Boka Decision Points, fra tidligere president George W. Bush, byr på et selvbiografisk portrett med fokus på oppvekst og familie, men boka gir også et polert innblikk i et knippe viktige beslutningsprosesser i løpet av hans åtte år i Det hvite hus.

Bushs beskrivelse av livet før han ble nummer 43. i rekken av amerikanske presidenter er god lesning, og framstillingen av hans tid som president er et tidvis overbevisende forsvarsskrift som forklarer hvorfor ting ble som de ble.

For ettertiden. Det er tydelig at Bush skriver for ettertiden. Han fremhever flere steder at han ble angrepet fra både høyre og venstre – og han framstiller seg selv som balansert og sentrumsorientert – og gjentar på fem forskjellige steder at politiske vurderinger ikke var avgjørende for hans beslutninger. Budskapet er altså at Bush tok vanskelige avgjørelser ut ifra hva som var det rette å gjøre, uavhengig av om dette ville gi ham hodebry politisk.

Boka tegner videre et bilde av en president som ikke var så rask og skråsikker i sine beslutninger som mange av hans kritikere vil ha det til. Han redegjør detaljert for hvorfor (noen) ting ble som de ble, å lykkes tidvis i og avkle medias skjeve og ofte misvisende framstilling av ham som person, og av beslutningene hans som president. Dette er dermed boka for de som lurer på hva Bush egentlig tenkte mens han satt i et klasserom i Florida tidlig om morgenen den 11. september 2001, og hvorfor det hadde seg slik at Bush iakttok det katastroferammede New Orleans fra Air Force One istedenfor å beskue området til fots (slik President Johnson gjorde i forbindelse med orkanen Beulah i 1967).

En troens mann. Bush uttalte i den republikanske primærvalgkampen i 2000 at Jesus Kristus var den politiske tenkeren han identifiserte seg mest med. Troen fikk ham til å gi slipp på alkoholen etter et fuktig førtiårslag i 1986, og boka viser at det var tre kristne forkynnere som var helt avgjørende for Bushs politiske karriere på tre ulike tidspunkter. Reverend* Billy Graham spilte en viktig rolle i å bringe Jesus inn i Bushs liv – og var også en samtalepartner for Bush i løpet av hans periode i Det hvite hus. Reverend Mark Craig bidro til å forsikre Bush om at det var riktig å stille som presidentkandidat i 2000 (”He declared that the country was starving for moral and ethical leadership. Like Moses, he concluded, ’We have the opportunity, each and every one of us, to do the right thing, and for the right reason.’”), og feltpresten Stan Fornea bidro med hjelpsomme ord når Bush slet som mest med krigen i Irak (“The only thing needed for the triumph of evil is for good men to do nothing. … We do not quit or give up. We always believe there is no such thing as a hopeless situation.”).

Drivkraften. Bush refererer flere steder til noe han beskriver som ”the political bug” – drivkraften som hele tiden dyttet ham til å søke nye politiske verv – for første gang i 1978, og for siste gang i 2004. Med unntak av sitt første forsøk tapte Bush aldri. Decision Points kan sees som et innlegg i Bush siste politiske kamp – kampen om hans ettermæle.

Bush på papir. Boka er meget lesbar, og det er forfriskende å lese en tekst som lykkes i å rokke ved en dyptliggende oppfatning av tingenes tilstand. Bush på papir – strippet for visuell framtoning og Texasslang – gir for denne leseren et bedre inntrykk enn Bush på TV, og det henger nok sammen med at TV-mediet er en frodig vekstmark for fordommer, mens bøkene på sin side åpner for en mer nøytral tilnærming.

Uansett hva ettertiden måtte komme til å mene om USAs 43. president, kommer ting til å fortone seg annerledes når øyeblikkståka letter og ting sees i perspektiv. Det er imidlertid liten tvil om at han vil huskes som – i Bushs egne ord – ”a controversial guy.”

Anmeldt: George W. Bush – Decision Points (2010)

512 sider

Crown

* Reverend: En slags erbødighetstittel som også brukes på ulike prestevarianter. Reverend brukes på sogneprester, Very reverend på proster, og Most reverend på biskoper, alt med referanse til verbet revere.