Mer

    Det republikanske teltet i 2012

    Det republikanske partiet er et telt med varierende størrelse. Fram mot presidentvalget i 2012 blir det audition, lys, klovner, show og sirkus, men for at republikanerne skal sende Obama på flyttefot må primærvalgvinneren også tiltrekke seg folk som vanligvis står på utsiden av teltet.

    Strategien er med andre ord todelt: (1) forén republikanerne, og (2) fri til de uavhengige (mens man benflørter med tilbøyelige demokrater). Reagansk sjarmoffensiv eller George W. Bushs medfølende-konservatisme er de seneste suksessoppskriftene, mens Dole-Kemp spøkelset fra 1996 befinner seg under senga til de håpefulle som enda ikke har bestemt seg. De som bestemmer seg for å gjøre alvor av drømmen om å bli president, tror ikke på spøkelser, men overser elefanten i rommet.

    Akkurat som i 1995/1996 har demokratene en ung og karismatisk president i Det hvite hus, og som Hans Olav Lahlum tidligere har skrevet om her på nettsiden er det sjeldent at en sittende president blir slått, og enda sjeldnere at en karismatisk president går tapende ut av valgkampen. Situasjonen, per dags dato, blir ikke lystigere av at republikanerne mangler en klar lederskikkelse. Høye ambisjoner og ønske om publisitet er det derimot ingen mangel på, og det er mange som ser en president i speilet om dagen – selv om det for øyeblikket ikke ser ut til at en sittende senator prøver seg.

    I nominasjonskampen vil en gruppe kandidater fokusere på det velgerne forventer å høre (”vanedyrene”), mens andre vil satse på det de tror velgerne ønsker å høre (”populistene”). En tredje gruppe vil fokusere på det de tror velgerne trenger å høre (”de ukonvensjonelle”). I tillegg kan en skille mellom de som trår varsomt i håp om å favne bredt etter nominasjonskampen, og de som hamrer løs med sikte på nominasjonen uten særlig fokus på det som eventuelt skjer etter primærvalgene.

    Her er det selvsagt snakk om generaliseringer uten vanntette skott, og kategoriseringen er kun et eksempel på en mulig tolkningsramme av den kommende nominasjonskampen.

    Republikanske primærvalgvelgere er vant til å høre lovnader om at en republikansk president vil kunne redde landet fra moralsk forfall, at skattene og avgiftene må ned, og at det er på tide med en president som er sterk i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Videre er det en gjenganger å snakke om føderalt sløseri og føderale overtramp dersom det ikke havner en republikaner i Det hvite hus.

    Åpenhet for at skattene må økes og at det må kuttes i velferdsgoder er vanligvis ikke salgsargumenter i republikanske primærvalg. Det gjelder heller ikke forslag om å legge moralspørsmål på hylla for å fokusere på økonomien.

    Med budsjettunderskudd og fagforeningsbruduljer er det mye som tyder på at blir de økonomiske spørsmålene som vil forme valgkampen i 2012. Under radaren fyres det derimot kraftig opp under moralspørsmål-gryta (jf. Planned Parenthood/abort, DOMA/definisjonen av ekteskap, DADT/homofiles rettigheter i forsvaret og Mitch Daniels’ foreslåtte våpenhvile i den såkalte kulturkrigen). Det snakkes også fortsatt åpenlyst om Obamas ”tvilsomme” oppvekst (jf. birthers), hans anti-amerikanske radikalisme (vi er på vei mot sosialisme/kommunisme/fascisme osv.), og hans arrogante intellektualisme.

    Mange demokrater håper på at de mer outrerte elementene av Tea Party-bevegelsen vil minske republikanernes muligheter i 2012. Svein Melby ved IFS er derimot av den oppfatning at republikanerne nok en gang vil satse på en kandidat som favner bredt innad i partiet. Spørsmålet er derimot hvor tidlig partiet samler seg rundt denne kandidaten, og kandidatens evne til å inspirere utover partiets rekker.

    Det er fortsatt uvisst om vi får en reprise av Clinton-strateg James Carvilles berømte diktum fra 1992 (”It´s the economy, stupid!”) Dersom økonomien tar flere steg i riktig retning og Obama vinner gjenvalg, vil tapet for mange republikanere kunne beskrives med en omskrivning av Carville: ”It was the stupid economy, dammit!” John McCain tenkte antakelig noe lignende etter nederlaget i 2008.

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Programleder av podkastene "Valgkampsirkuset" og "Amerikansk politikk". Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp".

    Les også