Mer

    Alle øyne mot Wisconsin

    SAN FRANCISCO, California: I dag er det primærvalg i California, men alle øyne er rettet mot Wisconsin, der det såkalte tilbakekallingsvalget mot guvernør Scott Walker går av stabelen. Walker ser ut til å overleve.

    Wisconsin-guvernør Scott Walker (44). Foto: Megan McCormick

    Walker ble valgt til guvernør i november 2010, og ble en meget upopulær mann på venstresiden i det han foreslo en rekke tiltak som skulle minske delstatens underskudd. Han foreslo å begrense den kollektive forhandlingsretten i offentlig sektor (med noen strategiske unntak), og de offentlig ansatte skulle i tillegg dekke en større andel av sine egne pensjons- og helsekostnader.

    Demonstrasjoner

    14 demo­krater forlot tilslutt del­staten for å fra­røve repub­li­ka­nerne mulig­heten til å stemme over lovforslaget i del­stats­se­natet, og tusenvis møtte opp ved del­stats­for­sam­lingen i Madison for å demon­strere. Republikanerne unngikk imidlertid demokratenes unn­vi­kel­ses­ma­nøver ved å fjerne de budsjett­øko­no­miske til­ta­kene fra lov­for­slaget, for så å stemme over fag­for­enings­biten ene og alene. Demokratene rev seg i håret, og demonstrasjonene fortsatte. I fjor vinter pågikk de for fullt i mer enn en måned, men Walker kjørte sitt eget løp. Reformene ble vedtatt. Michael Moore tok turen for å delta i demonstrasjonene, mens Walker ble omfavnet som en helt på høyresiden.

    I On Message-spalten «Etter Wisconsin» den 19. mars 2011 skrev jeg følgende:

    «Hoved­ar­gu­mentet for nød­ven­dig­heten av Walkers medisin – gitt det nåvæ­rende poli­tiske klima og Wis­con­sins bud­sjett­un­der­skudd – var at lærernes kol­lek­tive for­hand­lings­rett var en byrde Wis­consin ikke lenger kunne bære dersom den økono­miske situa­sjonen skulle snus. Under­skuddet ble altså knyttet til (et utvalg) offent­lige ansattes kol­lek­tive for­hand­lings­rett. Ved kun å stemme over fag­for­enings­biten fram­står derimot ikke lenger utsagn om ”union-busting” som anklager, men som en beskri­velse av tak­tikken repub­li­ka­nerne i Wis­consin så langt har begitt seg ut på. Fra demo­kra­tenes hold har Walkers inten­sjoner hele tiden fram­stått som ideo­lo­giske, hendig antrukket i en bud­sjett­øko­no­misk kappe.

    Gjen­sidig avhen­gig­hets­for­hold. Til­hen­gerne av guver­nøren sier han har mot som tør å røre ved de offent­lige fag­for­enin­gene, som ikke bare besørger med­lem­mene med goder andre arbei­dere ikke har, men som i til­legg er som en arm av Det demo­kra­tiske par­tiet å regne. Opp­fat­ningen er at de berørte fag­for­enin­gene er i et gjen­sidig avhen­gig­hets­for­hold med demo­kra­tene: med­lem­mene får goder, demo­kra­tene stemmer. Videre argu­men­teres det for at fag­for­enings­med­lem­mene har det for godt i den nåvæ­rende økono­miske situa­sjonen, og at de må bidra mer.»

    Wisconsin ble på denne måten sentrum for en ideologisk kamp mellom de to partiene, og kreftene som støtter dem. Men i valgkampen som avgjøres i dag har Walker fått mer økonomisk drahjelp utenfra enn den demokratiske motstanderen Tom Barrett. President Obama har holdt seg på sidelinjen, og Barrett har måttet ta til takke med støtte fra en eks-president: Bill Clinton tok turen. På mandag twitret allikevel Obama følgende halvhjertede støtteerklæring: «It’s Election Day in Wisconsin tomorrow, and I’m standing by Tom Barrett. He’d make an outstanding governor.»

    Walkers medvind

    Som jeg skrev i den nevnte On Message-spalten, og som Minervas Jan Arild Snoen er inne på i sin ferske gjennomgang av valget, virket det som om Walker hadde gått for langt, og at han kom til å få svi for det. For første gang i Wisconsins historie ble det samlet inn nok underskrifter (500 000) for å igangsette et tilbakekallingsvalg («recall election») mot Walker. I Wisconsin kan det innkalles til tilbakekallingsvalg dersom politikeren det er snakk om har sittet minst ett år i sin stilling, og slike valg er lovlig i 19 ulike stater. Det finnes kun to tidligere tilfeller der en sittende guvernør har blitt «tilbakekalt»: California-guvernør Gray Davis i 2003 (Arnold «Hasta la vista baby» Schwarzenegger vant), og North Dakotas Lyn Frazier i 1921.

    Demokratene i Wisconsin mente Milwaukee-borgermester Tom Barrett var mannen som kunne slå Walker, og det var liten tvil om at det var demokratene som hadde vind i seilene.

    Men så snudde vinden, og Walker ble etter hvert mindre upopulær. Wisconsins arbeidsledighet (6,7 %) ligger nå under det nasjonale gjennomsnittet, og den er nå ett prosentpoeng lavere enn den var da Walker overtok. Entusiasmen blant Walkers motstandere, som fikk en vitamininnsprøytning under underskriftskampanjen, er ikke lenger der den en gang var.

    Hva innebærer valgresultatet?

    Snoen mener en eventuell Walker-seier blir et nederlag ikke bare for demokratene og fagforeningene som har kjempet mot ham, men også et illevarslende tegn for president Obama foran høstens presidentvalg.

    Slates Dave Weigel stiller imidlertid følgende spørsmål: «Må all politikk handle om presidenten?» Han trekker fram flere grunner til at det ikke er tilfelle i dette eksemplet, blant annet disse: «Hovedsaken i valget er ikke den amerikanske økonomien, helsestell, eller nasjonal sikkerhet. Hovedsaken er guvernørens karakter og tingene han har gjort mens han har sittet med makten. I Walkers eksempel handler det om hans dramatiske reform av statens fagforeninger. Og som tilfellet alltid er i tilbakekallingsvalg så handler det delvis om hvorvidt velgerne synes tilbakekalling er den rette veien å gå for å adressere deres politiske misnøye.»

    Walker har på sin side uttalt følgende til Real Clear Politics: «I think it will have implications for everybody’s election in America.»

    Walker ligger i gjennomsnitt 6,7 % foran Barrett på de siste meningsmålingene, og du leser om valgresultatet her på AmerikanskPolitikk.no onsdag morgen. I tillegg til tilbakekallingsvalget i Wisconsin er det i dag primærvalg i California, New Jersey, South Dakota, Mon­tana og New Mexico.

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp". Programleder av podkasten "Amerikansk politikk".

    Les også