Den 6. november 2012 er det presidentvalg i USA. President Barack Obama stiller til gjenvalg, men hvem blir den republikanske utfordreren? Det er på tide med en liten gjennomgang av hans potensielle utfordrere.
Før jeg tar for meg de ulike kandidatene er det nødvendig å slå fast et par ting om nominasjonskampen. I 2012 er det kun republikanerne som har en reell nominasjonskamp. En sittende president søker gjenvalg, og det gir dermed liten mening å sammenligne starten på den pågående nominasjonsstriden med den i 2008 – da begge partier skulle nominere nye fjes. Mange journalister overser imidlertid dette, og påpeker gjerne i samme slengen at starten har vært så treg fordi kandidatene er så svake! Tidligere Urix-mann Bjørn Hansen gjorde beklageligvis begge deler i gårsdagens Dagsavisen. Mer om disse temaene i ukas spalte fra 27. mai.
Så til Obamas potensielle utfordrere, og vi begynner med en gjennomgang av styrkeforholdene kandidatene i mellom ut ifra:
- Real Clear Politics sitt meningsmålingsgjennomsnitt (Topp 10, 20. mai – 7. juni)
- Gallup sin oversikt over prosentandelen republikanere som vet hvem kandidatene er, og disse republikanernes entusiasme for de ulike kandidatene (Topp 10, 23. mai – 7. juni)
- Sannsynligheten for å kapre nominasjonen i følge bettingmarkedet på Intrade (Topp 10, oppdatert fredag morgen 10. juni)
La oss starte med meningsmålingene. På dette tidspunktet får man ikke noe særlig ut av disse, men de blir mer og mer reliable desto nærmere vi kommer avsparket i Iowa i februar til neste år. Det er fortsatt grad av gjenkjennelse – eller ”name recognition”/”name ID” – som preger mange av meningsmålingene: Kjente navn skårer høyt. I tabellen nedenfor vises Real Clear Politics sitt gjennomsnitt av en haug ulike meningsmålinger gjennomført i tidsrommet mellom 20. mai og 7. juni. Slike gjennomsnitt gir et mye bedre bilde av tingenes tilstand enn enkeltmålinger. I tabellen nedenfor er kandidater som har annonsert sitt kandidatur merket i grønt (6 av 10).
Hovedpunktet fra oversikten er i mine øyne følgende: Mitt Romney er den såkalte front-runneren (men en nokså svak en), og Sarah Palin og Rudy Giuliani befinner seg i toppen på grunn av sin høye ”name recognition.” Plass fire til åtte ligger nokså jevnt (Cain, Paul, Gingrich, Pawlenty, Bachmann), mens Santorum og Huntsman danner baktroppen.
Så til republikaneres gjenkjennelse av, og grad av entusiasme for de ulike kandidatene. Her er tallene hentet fra Gallup, og kandidatene som har annonsert sitt kandidatur er også her merket i grønt (7 av 10).
Når det gjelder tallene fra Gallup må det sies at de kandidatene som sliter med lav grad av gjenkjennelse fortsatt har tid til å gjøre noe med den saken. Det er utrolig hva man kan oppnå med TV-reklamer. Med det sagt, så vet så å si alle vet hvem Sarah Palin er, og mange misliker Newt Gingrich. Herman Cain markerer seg med den høyeste graden av entusiasme blant de som vet hvem han er, og Michele Bachmann og Romney gjør det også greit. Tim Pawlenty ligger midt på treet, men han klatrer sakte men sikkert i name recognition.
Og sist, men ikke minst, bettingmarkedet Intrade. Hvem setter ”insiderne” penger på? Nedenfor ser du topp ti på Intrade fredag morgen 10. juni, og kandidatene som har annonsert sitt kandidatur er markert i grønt (4 av 10).
Ca. 93 % av pengene er satt på disse ti kandidatene. Til sammenligning var den akkumulerte prosenten for de ti kandidatene i meningsmålingsgjennomsnittet på ca. 87 %. Intradetallene skiller seg også ut med at det er en overvekt av potensielle kandidater på topp 10 (kandidater som ikke har annonsert et kandidatur).
Et annet viktig moment er at etablissementets favoritter ligger på toppen: Omtrent halvparten av markedets penger er satt på Romney og Pawlenty. Pawlenty gjør det mye bedre enn en skulle forvente dersom en kun hadde sett på meningsmålingene og tallene fra Gallup, men jeg mener allikevel dette tallet (Romney + Pawlenty) burde vært høyere
Legger en til Jon Huntsman (riking, mormoner, tidligere guvernør av Utah og tidligere ambassadør til Kina) og Rick Perry (nåværende guvernør av Texas) – fortsatt kun potensielle kandidater, førstnevnte nærmere et kandidatur enn sistnevnte – kommer det klart fram hvilke kandidater ”insiderne” på Intrade mener stiller sterkest til å vinne nominasjonen (ca. 72 % av pengene er satt på disse fire). Rick Perrys sjanser skjøt i været etter at det i går ble klart at Newt Gingrich har mistet sine nærmeste valgkampmedarbeidere (mer om det her). Karikaturtegneren Nate Beeler har for øvrig et artig perspektiv på Gingrichkampanjens synkende skip.
Hva med de på gjerdet? I løpet av den neste måneden vil vi vite enda mer om hvem som stiller enn vi gjør i dag. Stiller Palin? Stiller Giuliani? Stiller Perry? Ryktemølla tyder i alle fall på at de to sistnevnte vurderer å stille. Giuliani hadde sin sjanse i 2008, og kastet den bort med en håpløs valgkampstrategi (Florida is Rudy Country!). Stiller han får han i alle fall kost seg i rampelyset.
Både Bachmann og Huntsman har hintet om at de kan komme til å kaste hatten i ringen om ikke lenge.
Iowa, deretter New Hampshire. Nyere valgkamphistorikk viser at man må gjøre det godt i Iowa dersom man skal vinne den republikanske nominasjonen. Godt betyr topp 3 (unntaket er John McCain som havnet på 4. plass i 2008). Giuliani kan bare glemme Iowa, og Huntsman har hintet om at han kan komme til å droppe staten. Romney sliter for sin del med flip-flop merkelappen overfor sosialkonservative velgere (mange av disse i Iowa), og har nå uttalt at han IKKE stiller i Iowa straw pollen i Ames i august (undertegnede tar derimot turen!), selv om hans støtte av etanolsubsidier vitner om at han ikke forkaster staten helt.
Det vi sitter igjen med er dermed en slags todeling av feltet: de som må vinne Iowa (eller gjøre det meget godt der, blant annet Pawlenty, Bachmann, Cain og Santorum), og de som velger å satse (hardere) i New Hampshire.
Slik jeg ser det i dag, står kampen mellom Romney og en anti-Romney, og det er Pawlenty som er best rustet til å fylle denne rollen. Passende nok annonserte Pawlenty sitt kandidatur i Iowa, mens Romney annonserte sitt kandidatur i New Hampshire.
Om en drøy måned tar undertegnede turen til kornåkrene i Iowa, og du kan følge begivenhetene her på amerikansk politikk.no. Tell a friend!
