Deltakerne i nattens TV-sendte debatt, fra venstre til høyre: Rick Santorum, Michele Bachmann, Newt Gingrich, Mitt Romney, Ron Paul, Tim Pawlenty og Herman Cain. Foto: AP.
Etter nattens debatt er Mitt Romney fortsatt forhåndsfavoritten, og Michele Bachmanns inntreden endrer dynamikken i nominasjonskampen.
I nattens TV-sendte debatt stod det sju republikanske presidentkandidater på scenen i Manchester, New Hampshire. For de relativt ukjente kandidatene var oppgaven for kvelden klar: Skill deg ut, og pass på å si noe minneverdig! Forhåndsfavoritten Mitt Romneys oppgave for kvelden var å holde seg til snakket om økonomien og angrepene på President Obama, og å framstå som den såkalte ”front-runneren” også etter debattens slutt. Tim Pawlenty, som sammen med Romney er insidernes favoritt til å vinne nominasjonen, måtte vise at han kan konkurrere på Romneys nivå, i tillegg til å skille seg ut fra de andre, og mindre sannsynlige vinnerne av nominasjonen. Newt Gingrich, som de fleste politiske kommentatorer mener at er så godt som ferdig, måtte for sin del blåse liv i sitt eget kandidatur igjen.
Fellesnevneren for nattens sju debattdeltakere – Romney (tidligere Massachusetts guvernør og presidentkandidat i 2008), Pawlenty (tidligere Minnesota guvernør), Gingrich (tidligere Speaker of the House), kongressmannen Ron Paul (Texas, 14. Distrikt), tidligere senator Rick Santorum (Pennsylvania), tidligere pizzabusinessmann Herman Cain og kongresskvinnen Michele Bachmann (Minnesota, 6. Distrikt) – var behovet for å tegne et fordelaktig og lett håndgripelig helhetsinntrykk av seg selv overfor seerne. Det gjorde de ved å gå til angrep på President Barack Obama, og spørsmål som forsøkte å få kandidatene til å vende seg mot hverandre ble konsekvent besvart med angrep på Obama.
Før nattens debatt var det kun Bachmann av disse kandidatene som ikke hadde annonsert sitt presidentkandidatur. Hun benyttet muligheten til å annonsere sitt kandidatur i går kveld – et trekk som sikrer overskrifter og en sentral plass i pressens skriverier om debatten. Jeg kommer selv til å skrive mer om Bachmanns kandidatur senere.
Hovedinntrykket fra debatten er imidlertid følgende: Romney – i slips for anledningen – gjorde en positiv figur. Han forsvarte seg godt mot de få angrepene som kom (det var mye fokus på helsereformen hans fra Massachusetts), og han holdt seg on message. Han stod passende nok midt på scenen, med tre kandidater på hver sin side, og framstod som den mest presidentaktige av de sju kandidatene.
I tillegg til Romney skilte også Bachmann seg ut. Hun var klar og tydelig, hadde glimt i øyet, og kom med noen minneverdige uttalelser, slik som denne: ”President Obama is a one term president! We’ll win!” og “As commander in chief, I would not lead from behind … We are he head, not the tail!”
Om det skal kåres én vinner – av en totalt udramatisk, og relativt kjedelig debatt – så må det bli Michele Bachmann, som stjal populistshowet som Herman Cain behersket så vellykket i den første TV-sendte debatten fra Sør-Carolina (mer om den her).
Hva med de andre kandidatene? Tim Pawlenty beskrev Obama som ”a defeatist” og ”a declinist”, og svarte gjennomgående godt for seg. Helhetsinntrykket lider imidlertid av at han ikke gikk tøffere til verks overfor Romney. På søndag omtale han nemlig Romneys helsereform som ”ObamneyCare” (en sammensmelting av ObamaCare og RomneyCare), men i debatten svarte han unnvikende, og han gikk på tå rundt grøten istedenfor å se i Romneys retning og si hva det er han faktisk misliker med helsereformen. Pawlenty burde ha tatt agnet som ble lagt ut av CNNs John King, men han feiget ut – i alle fall slik det framstod på TV-skjermen.
Gingrich klarte seg greit, og oppskriften hans for kvelden var å angripe Obama hardere enn alle de andre. Det klarte han, men han forsvant allikevel i mengden. Herman Cain tapte som nevnt mest på Bachmanns deltakelse, og han ble rett og slett for vag sammenlignet med de andre. Rick Santorum gjorde et mye bedre inntrykk enn i den første debatten, og gjorde det best når han snakket om sin italienske bestefars drømmer om Amerika, og sine egne synspunkter på sosialkonservative hjertesaker. I likhet med Gingrich og Cain falt han imidlertid litt igjennom. Ron Paul var Ron Paul, men han viste samtidig at han har mye å komme med dersom valgkampen kommer til å fokusere såpass mye på økonomi som det ser ut akkurat nå. Han har sin faste tilhengerskare, men det blir med den (men han gjør det kanskje marginalt bedre enn i 2008).
Kort oppsummert – og som de fleste kommentatorer er enig i, deriblant George Gooding borte hos Monticello Society – Romney og Bachmann tok kaka. Men i det store og hele er dette altså kun én debatt (det kommer maange flere), flere kandidater vil utvilsomt melde seg (blant annet Huntsman, men kanskje muligens også Perry? Palin? Christie?), og det er fortsatt tidlig.
Kveldens forsnakkelse, courtesy of Mitt Romney: ”it’s time for us to bring our troops home as soon as we possibly can, consistent with the word that comes from our generals that we can hand the country over to the Taliban military in a way that they’re able to defend themselves … excuse me, the Afghani military, to defend themselves from the Taliban – that’s an important distinction…”
Helt til slutt får du CNNs gimmick for kvelden: ”This or that?”, som liksom skal lære oss litt mer om hvem de ulike kandidatene er. Her har du svarene:
- Santorum: Leno eller Cohan? Leno.
- Bachmann: Elvis eller Johnny Cash? Begge.
- Gingrich: American Idol eller Dancing with the Stars? American Idol.
- Paul: Blackberry eller iPhone? Blackberry.
- Cain: Deep dish eller thin crust? Deep dish!
- Romney: Spicy eller mild wings? Spicy!
- Pawlenty: Coke eller Pepsi? Coke!
PS: To av kandidatene nevnte resultatet fra kampen mellom Boston Bruins og Vancouver Canucks i løpet av debatten: Forhåndsfavorittene Romney og Pawlenty. Canucks kunne ha vunnet Stanley Cup med seier, men Bruins vant 5-2, og spenningen lever videre (3-3 i kamper).
Debatten ser du her.
