President Obama sammen med Jon Favreau, Director of Speechwriting, i Det ovale kontor, 23. januar 2012. (Official White House Photo by Pete Souza).
Natt til onsdag holder President Barack Obama sin tredje State of the Union-tale. Hva kjennetegner disse talene, og hva vil den handle om?
Kathryn Dunn Tenpas, førsteamanuensis i statsvitenskap ved University of Pennsylvania, omtaler den årlige talen på følgende måte:
The only constitutionally mandated speech. It’s been referred to by former speech writers as ‘the mother of all speeches,’ as ‘the biggest policy speech of the year.’
Terry Edmonds, taleskriver for President Clinton, omtaler talen som “the Super Bowl of speeches for a White House speech writer,” mens Lee Huebner, taleskriver for President Nixon, beskriver talene i nyere tid på følgende mate: “awfully long … applause line contests.”
Litt historie: Alle presidenter har forholdt seg til Grunnlovens artikkel to, seksjon tre (”He shall from time to time give to the Congress information of the state of the union»), men formen har variert. Det var lenge vanlig å levere talen skriftlig, men fra og med President Woodrow Wilsons State of the Union i 1913 har den vært holdt foran en samlet sesjon av Kongressen.
Lee Huebner trekker også fram en annen viktig utvikling: President Lyndon B. Johnson startet tradisjonen med å holde talen på kveldstid, istedenfor midt på dagen, noe som transformerte talen til ”a state occasion … a great ceremony.”
Endringen medførte nødvendigvis at publikummet ble et annet. Mens talen tidligere først og fremst var for Washingtons ører, ble den nå rettet mot de tusen hjem – og målet med talen ble mer og mer det følgende: ”make it an uplifting, rhetorical success.”
Med dette som bakteppe påpeker Clark Judge, taleskriver for President Reagan, at formålet med talen, slik han ser det, er å forene nasjonen, sette en agenda for året som kommer, posisjonere presidenten på en fordelaktig måte overfor Kongressen, i tillegg til å imponere media – som kommer til å skrive om talen i noen dager.
Daniels gir republikanernes motsvar
Rett etter at President Obama fullfører årets State of the Union rettes søkelyset mot Indiana-guvernør Mitch Daniels, som har blitt utpekt til å gi republikanernes motsvar/versjon av samme tale.
Lee Huebner mener denne tradisjonen daterer tilbake til republikanernes reaksjon på at President Johnson transformerte State of the Union-talen til en viktig, offentlig, politisk tale.
Midt i den pågående og bitre republikanske nominasjonsstriden er Daniels en på mange måter samlende skikkelse innad i partiet. Daniels var tidlig i fjor et hett navn til å søke den republikanske nominasjonen, men i slutten av mai kunngjorde han at han valgte å holde seg i Indiana av personlige årsaker.
Daniels har på nytt blitt ett hett navn etter at Newt Gingrich vant South Carolina, noe som sendte sjokkbølger gjennom deler av partiet. Det har ført til nytt «Draft Daniels»-snakk, det vil si nye forsøk på å overbevise ham om å stille. Sjekk for eksempel ut RunMitchRun.com, samt denne artikkelen.
Mer historie?
Er du interessert i mer historie rundt State of the Union-talen? Sett på kaffetrakteren og sett deg ned med C-SPANs en og en halv time lange ”Writing the President’s State of the Union” – en samtale mellom tidligere taleskrivere som har vært med på å utforme tidligere versjoner av talen (dette er for øvrig også kilden til sitatene overfor). Flere fun-facts finner du også her.
Helt til slutt er det verdt å nevne at President Obama ga en liten forsmak på talen på lørdag, og du kan se videoklippet nedenfor:
httpv://youtu.be/jM9ArTbJquk
Nøkkelsitat: “A Return to American Values — of fairness for all and responsibility from all” — en klar referanse til planen om å øke skattene for høye inntektsklasser.
Hva svarer mange republikanere? Klassekrig!
* Dette er en resirkulert og oppdatert artikkel som bygger på fjorårets oppvarming til Obamas andre State of the Union-tale.
