Som jeg har sagt før, så er ikke den konservative delen av Det republikanske partiet helt ferdig med å gjøre opprør mot Romney, den presumtive kandidaten.
At det til slutt (vel, januar 2012 burde vel egentlig ikke kalles slutten på noe som helst, men pengene tappes og snart må det være over for de fleste i feltet) skulle blir 90-talls levningen, den stormannsgale Gingrich, som aller nådigst fikk lov til å lede opprøret, vel… Ikke så mange hadde forutsett det. Men så hadde ikke så mange forutsett (la oss si på samme tid i fjor) at Romney skulle være den som ledet nominasjonskampen heller. Og en ting har jeg vært helt sikker på hele tiden: dette skal ikke de konservative ha noe som helst av. Særlig ikke de kristenkonservative. De vil slettes ikke ha en rolig, moderat tidligere guvernør av Massachusetts som – by the way – er fan av vranglære.
Derav Gingrich. Det burde jo vært Santorum, selvsagt, men selv ikke det at det nå viser seg at han mest sannsynlig vant i Iowa over Romney ser ut til å overdøve tøffe-toget Gingrich og pengene til Romney. Akkurat nå ser det ut til at Gingrich har tatt igjen Romney i Sør Carolina. Ingen seriøse kommentatorer har ventet at dette skulle skje (sånn for noen måneder siden), mest fordi Gingrich er meget talentfull når det kommer til å ødelegge for seg selv. En mann med en så broket fortid kan umulig forvente et langt liv på nåtidens politiske scene. Og dette er jo helt riktig. Det ble igjen klart da Gingrichs andre kone, Marianne, i går «sto frem» (som man liker å si i media) med en heller nedrig historie fra 90-tallet da Gingrich visstnok skal ha forlangt å få fortsette sitt daværende forhold med sin nåværende kone, Callista, samtidig som han var gift med Marianne. (Dette var for øvrig samtidig som Gingrich ledet den moralske inkvisasjonen mot Clintons affære med Monica Lewinsky).
Men. De som trodde at Mariannes intervju på ABC kom til å avbryte Gingrichs marsj mot Romney (det saftige sitatet ble vist som teaser kun timer før den republikanske debatten i Sør Carolina (denne gang organisert av CNN) tok feil. Da den kjente programlederen på CNN, John King, startet debatten med å spørre Gingrich om Mariannes utsagn, gjorde Gingrich det konservative elsker: han angrep media. Han anklaget King og CNN for å delta i “the destructive, vicious, negative nature of much of the news media” til stor applaus fra publikum. Han avsluttet med en konservativ innertier av en setning: “I’m tired of the elite media protecting Barack Obama by attacking Republicans.”
Som Rachel Maddow sa det på sitt politiske sirkusshow i går på liberale MSNBC: «The politics Gods are smiling.» En relativt kald og kynisk reaksjon, men for oss valgkampnerder så er det jo ikke…usant.
Det blir altså spennende å se hva som skjer i South Carolina i morgen.
Dersom Gingrich vinner har Romney plutselig vunnet 1 av 3, heller enn å ha juggernautet seg gjennom tre delstater. Frontrunner-statusen er altså noe usikker. Selv skal jeg ut å reise i morgen, og kommer ikke tilbake før om ei uke. Dermed går jeg glipp av litt av sirkuset. Mulig det er godt for sjela…?
Hilde Eliassen Restad er seniorforsker ved NUPI, og skriver også bloggen Dagens DC.
