Mer

    Betydningen av Buffett-regelen

    President Obama snakker fortsatt om «Buffett-regelen», klekket ut ved hjelp av milliardæren Warren Buffett. Den er en gimmick, men et nyttig redskap i valgkampen.

    President Barack Obama i møte med Warren Buffett i Det ovale kontor, 14. juli 2010. (Official White House Photo by Pete Souza)

    Regelen, som først ble introdusert i september i fjor, går altså ut på følgende: Personer med en bruttoinntekt på 1 million dollar eller mer skal betale minst 30 % i skatt. I følge Det hvite hus vil dette kun gjelde 0,3 % av skattebetalerne.

    Gimmick

    Regelen, som ikke er inkludert i Obamas budsjettforslag for 2013, vil skrape sammen litt mer penger, men ikke mye. I følge Joint Committee on Taxation vil den øke skatteinntektene med 5,1 milliarder dollar i 2013. Over ti år vil den øke skatteinntektene med 47 milliarder dollar.

    Buffett-regelen ble inkludert i US Senate Bill S. 2059 – Paying a Fair Share Act of 2012 – og den ble støttet med 51 stemmer mot 45 den 16. april. Den ble deretter stoppet av en republikansk filibuster, og demokratene hadde ikke de 60 stemmene som trengtes for å stanse den.

    Presidenten, og demokratene, kan dermed si at republikanerne har motsatt seg lovforslaget.

    11 timer

    Men som Mitt Romney har påpekt, og som Washington Posts faktasjekker Glenn Kessler gir ham rett i, vil Buffett-regelen kun holde de føderale myndighetene gående i 11 timer i 2013.

    Regnestykket er som følger: Budsjettet for 2013 er prosjektert til å ha 3.803 billioner dollar i utlegg. Deler en 5 milliarer på det beløpet ser en at Buffett-regelen dekker 0,131 % av budsjettet. Og siden det er 8760 timer i ett år, dekker skatteinntektene fra regelen litt mer enn 11 timer.

    Kessler, som vanligvis deler ut Pinocchio-neser i The Fact Checker, gir Romney-uttalelsen spaltens høyeste utmerkelse: The Geppetto Checkmark.

    Redskap

    Buffett-regelen er først og fremst et redskap i valgkampen. Formålet er å sende følgende budskap: Obama-Biden er en stemme for rettferdighet!

    Obama knytter seg selv til hvermansen, og Romney til rikingene. I Occupy Wall Street-språk: Obama til «the 99 %» og Romney til «the 1 %.»

    Romney-regelen

    Visepresident Joe Biden, som spiller en stadig mer framtredende rolle i valgkampen om dagen (torsdag angrep han Romneys utenrikspolitikk i New York), har på sin side snakket om en annen regel, nemlig «Romney-regelen.»

    I følge Biden går Rommey-regelen ut på følgende: «De rikeste burde få beholde skattekuttene og smutthullene de allerede har.» Men de skal også «få skattekutt hvert eneste år på mer enn det en vanlig middelklasse familie tjener i løpet av et helt år.»

    To ulike syn

    Diskusjonen rundt Buffett-regelen skisserer stereotypene av Det demokratiske og Det republikanske partiet.

    Demokratene ønsker å øke skattene for de som tjener mest, fordi det «er rettferdig.» «Alle må bidra.» Republikanernes svar: De som tjener mest har jobbet hardt, og bør ikke straffes. Det beste for økonomien er nemlig at folk står fritt til å ta sjanser, og til å investere pengene sine der de selv ønsker.

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp". Programleder av podkasten "Amerikansk politikk".

    Les også