort politisk nederlag for Obama fordi han brukte uvanlig mye politisk kapital på saken i 2009-2010.

La oss se kort på noen få faktorer som gjør at jeg tror det blir en 5-4 avgjørelse som i Citizens United-avgjørelsen (2010) og Bush v. Gore (2000).

Dagens Roberts Court har innenfor synet på føderal myndighet og handel (Commerce Clause) beveget seg ytterligere til høyre for the Rehnquist Court etter at John Roberts overtok for sin mentor William Rehnquist i 2005. Samuel Alito er en mer konsekvent ideologisk konservativ dommer enn sin forgjenger Sandra Day O’Connor. Vippedommeren Anthony Kennedy er en libertarianer som ofte er konservativ i økonomiske saker – som i Citizens United (2010) – mens han tolererer mer på soverommet enn sine kolleger Antonin Scalia og Clarence Thomas. Kennedy brøt med disse og Rehnquist da han skrev 6-3 dommen som opphevet Texas’ sodomiforbud i saken «Lawrence v. Texas» i 2003.

Venstresiden i  USA har ofte undervurdert høyresidens evne til å trekke det lengste strået i politiske drakamper, og venstresiden er ofte mer splittet enn høyresiden. Det er flere moderate demokrater enn republikanere i Kongressen. Det ble umulig for Obama å få inn public option-alternativet i Senatets versjon av helsereformen, og den endelige versjonen som ble vedtatt i mars 2010 ble et kompromiss som Demokratene i liten grad har evnet å forsvare på en troverdig måte.

Jeg tror et tap i Høyesterett kan bli kostbart for Obama og bidra til å gjøre enda flere unge- og minoritetsvelgere desillusjonerte. Det kan samtidig gi Obama mulighet til å komme i angrepsposisjon igjen, og en Obama i form kan gjøre en god valgkamp og vise styrke i de viktige TV-debattene mot Romney. Alternative scenarier gjør at det alltid er spennende å følge amerikansk politikk.»


Hilmar L. Mjeldesti­pen­diat, Insti­tutt for saman­lik­nande poli­tikk, Uni­ver­si­tetet i Bergen:

«Det er sannsynleg at i alle fall delar av den vert kjent grunnlovsstridig, gitt så konservativ som dagens Høgsterett er (ifylgje fleire statsvitarar er dagens Høgsterett den mest konservative i nyare tid). Sidan 1995 har Høgsterett kjent over 40 kongressvedtak delvis eller heilt ugyldig eller grunnlovsstridig.

Politiske konsekvensar: dommen – uansett kva den vert – vil strengt tatt ikkje virke inn på presidentvalet, som dreier seg om økonomi.

Består reforma i nedskalert form, vil verken Obama eller Republikanarane få noko enkelt retorisk overtak. Republikanarane vil då faktisk få det største presset mot seg – det vert opp til dei å kome opp med ei god erstatning til Obamacare. Som Colin Powell sa (til George W. Bush i 2002 om å gå til krig mot Irak) : ‘If you break it, you own it.'»


Anders Tvegård, NRKs Washington-korrespondent:

«Jeg lar det være opp til juristene å bestemme om reformen er grunnlovsstridig. Politisk blir det rabalder uansett utfall.

Det er flere scenarier: deler av eller hele reformen skrapes, eller at hele opprettholdes.

Blir reformen opprettholdt i sin helhet, er det en seier for Obama og demokratene. Det vil være en lettelse for alle som har vært med å forberede overgangen de to siste årene, men for motstanderne av reformen kan dette være bensin på bålet og bety flere stemmer til republikanerne i høst.

Erkjennes hele helsereformen som grunnlovsstridig, går Obamas prestisjeprosjekt i vasken, men det kan få arbeidsgivere, som har vært usikre på hva det koster å ansette i 2014, til å leie igjen. Skapes flere arbeidsplasser i august/september, er det en fordel for Obama. Republikanerne vil samtidig være under press for å komme med et alternativ til Obamacare.

Blir deler av reformen forkastet, som det individuelle mandatet/alle må kjøpe forsikring hvis ikke bøtelegges de, vil det være et mareritt for Obama. Det blir vanskelig å gjennomføre de andre bitene av reformen. Demokratene må kjøre på at reformen fortsatt kan fungere, mens republikanere satser på å tilbakekalle hele.

Økonomi og helsereform blir uansett utfall de store temaene i årets valg.»


Steinar Ottesen, redaktør av PolitiskeNyheter.no:

«Min personlige betraktning er at helsereformen juridisk ikke er grunnlovsstridig, men Høyesterett har utviklet seg til å bli et politisk organ med en overvekt av konservative og moderate høyesterettsdommere. På bakgrunn av dette tror jeg at provisjonen om mandatet som krever at enkeltpersoner må kjøpe helseforsikring blir funnet grunnlovsstridig. Mest sannsynlig i en 6-3 eller 5-4 avgjørelse.

Hvis helsereformen blir funnet grunnlovsstridig er det et tilbakeslag for Obama-kampanjen og den kontroversielle helsereformen kommer igjen på agendaen. Mitt Romney kan karakterisere presidenten som en svak leder som fører en politikk som er grunnlovsstridig og at man må oppheve ‘Obamacare’ med ny republikansk helsepolitikk. Men det vil ta fokuset vekk fra en svak økonomi og høy arbeidsledighet, det er mulig at president Obama heller er tjent med en debatt om helsereform enn en arbeidsledighet på over 8 prosent. På en annen side vil ikke Romney-kampanjen ha fokus på noe annet enn den svake amerikanske økonomien, ikke helsereformen som delvis er basert på Mitt Romneys egen helsereform når han var guvernør i Massachusetts fra 2003-2007.

Den vikgtiste politiske saken under presidentvalget vil mest sannsynlig være økonomi, økonomi og atter økonomi. Derfor tror jeg ikke at en avgjørelse den ene eller andre veien vil ha signifikant betydning når amerikanerne går til valgurnene 6. november 2012, men helsereformen kan prege flere nyhetssykluser i løpet av sommeren.»


George Gooding, president av Monticello Society:

«Høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg kan ha sendt en kodet beskjed om det som kommer til å skje med helsereformen, da hun for et par uker siden spurte retorisk om påbudet om å skaffe seg helseforsikring kunne kappes av «som et stykke brokkoli» fra resten av loven. Brokkoli-referansen henviser til hennes kollega Scalia, som spurte myndighetenes advokat om ikke lignende påbud deretter kunne innføres for andre ting, f.eks. et påbud om å kjøpe brokkoli.

Helsereformen bør kjennes grunnlovsstridig pga. dette påbudet, da det vil åpne opp for all verdens nye påfunn fra Kongressen dersom den blir godkjent som gyldig maktutøvelse fra statsmakten. Det hele er i hendene til høyesterettsdommer Anthony Kennedy, som vil bli den avgjørende stemmen nok en gang, siden de resterende dommerne holder seg til hver sin side av den ideologiske kampen om hva slags makt myndighetene skal få lov til å ha.

Ut ifra Kennedys spørsmål i mars kan det virke som han er høyst skeptisk til nettopp påbudet om å kjøpe seg forsikring, selv om han holdt døren åpen for å bli overtalt om at det kunne være gyldig i akkurat dette tilfellet. Dessverre gjorde advokatene til Obama det svært dårlig med å gjøre det klart hvordan dette ikke ville sette en ny presedens for å la Kongressen påby amerikanere å kjøpe mange andre ting.

Kennedy vil ha folket og Grunnloven bak seg dersom han slakter ned denne delen av Obamas helsereform, en langt enklere beslutning enn Citizens United-saken der han gikk imot både opinionen og presidenten. Derfor er det fornuftig å tenke seg at det blir 5-4 som stemmer for at påbudet er grunnlovsstridig. Men Kennedy kan overraske!

Høyesterett må da også ta stilling til om det er kun denne ene delen av loven som skal skjæres av, eller om det er hele loven som må hives ut. Her tror jeg nok de konservative dommerne vil være lure nok til å kun skjære av den delen som ikke har støtte fra Grunnloven og la Kongressen finne ut hvordan de skal løse resten. Da vil de unngå de største anklagene om å «legislate from the bench», altså skrive lover fra rettssalen.

Dersom Høyesterett bestemmer det slik, åpner det opp for en politisk showdown der Obama og Romney må forklare hvordan de skal fikse det som står igjen av helsereformen, som vil ha et stort gapende hull uten dette påbudet. Påbudet sørger for at helseforsikrings-selskapene får nok friske kunder til å balansere opp for alle de syke de er påkrevd å forsikre, uten dette ramler bunnen ut og forsikringspremiene vil gå til himmels.

Ellers må jeg konstatere ovenfor Ole O. Moen og andre eksperter i Norge som aldri trodde denne dagen skulle komme at de tok grundig feil. En objektiv analyse av loven har alltid vist at den var sårbar for akkurat denne type juridiske utfordring, noe Obama selv var klar over og skeptisk til før Demokratene vedtok loven. Obama var selv imot dette påbudet under valgkampen mot Clinton, helt til det var siste mulighet for å få til en politisk hestehandel med helseforsikringsindustrien.

Obama trenger ikke ta et nederlag i Høyesterett veldig tungt, det kan gjøre at helsereform enda en gang blir et aktuelt valgtema, noe som forflytter fokus fra den seige økonomien som ikke ser ut til å bedre seg til valget.»


Og hva mener jeg?


Are Tåg­vold Flaten, redaktør av amerikanskpolitikk.no:

«Tebladene peker i retning av ‘the individual mandate’ blir funnet grunnlovsstridig, mens det er langt vanskeligere å si hva dommerne bestemmer i de to andre helsereform-relaterte spørsmålene. Dersom mandatet faller, må de for det første finne ut om det kan vurderes på egenhånd, eller om det også vil få implikasjoner for andre momenter i loven. De må også avgjøre om lovens utvidelse av Medicaid – som legger opp til å dekke personer som ligger (mer enn) 133 % under den føderale fattigdomsgrensen – er i tråd med Grunnloven.

Jeg mener the Supremes’ håndtering av loven er dårlig nytt for Obama uansett utfall, noe Times Mark Halperin også er inne på. Logikken er at høyresiden vil bli ytterligere engasjert uansett utfall, mens det samme ikke kan sies om reformens støttespillere. Republikanerne har uten tvil vunnet «framingkrigen» etter at reformen ble vedtatt, og det svekker Obamas sak i de kommende ukene og månedene.

‘Obamacare’ har brent seg fast, og det er få saker som engasjerer republikanske velgere mer enn når en kandidat ytrer sin motstand mot helsereformen. Dette vet Romney, og uansett utfall vil han ikke nøle med å ytre sin motstand mot reformen i sterke ordelag uten å måtte frykte konsekvensene.

Rakner reformen ryktes det at Det hvite hus har en rekke ‘executive orders’ liggende klare. Målet er å hamre ut de mer populære elementene av loven mens Obama fortsatt sitter i Det ovale kontor. Det ryktes også fra republikansk hold at de vil støtte sentrale deler av loven dersom de såkalte ‘overtrampene’ fjernes.»


Fra salen:

Bruk kommentarfeltet nedenfor, eller hashtagen #ampolitikk på Twitter

1 kommentar