Den politiske betydningen av ulikhet

Økonomiprofessor Joseph Stiglitz ved Columbia University og psykologiprofessor Jonathan Haidt ved University of Virginia skriver begge om moral, men med ulik innfallsvinkel.

I et utdrag fra Stiglitz’ nye bok The Prize of Inequality, som kom i bokhyllene denne uka, peker Stiglitz i kjent stil på de negative aspektene ved store økonomiske forskjeller i samfunnet. Han forklarer blant annet grådigheten som bidro til finanskrisen med at samfunnet har mistet sitt moralske kompass som følge av normendringer.

I følge Stiglitz må markedet reguleres bedre for å hindre enda større forskjeller. Troen på de frie markedskrefter knyttes gjerne sterkere til republikanerne enn demokratene.

Moralsk overtak?

Jonathan Haidt er i liket med Stiglitz opptatt av moral, men velger en noe annerledes innfallsvinkel. I sin analyse svarer han på hvorfor så mange arbeidere velger konservative politikere. Han hevder:

“In America the Republicans did the hard work of drafting their moral vision in the 1970s, and Ronald Reagan was their eloquent spokesman. Patriotism, social order, strong families, personal responsibility (not government safety nets) and free enterprise. Those are values, not government programs.

The Democrats, in contrast, have tried to win voters’ hearts by promising to protect or expand programmes for elderly people, young people, students, poor people and the middle class. Vote for us and we’ll use government to take care of everyone! But most Americans don’t want to live in a nation based primarily on caring. That’s what families are for.»

Haidt fremhever videre de viktige konservative verdiene «group loyalty, respect for authority and sanctity» for å underbygge argumentet om at republikanerne har et moralsk overtak på arbeidervelgere sammenlignet med demokratene.

Økonomi og moralspørsmål

Selv om presidentvalget til høsten vil handle mye om økonomi, mener jeg Haidt har rett i at moral og verdier er viktige som underliggende faktorer som preger velgernes vurderinger. Republikanerne har befestet sin stilling som familiepartiet.

En faktor Haidt derimot ikke trekker inn i sin analyse er antiintellektualismen og antielitismen hos mange arbeidere.

Historikeren Richard Hofstadter var for flere tiår siden opptatt av den antiintellektualistiske tradisjonen i USA, og jeg mener dette også bidrar til å forklare hvorfor mange hvite arbeidere har vært skeptiske til Al Gore, John Kerry og Barack Obama.

Men klarer Romney-? å kapre flere av disse velgerne i høst enn McCain-Palin klarte i 2008?

1 kommentar

  1. Haidt’s formulation is dead on, but it’s only half of the equation. Republicans are the values and family party in rhetoric, but not at all in governing, whereas the Democrats pander rhetorically to the middle class, elderly, and marginalized while working with Republicans to eviscerate what’s left of the social safety net. The problem for Romney is it’s easier to see the shallowness of the Republican rhetoric when the economy is bad. Obama’s ad depicting Romney as a blood sucking venture capitalist was sent to me by a number of friends in the US, two (white guys in their 30’s and 40’s) of whom voted for McCain in ’08 but have since lost their jobs and refuse to vote for Romney basically because he’s a vampire. Not incidentally, they consider his vampirism unpatriotic and immoral. His wealth also makes him susceptible to elitist charges. We like rich people in the US, but not super rich elitist vampires. I would be very surprised if Romney is able to capture more of the working class white male vote than McCain.