Hilde E. Restad – som skriver om amerikansk politikk på Dagens DC – har et innlegg som blant annet tar for seg det faktum at ingen republikanere har annonsert sitt kandidatur som presidentkandidat enda. Ettersom 2008-racet begynte såpass tidlig er det mange som lurer på hvorfor ting lar vente på seg denne gangen.
Restad skriver blant annet følgende:
Høyresiden preges av feighet, i og med at ingen helt tør stå fram som egenerklært konservativ talsmann fordi 1) man [venter] på hva Sarah Palin kommer til å gjøre, og 2) man vel stilletiende tror Obama kommer til å vinne gjenvalg uansett.
Jeg tror Restads første punkt har mer for seg enn punkt to, dersom en i tillegg omformulerer det til at ”ingen har hoppet uti enda fordi man avventer de andre kandidatenes bevegelser.” Når det gjelder punkt to tror jeg personer som går med seriøse ambisjoner om å bli president har såpass stor tro på seg selv at en slik prediksjon kun knyttes til de andre stakkarenes skjebne.
Det er mange egenerklærte konservative talsmenn der ute som er sultne, men som foreløpig går rundt grøten. Det er flere kandidater som har sagt at en endelig avgjørelse kommer i løpet av februar og mars, og feltet bærer litt preg av at én av de må uti før de andre beveger på seg. Dette gir mening på flere plan rent strategisk, mer enn det vitner om feighet og manglende tro på eget kandidatur.
Pengeinnsamlingskampanjen er allerede i gang, og de potensielle kandidatene forsøker hver for seg å bygge hus på steingrunn før de annonserer sine intensjoner – for å kunne takle nominasjonskampens nordavind fra alle kanter. De minst kjente av de potensielle kandidatene må derimot snart foreta seg noe, og det blir som Restad er inne på spennende å følge mediestjernen fra det kalde nord (Palin) og hennes uttalelser om den første relativt prominente republikaneren som annonserer sitt kandidatur.
Hvem blir førstemann ut? Tim Pawlenty, Mr. Courage to Stand?
