Mitt Romney annonserer sitt presidentkandidatur i morgen (torsdag 2. juni) i New Hampshire. Tim Pawlenty annonserte sitt kandidatur i Iowa på mandag i forrige uke.
Mitt Romney og Tim Pawlenty har begge skrevet valgkampbøker, men de er vidt forskjellige.
Helt siden Tim Pawlenty lanserte boka Courage to Stand (les anmeldelsen her) i midten av januar har han gjenfortalt oppveksthistorien sin og hva den betyr for hans presidentkandidatur. Han har kuttet det ned til medievennlige 30-sekunders svar og er fullt klar over at hans viktigste oppgave på dette tidspunktet er å svare på det følgende spørsmålet: Hvem er du?
Pawlenty ble intervjuet på ABCs This Week på søndag, og han svarte blant annet følgende på et spørsmål om hans særskilte fokus på sin arbeiderklasse bakgrunn (se videoen her):
They want to know not just what you have up here [peker på hodet, red anm.], they want to know, what do you have here [peker på hjertet, red anm.]? And if you’re going to be president of the United States or run for president of the United States, they want to know, who are you? Where did you come from? How were you raised? What do you believe? Why do you believe it? What’s it based on? What were your life experience? What shaped you?
Etter å ha lest Mitt Romneys No Apology: The Case for American Greatness (2010) kan jeg slå fast følgende: Romney fokuserer lite på oppveksten, og det tar ikke mange sidene før han er i gang med å diskutere stormaktspolitikk, og å forklare hva inflasjon egentlig er.
Spørsmålet jeg stiller meg etter å ha lest en bok i denne sjangeren («selvbiografisk valgkampmanifest») er dette: Hva sitter en potensiell velger igjen med etter å ha lest boka?
Jeg føler ikke at jeg vet noe særlig mer om personen Romney etter å ha lest No Apology. Og mens Pawlenty har fargebilder av seg og sin familie i midten av boka, har Romney to figurer som viser gjennomsnittsprisen på et amerikansk hus i perioden mellom 1950 og 2009.
Pawlenty har altså satset på at leserne vil vite hvor han kommer fra, hva han har gått i gjennom, og hvorfor hans erfaringer kvalifiserer ham til å styre landet i en ny retning. Pawlenty satser på at leseren skal si: Dette var en allright type, han har vært i gjennom mye, og han vet hva som skal til.
Romney har tilsynelatende satset på at leserne allerede vet hvem han er, og hvor han kommer fra, og at de kun ønsker å vite hva han vil gjøre som president.
Så det åpenbare: Ja, Romney er en velkjent mann, og Pawlenty må introdusere seg for det amerikanske folket.
Hva er poenget mitt? Romney hadde ikke tapt noe som helst på å introdusere seg selv for et bredere publikum i en mer folkelig tone, slik Pawlenty har gjort.
Romney satser tilsynelatende på at han oppnår det samme ved å la slipsene bli hengende i skapet.
