Mer

    Én elefantfot i vannet

    Den første elefanten har satt én fot i vannet, men det endelige og offisielle startskuddet for republikanerens nominasjonskamp lar enda vente på seg.

    I går lanserte republikaneren Herman Cain en komité for å teste farvannet med tanke på nominasjonskampen i 2012. Cain er forretningsmann, konservativ spaltist, og populær i Tea Party-kretser, og forsøkte i 2004 å vinne setet til avtroppende Senator Zell Miller (D-Georgia) – men måtte gi tapt for Johnny Isakson i primærvalget. Han er den første (relativt seriøse) kandidaten som offisielt har tatt det første steget mot å stille som presidentkandidat i 2012.

    Det er selvsagt mange republikanere som allerede er godt i gang med en tidlig fase av valgkampen, men det er foreløpig ingen av disse som har gjort som Cain. Hvis vi skrur tiden fire år tilbake – til januar 2007 og året før det for alvor braket løs i Iowa – hadde derimot 14 politikere (7 demokrater og 7 republikanere) annonsert sine kandidatur eller lansert såkalte ”exploratory committees.” På søndag er det fire år siden Barack Obama lanserte sin komité.

    Det kan være mange årsaker til at kandidatene holder seg på land noe lengre enn tilfellet var foran valget i 2008 – uten at det behøver å ha stor innvirkning på nominasjonskampen som uansett er i gang innen våren er her. Én åpenbar årsak er at forholdene for øyeblikket ikke er like fruktbare for de som ønsker å nå Det hvite hus, som tilfellet var i begynnelsen av 2007. Klimaet den gang tillot at demokratene kunne drive valgkamp mot en upopulær republikansk president som ikke selv stilte, mens det på republikansk side ikke var noen klar forhåndsfavoritt.

    2008 var faktisk første presidentvalg siden 1952 hvor verken en president eller en visepresident stilte til valg. For republikanerne er situasjonen i 2012 overfladisk sett sammenlignbar med 1996: Det er ingen republikansk president eller visepresident som stiller (som det heller ikke var i 2000 eller 2008), og kandidatene vil konkurrere om å utfordre en demokratisk president som søker gjenvalg.

    Et annet perspektiv er at det her er snakk om formaliteter, og at det betyr relativt lite fra eller til om man lanserer en komité. Oppmerksomhet får man uansett, og ved å trekke det ut lengst mulig oppnår kandidatene maksimalt med eksponering i media, som skriver om hvert eneste lille signal om mulige framtidsplaner. Dette spillet kan imidlertid kun holdes gående fram til en tar det endelige steget, og i så henseende er det snakk om en haug kandidater som soler seg på land, i visshet om at medias kritiske blikk og angrepene fra motstanderne vil intensiveres i det en lanserer sitt kandidatur.

    Det er stille før stormen, og det er for øyeblikket alle tjent med – med unntak av de mindre kjente kandidatene, som må sørge for noe så grunnleggende som at folk vet hvem de faktisk er, og at de i det hele tatt stiller som presidentkandidat.

    Gallup lanserte mandag tall over hvordan 13 potensielle republikanske presidentkandidater fordeler seg når det kommer til prosentandelen som gjenkjenner kandidatens navn (”name recognition”), og prosentandelen som er positivt innstilt til kandidaten (”Net favorable”: ”highly favorable opinion” minus ”highly unfavorable opinion”). Gallupmålingen viser at Mike Huckabee er best likt (30% ”net favorable”) blant de 923 republikanerne og republikansk-lenende uavhengige som deltok i undersøkelsen, mens så å si alle kjenner til Sarah Palin (95%). Det er verdt å merke seg at Senator John Thune (R-MN) har nest lavest ”recognition” (20%), og at kun Gary Johnson (!) har lavere (14%).

    Hvis en slår sammen de to spørsmålene fordeler de potensielle kandidatene seg slik:

    Huckabee, Gingrich, Palin og Romney har både høy ”recognition” og ”net favorables”, mens Ron Paul ligger i en slags mellomposisjon. Washington Posts Chris Cillizza omtaler firergruppen som ”the ’Haves’”, mens de andre (minus Paul) omtales som ”the ’Have Nots’.” Feltets dynamikk kan komme til og forandres dersom en eller flere av de lengst til høyre i figuren overfor bestemmer seg for ikke å stille, og det blir spennende å se hvordan lignende oversikter utvikler seg utover vinteren og våren.

    Herman Cain kan knyttes til kategorien kandidater som må jobbe hardt for å øke folkets kjennskap til ham og hans kandidatur, og det gjenstår å se om han får noe mer oppmerksomhet nå som han er den første republikaneren som har tatt det første offisielle steget i republikanernes nominasjonskamp.

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp". Programleder av podkasten "Amerikansk politikk".

    Les også