Fox News under lupen

Fox News har flere seere enn alle de andre nyhetskanalene på kabel-TV. Hva er det med Fox News?

Tidligere i høst ”anmeldte” Anders Romarheim en kveld på Fox News i Morgenbladet (8.-14. oktober, s. 33). Hovedbudskapet i artikkelen var at Fox News er som en rød pille å regne — ”i Matrix-forstand” — for ”bedre å forstå høyresiden i amerikansk politikk.” Det har Romarheim helt rett i.

Nyhetskanalens programmer kan for enkelhetsskyld deles inn i to grupper — dagtid og kveldstid — og kritikken av Fox News rettes i all hovedsak mot programmene fra klokken fem og utover. Mer presist er det oftest Glenn Beck, Sean Hannity og Bill O’Reilly som kritiseres.

Romarheim beskriver Beck som en person som ”harselerer med alt som ikke er konservativt” og som ”tilsynelatende aldri blir lei sin egen stemme.” Hannity beskrives som en ”uspiselig … demagogisk ideolog,” mens O’Reilly kalles  ”den toneangivende kongen av Fox.”

New York University professor Jay Rosen har tenkt mye rundt hvordan man bør forstå Fox News.

Metahistorien. Rosen trekker fram den franske kritikeren Roland Barthes’ uttalelser om myter. Med Barthes i tankene omtaler Rosen myter som et slags ideologisk narrativ som skaper følelser og som mobiliserer mennesker til politisk deltakelse.  Rosen trekker fram det følgende sitatet:

Many signifiers, one signified.

Mange enkeltstående nyhetssaker, ett narrativ. Mange provokasjoner, en læresetning – som ifølge Rosen er ”nå er den liberale eliten på’n igjen.” Uansett hva som skjer, så er det den samme historien som fortelles: ”Nothing ever changes in Fox land.”

Underholdning. En annen måte å tilnærme seg Fox News på er ifølge Rosen å vektlegge kanalens røtter i underholdningsindustrien. Lyskasterne i logoen bringer tankene til Hollywood og glamour, brask og bram. Med dette i tankene nevner Rosen det faktum at det på Fox News er langt flere blonde nyhetsankere enn det finnes hos noen av konkurrentene. Disse blondinene er fine å se på, og de er ifølge Rosen en del av underholdningen. I dette perspektivet drives Fox News av underholdningsverdien, snarere enn nyhetsverdien.

Politisk identitet. I motsetning til Romarheim, som skriver at et av kjennetegnene med Fox News er at kanalen er prinsippfast og ”tar tydelig standpunkt til sakene,” fremhever Rosen at kanalen må forstås som en politisk organisasjon som mangler selvtillit. Mens Tea Party-bevegelsen er stolt, og Det republikanske partiet vet hva det står for, er ikke Fox News like selvsikker i sin politiske identitet. Dette forklarer hvorfor kanalens motto ikke er ”news from the right” eller ”a conservative take on the world”, men ”fair and balanced.” Dette mottoet har selvsagt en taktisk verdi, men det symboliserer ifølge Rosen allikevel en manglende selvtillit i kanalens egen politiske identitet, noe som ofte resulterer i sprikende uttalelser og det gjentatte fokuset på skillet mellom programmene på dag- og kveldstid.

Paranoia. Richard Hofstadters essay ”The Paranoid Style in American Politics” fra 1965 trekkes ofte fram som en viktig tekst for å forstå ytterpunktene i amerikansk politikk, og Rosen karakteriserer den som en av de beste tekstene for å forstå Fox News.

Jeg har tidligere skrevet om dette essayet, og det er verdt å sitere noen av de mest sentrale punktene.

Hofstadter valgte ordet ”paranoid” fordi ingen andre ord maktet å beskrive de ”overopphetede overdrivelsene, mistenkeligheten, og den konspiratoriske fantasien” han forsøkte å beskrive. Det er viktig å påpeke at det sentrale er hvordan ting ”frames”, og at det er tilsynelatende normale menneskers bruk av paranoide uttrykksformer som ifølge Hofstadter gjør fenomenet interessant.

Forskjellen på en psykisk lidende paranoid person og en politiker som benytter seg av den paranoide stilen er følgende: Mens førstnevnte ser konspirasjoner rettet mot seg selv, vektlegger sistnevnte konspirasjoner og angrep rettet mot nasjonen, kulturen, eller et levesett.

Bruken av den paranoide stilen endres med tiden, men virkemidlene er de samme.

Ulike perspektiver. Professor Rosen beskriver Fox News som ”resentment news” og som politisert underholdning. Roland Barthes’ tenkning klargjør deler av metahistorien, mens Rosens syn på kanalen som en politisk organisasjon forklarer hvorfor man vet hva man får, samtidig som dette forsvares som objektiv dekning. Røttene i underholdningsindustrien kan på sin side være med på å forklare det sterke grepet om seerne. Hofstadters kanoniserte essay kan derimot sette Glenn Becks tavleskriblerier inn i et historisk perspektiv.

Fox News gir et innblikk i hva som rører seg på høyresiden i amerikansk politikk, men sier også mye om den politiske diskursen i dagens USA. Kontroversene som trekkes opp er også med på å forklare det politiske handlingsrommets begrensninger: Det er meget tydelig hva som vekker harme, og hva som omfavnes med varme.

Fox News er ”mainstream,” men er ikke del av det Sarah Palin kaller ”the lamestream media.” Sagt på en annen måte: Fox News presenterer et verdensbilde Sarah Palin er tilfreds med. Det alene forklarer de mange negative holdningene overfor Fox News – både her hjemme, og over dammen.

1 kommentar

  1. Artikkelen heter «Fox News under lupen», men ingen av meningene du presenterer er dine egne. Hele artikkelen består jo av «Romar­heim be­skri­ver …» og «… ifølge Rosen». Har du ikke guts nok til å skrive hva du selv mener om Fox? Er du redd for å støte dine republikanske venner i det norske USA-miljøet (Monticello osv)?

    Det ser ikke ut til at du tar på Demokratene med samme silkehansker, med tanke på at du nettopp skrev følgende på The Twitters: «@GeorgeGooding Hey! Olbermann har peiling på baseball!!»
    Det impliserer selvsagt at Gooding har rett; Olbermann har ikke peiling på politikk. Er dette en påstand du kan underbygge med fakta?

    • Poenget med artikkelen er nettopp å bringe fram ulike tolkningsrammer for å forstå Fox News. Du skriver at «ingen av meningene du presenterer er dine egne,» noe som rett og slett ikke stemmer. Jeg presenterer ulike perspektiver, og benytter de to siste avnsittene for å oppsummere hva jeg selv tenker.

      Hvis du mener jeg mangler guts så er det helt i orden for meg, men artikkelen taler for seg selv.

      Snakket om «silkehansker» og at jeg er redd for å støte mine «republikanske venner i det norske USA-miljøet» er herlig konspiratorisk, og det får du gjerne mene.

      Jeg er uenig med Gooding om mye og mangt, men det betyr ikke at jeg starter en krangel bare for krangelens skyld. Olbermann er faktisk en baseball-ekspert, og jeg impliserer ikke at han ikke har peiling på politikk. Jeg har hatt han på ipoden i podcastformat i flere år, og jeg har sans for måten han presenterer saker og lar kunnskapsrike gjester (som Jonathan Alter, Howard Fineman , Lawrence O’Donnell og Chris Hayes) svare på spørsmål han lurer på.

  2. Du kan ikkje ha sett på Fox mykje,Glen Beck har ikkje vori på Fox sidan du kom hit.Fox har det største publikum av Tv stasjonane her borte anten du likar det eller ei.Det er kanskje litt uvant for ein nordmann og sjå på Fox du føler deg sikkert betre heime på MSNBC som er ei extrem venstrekanal i likhet med A pressa i Norge.