I forbindelse med søndagens 100-årsmarkering av Ronald Reagans fødsel holdt Hans Olav Lahlum et lite foredrag om likhetene mellom president Reagan og president Obama på årets Reagankonferanse.

Lahlum pekte på seks likheter:

1. ”The American Dream”

Begge vokste opp i sparsommelige kår, jobbet seg opp, og brukte sin egen oppvekst som et eksempel på at alt er mulig i Amerika, bare man satser, og tør å drømme. ”Hope” var Reagansk, og er nå Obamanesque.

2. ”The Outsider candidate”

Både Reagan og Obama kom fra utsiden og utfordret kandidater i eget parti som nærmest følte de hadde gjort seg fortjent til presidentnominasjonen. Reagan prøvde seg først i 1972, deretter i 1976 ved å utfordre partifelle og sittende President Ford, før han endelig lykkes i 1980. Obama nektet på sin side å la Hillary Clinton stikke av med nominasjonen i 2008. Ingen av dem var heller noen tradisjonell kandidat: Reagan var for gammel, Obama for ung og for svart. Reagan drev til og med valgkamp mot Washington også i 1984, etter snaut fire år i Det hvite hus.

3. ”The Charismatic campaigner”

Begge vurderes som gode langs ”the campaign trail,” og Lahlum gjorde et poeng av å sitere Reagan på at det ofte er ”viktigere å få ut et budskap, enn og faktisk ha et budskap.” Både Reagan og Obama har blitt kritisert for å være uklare, men deler evnen til å få personen man snakker med til å føle seg som den eneste i rommet. Talekunst og evnen til å engasjere og motivere er en annen fellesnevner, og Lahlum uttalte at mens Reagan utvilsomt var den beste politikeren foran et TV-kamera i sin generasjon, er nok dette også tilfellet med Obama.

4. ”The Changemaker”

Begge entret Det hvite hus på en bølge av forandring, og mens Reagan distanserte seg fra både Carter og Ford, distanserte Obama seg fra Clinton og Bush. Begge staket ut en kurs mellom ytterpunktene i de to partiene, og begge kom til makta i en nasjonal krise – med lovnader om å foreta en moralsk redningsaksjon av Washington, D.C. Begge frontet også behovet for å bedre oppfatningen av USA i utlandet.

5. ”The Polarizing President”

Reagan fikk det til å gå en kule varmt for demokrater, og Obama har samme egenskap overfor mange republikanere. I tillegg til å peke på Reagan og Obama trakk Lahlum fram Franklin D. Roosevelt, med fellesnevneren høyt elsket på den ene siden, og lidenskapelig hatet på den andre. Hatet har derimot svunnet hen med tiden, men det gjenstår å se om dette også vil komme til å gjelde Obama.

6. ”The Practical President”

Lahlum siterte Otto von Bismarck på at politikk er ”the art of the possible” for å fremheve at både Reagan og Obama heller mot kompromiss og kamelsvelging framfor manglende resultater. Mens Reagan lå trygt plassert på høyresiden – Obama ligger lenger til venstre – er sentrum kompromissenes territorium. Det mislikte høyresiden da Reagan økte skattene (selv om Lahlum påpeker at han fikk det til å se ut om han gjorde det motsatte), og venstresiden følte seg snytt da Obama forlot ”the public option” på tegnebrettet, og da han inngikk skattekutt kompromisset i desember.

Ser en bort fra de politiske forskjellene (!) er det som Lahlum påpeker likevel noen sentrale likheter mellom Reagan og Obama.