Official White House Photo by Pete Souza.
President Obamas andre State of the Union var på mange måter en tale holdt i stormens øye.
President Obama ga en liten forsmak på årets State of the Union-tale allerede på fredag, og nattens tale fokuserte på visjoner for Amerikas fremtid ved å snakke om det amerikanske folkets fremtidstro, den amerikanske drømmen i en ny tid, og behovet for å jobbe sammen – for å ”vinne fremtiden.”
Obama startet talen med å gjøre ære på John Boehner – Kongressens nye Speaker of the House – og ved å nevne Tucsontragedien ved å snakke om Gabrielle Giffords tomme sete.
Den traumatiske hendelsen som førte til kveldens symbolske stollek (som Obama refererte til ved å si at det er fint å se folk sitte sammen i dag, men at man må kunne jobbe sammen i morgen), førte også til at atmosfæren i salen, og responsen – i alle fall så lenge presidenten stod ved podiet – var annerledes enn i fjor.
Dette var på mange måter en tale i stormens øye. Presidenten, og samtlige medlemmer av Kongressen, er klar over at øyeblikkets politiske klima – med fokus på behovet for å snakke sammen i en mer sivilisert tone – er forbigående. Den politiske tautrekkingen er snart tilbake for fullt, og Obamas tale vil i etterkant kunne sees som startskuddet for denne, selv om talen bygde videre på felleskapsfølelsen som ble vekket til live på minnestunden i Tucson.
Talens største understatement var utvilsomt linjen om at de to partiene har hatt noen uoverensstemmelser de siste to årene. I tråd med Howard Finemans bokprosjekt om at ”høylytt diskusjon” er bra for Amerika, vektla Obama at det er bra at man har en livlig og konstruktiv debatt om vanskelige temaer – slik som illegal innvandring, den økende gjelden, skattesystemet, fornybar energi, og utdanningssystemet.
Hovedemnene i talen dekkes av begrepene ”out-innovate”, ”out-educate”, og ”out-build” – med fellesnevneren jobber – i tillegg til ”den amerikanske drømmen”, og ”det amerikanske folket.”
Obama avsluttet talen med å gjenta at veien framover ikke vil bli lett, med en visshet om at man vil krangle og diskutere om alt mellom himmel og jord. Men Obama trakk nok en gang fram den amerikanske drømmens visjoner om at man kan, hvis man bare prøver hardt nok, uansett hvilken situasjon man måtte befinne seg i. På dette tidspunktet kjempet John Boehner for å holde tårene tilbake, og i etterkant vil det sikkert bli noen som synes det var ufint av Obama å trekke fram Boehners bijobber i studietiden – vel vitende om hvor lett Boehner lar seg røre av denne, og lignende historier.
Men såpass må man tåle, hvis amerikanerne skal lykkes i å ”vinne fremtiden.”
Til slutt er det verdt å nevne talens beste vits, som Washington kommer til å snakke om i noen dager:
There are twelve different agencies that deal with exports. There are at least five different entities that deal with housing policy. Then there’s my favorite example: the Interior Department is in charge of salmon while they’re in fresh water, but the Commerce Department handles them when they’re in saltwater. And I hear it gets even more complicated once they’re smoked.
Les mer hos VG Nett (der Svein Melby, Ole O. Moen og jeg er intervjuet).
