Newt Gingrich (67), tidligere Speaker of the House og Bill Clintons nemesis på midten av 1990-tallet, stiller som republikansk presidentkandidat drøye 12 år etter at han forlot Kongressen. Tidligere i dag snakket jeg om Gingrich og hans presidentambisjoner i «Banden» på NRK P3. Innslaget hører du her: Good Newt eller Bad Newt? Intervju på Banden 11. mai 2011
Høsten 2012 vil Gingrich være like gammel som Ronald Reagan var da han vant presidentvalget i 1980. Veien til nominasjonen er imidlertid lang. Allerede før han ga seg som folkevalgt for Georgias 6. distrikt hadde han vært gift og skilt og gift på ny, og i 2000 kom det en ny skilsmisse, og et nytt ekteskap. Mens han bedro sin tidligere kone med sin nåværende kone Callista angrep han for øvrig President Clinton for sitt forhold til Monica Lewinsky.
Hva så? Vel, Gingrich må overbevise moralkonservative velgere dersom han skal vinne den republikanske nominasjonen. I mars 2009 konverterte Gingrich til katolisismen (kona er katolikk), den største religiøse denominasjonen i USA. Washington Posts Susan Jacoby, som skriver om politikk og religion, omtaler utroskapet og nyreligiøsiteten på følgende måte:
“While it is true that the sacrament of penance provides devout Catholics with a clean slate and a mandate to start over again on the path to heaven, American elections do not take place under the seal of the confessional.”
Mens moralspørsmål ikke var en fanesak for Gingrich som folkevalgt, har den nykonverterte katolikken gradvis endret tilnærming. Han har fridd til sosialkonservative velgere en stund via opprettelsen av Renewing American Leadership, og har stadig vært å se i Iowa, første delstat ut i nominassjonskampen. Han har krøpet til korset hva gjelder hans feilsteg i privatlivet, og i forbindelse med Iowa Faith and Freedom Forum i begynnelsen av mars (mer om det om her) uttalte Ginrgrich følgende i et intervju med Christian Broadcast Networks David Brody (min uthevning):
«There’s no question at times of my life, partially driven by how passionately I felt about this country, that I worked far too hard and things happened in my life that were not appropriate. And what I can tell you is that when I did things that were wrong, I wasn’t trapped in situation ethics, I was doing things that were wrong, and yet, I was doing them. I found that I felt compelled to seek God’s forgiveness. Not God’s understanding, but God’s forgiveness. I do believe in a forgiving God. And I think most people, deep down in their hearts hope there’s a forgiving God.»
Kostbart.
Hvordan ligger han an på meningsmålingene? Han ligger for øyeblikket på 5. plass på Real Clear Politics’ meningsmålingsgjennomsnitt med 7.7%, men det er enda tidlig, og det er fortsatt uvisst hvem av de potensielle kandidatene som faktisk stiller. Viktigere enn disse tallene er det faktum at så å si alle vet hvem han er. Baksiden er at mange av de som vet hvem han er misliker ham, og at det ikke er veldig stor entusiasme for Gingrich blant potensielle republikanske primærvalgvelgere (slik disse tallene fra Gallup vitner om). Som Jan Arild Snoen er inne på har heller ikke markedet på Intrade (les mer om det her) reagert med særlig iver på Gingrich’ beslutning om å stille som presidentkandidat.
I match-up med Obama, som strengt tatt ikke betyr noe som helst såpass tidlig, gjør han det sterkere enn Sarah Palin, Donald Trump, og Michele Bachmann (jippi!), men svakere enn de andre (potensielle) kandidatene som nevnes i oversikten.
Og for de som fortsatt skulle være i tvil, så er det faktisk offisielt. Newt Gingrich stiller som presidentkandidat:
httpv://www.youtube.com/watch?v=xRSz21Vedxc&feature=player_embedded
PS: For de som stusser over at Gingrich bruker «win the future», som jo President Obama bruker som sitt slogan, så har det seg faktisk slik at Gingrich brukte dette før Obama. Ja, han har til og med skrevet en bok som bærer tittelen Winning the Future (2005).
