Mer

    Den 11. debatten: Nasjonens sikkerhet

    Samme dag som President Obama hadde forlatt byen for å drive valgkamp i New Hampshire stod åtte republikanere på scenen i Washington, D.C. for å diskutere utenriks- og sikkerhetspolitikk. Innvandring ble et sentralt tema.

    I 2008 ble Barack Obamas manglende utenrikspolitiske tyngde fremhevet av både Hillary Clinton og John McCain. Tre år senere befinner presidenten seg i en annen vektklasse, og Obamas politiske svakheter er større innenriks, enn de er utenriks.

    Men det perspektivet deles ikke nødvendigvis av republikanerne som ønsker å overta jobben hans, og de har omtrent like mye å utsette på hans handlinger utenrikspolitisk, som innenrikspolitisk.

    Men Irak ble ikke nevnt i den CNN-sendte debatten (sponset av de konservative tenketankene Heritage Foundation og American Enterprise Institute), noe som tyder på at presidenten har ryggdekning for den varslede tilbaketrekningen. Det ble derimot Iran, Syria, Afghanistan, Pakistan, og Kina. Og Mexico.

    Innvandring. Og det var i forbindelse med USAs nabo i sør at Newt Gingrich la hodet sitt på hoggestabben, passende nok i anledning Thanksgiving (den tiden i året da det spises mest kalkun i USA). Dette sier jeg ikke fordi jeg er uenig med ham, men fordi det er modig gitt at lignende uttalelser har vært meget destruktive for Rick Perry blant konservative republikanere tidligere i valgkampen: Den samme gruppen Gingrich må overbevise for å spille en rolle i de kommende nominasjonsvalgene.

    Et av debattens sentrale øyeblikk kom nemlig da Gingrich sa følgende: «Jeg er forberedt på å ta i mot pepper når jeg sier, la oss være humane.» Han hadde tidligere skissert at familier som har oppholdt seg i USA i 25 år, som har barn, som har betalt skatt, og som tilhører en kirke, bør få bli, selv om de kom til landet som ulovlige innvandrere.

    Gingrich har til nå seilt igjennom debattene uten å bli utfordret særlig av de andre kandidatene, akkurat som John McCain opplevde i 2008 da han ble hedret av motstanderne som en krigshelt. Men etter svaret om innvandring tok Michele Bachmann til motmæle, og i spinnrommet etter debatten fortsatte pressetalskvinnen hennes angrepet. Det gjenstår å se om Gingrich vil oppleve noe av det Perry opplevde tidligere i høst. Men, i motetning til Perry, så kalte ikke Gingrich de som er uenige med ham «hjerteløse.»

    Andre temaer som ble trukket fram i debatten var The Patriot Act, og sikkerhetstiltak på amerikanske flyplasser. Hele gjengen vil styrke førstnevnte, med unntak av Ron Paul (og Jon Huntsman), og når det gjelder sistnevnte stod Rick Santorum fast på at han er en tilhenger av «racial profiling» i jakten på terrorister.

    Sett under ett leverte Gingrich en solid debattopptreden, og i store deler av debatten overtok han rollen Mitt Romney har hatt til nå: Som kandidaten med is i magen som kan snakke om alle temaer med overbevisning og sikkerhet. Romney var mindre framtredende enn tidligere, men kom seg godt igjennom det.

    Rick Perry klarte ikke å skille seg ut, selv om han har foreslått en ikke-fly-sone over Syria, som ble nevnt flere ganger. Michele Bachmann leverte en av sine bedre opptredener på en stund, og kan fortsatt ikke avskrives helt i Iowa. Rick Santroum leverte en helt grei debatt, mens Herman Cain besvarte hvert spørsmål med å si at han vil skaffe folk som har peiling, og som vil gi ham gode råd, før han tar en avgjørelse.

    Cain viste med all tydelighet at han er en lettvekter sammenlignet med de andre på scenen.

    Paul og Huntsman. Ron Paul leverte en god debatt, og det er forfriskende med en stemme som ikke legger sine prinsipper til side selv om de ikke alltid er populære. Paul uttalte blant annet at den største trusselen mot nasjonens sikkerhet er landets økonomiske situasjon, og sent i debatten kom Paul med følgende (oppgitte) utsagn: «Why don’t we mind our own business?»

    Problemet er imidlertid at Paul ikke frir til et større segment av det republikanske elektoratet. Basen hans er fornøyd, men han må få med seg flere for å vinne noe.

    Jon Huntsman var inne på noe av det samme når det gjelder fokus på økonomi, og ble en av kveldens vinnere.

    Han avsluttet med følgende linje, hentet direkte fra talen han gir i New Hampshire om dagen: «Our biggest problem is right here at home. It’s called joblessness.” På den måten vendte han tilbake til det spørsmålet som opptar amerikanere flest om dagen, nemlig økonomien.

    Hesteracet. De republikanske hesteracet nærmer seg snart første passering (Iowa 3. januar, New Hampshire 10. januar), og de ferskeste meningsmålingene viser at det er Newt Gingrich som leder nasjonalt, foran Romney, Cain og Perry/Paul. Men det er viktig å påpeke at de nasjonale målingene betyr lite sammenlignet med målingene fra Iowa og New Hampshire på dette stadiet i valgkampen. Romney-kampanjen har begynt å røre på seg i Iowa, og står meget sterkt i New Hampshire.

    Spørsmålet nå er hvem som vil gjøre det best i Iowa, og hvem som klarer å ta opp kampen med Romney. CNN-debatten fra Constitution Hall i Washington, D.C. ga ingen entydige svar på det spørsmålet. Det er fortsatt åpent.

    Du leser mer om debatten her (POLITICO), her (USA Today) og her (The Hill).

    PS: Utover høsten har det blitt vanlig for mange kommentatorer å gi kandidatene karakterer basert på førsteinntrykket rett etter debatten, basert på prestasjon, ikke posisjoner:

    • Mine karakterer: Huntsman og Gingrich B+, Romney og Paul B, Bachmann B-, Santorum og Perry C, Cain D
    • Nate Silver (Five Thirty Eight, New York Times): «Gingrich A-, Huntsman A-, Romney B+, Paul B+, Bachmann B+, Santorum B, Perry B, Cain C»
    • Larry Sabato (professor i statsvitenskap, Univerity of Virginia): «Newt & Paul B+, Mitt & Huntsman B, Bachman B-, Perry & Santorum C, Cain D»
    • Marc Ambinder (National Journal): «Newt A, Romney B+, Bachmann: B, Paul: B-, Huntsman: B-, Santorum: C, Cain/Perry: D»
    • Craig Robinson, som driver TheIowaRepublican.com: «Romney A, Santorum A, Bachmann A, Perry B, Huntsman B, Gingrich C, Paul F, Cain Incomplete»
    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp". Programleder av podkasten "Amerikansk politikk".

    Les også