Martin Van Buren, president 4. mars 1837 – 4. mars 1841. Portrettmaleri av George Peter Alexander Healy.
Sitat: «As to the presidency, the two happiest days of my life were those of my entrance upon the office and my surrender of it.»
Bakgrunn. Martin Van Buren ble født 5. desember 1782 i New York, og var av nederlandsk herkomst. Van Buren startet sin politiske karriere som justisminister (attorney general) i delstaten New York (1815-1819) som demokrat-republikaner, og ble betegnet som en progressiv politiker som var opptatt av sosial rettferdighet. I 1821 ble han valgt inn i Senatet, der han satt fram til 1828. Han ble deretter guvernør av New York for en kort periode, før han ble utnevnt til utenriksminister av President Andrew Jackson. Han ble deretter ambassadør til Storbritannia, før han ble President Jacksons visepresident i 1833. Van Buren hadde et godt og omfattende valgapparat og vant relativt lett over motkandidat William Henry Harrison i 1836.
Ettermæle. Under sin tiltredelsestale hadde President Van Buren en forsonende tone, men han feide det voksende problemet, slaveriets framtid, under teppet. I tillegg hadde Van Buren en økonomisk krise å håndtere (den såkalte 1837-krisen), noe som preget hans fire år i Det hvite hus og som kompliserte sjansene for gjenvalg. Presidenten tok parti mot slavene ombord «The Amistad», som ble sett på som et taktisk trekk for å tekke sørstatene før presidentvalget i 1840, og det falt svært uheldig ut i nord. William Henry Harrison vant med 234 valgmenn mot Van Burens 60 valgmenn, mye på grunn av kaoset innad i Det demokratiske partiet. Martin Van Buren stilte senere som presidentkandidat for «Free Soil Party» i 1848, men vant ingen stater.
Fun Fact: Martin Van Buren var den første presidenten som ble født som amerikansk statsborger, ettersom presidentene før ham var født før uavhengighetserklæringen i 1776.
Anbefales: Martin Van Buren and the Emergence of American Popular Politics, av Joel H. Silbey.
PS: Du har nå lest det åttende av i alt 43 korte innlegg om USAs presidenter som vil publiseres her på nettsiden fram til neste års presidentvalg. Neste søndag: William Henry Harrison.
