Mer

    I approve this message: Senatsvalg på TV

    I innspurten av høstens amerikanske valgkamp har det daglig kommet nye valgkampvideoer. Disse tredve-sekunders klippene spiller på alt fra frykt til humor, men likhetstrekkene mellom de demokratiske og de republikanske reklamefilmene er allikevel mange, og budskapet gjennomgående stort sett det samme.

    En omfattende analyse av nesten 900,000 reklameinnslag gjennomført av Wesleyan Media Project ved Wesleyan Universitetet i Connecticut i perioden mellom 1. januar og 5. oktober viser at fordelingen mellom ulike typer innslag er sammenlignbar med valgkampen for to år siden, uten at det samme kan sies om volumet.

    Wesleyan Media Projects analyser viser at den prosentvise andelen negative klipp er på omtrent samme nivå som i 2008. Det kan allikevel spores en økende trend i retning av personangrep, for mens 14 prosent av de negative innslagene i 2008 inneholdt rene personangrep, viser årets analyse at andelen har steget til 20 prosent.

    En annen interessant trend er at de nasjonale partiene er langt mindre delaktige i senatsvalgene enn for to år siden. Mens partiene sponset 35 prosent av de negative klippene i 2008, er årets andel nede i 8 prosent. En konsekvens av denne endringen er at senatskandidatene sponser en større andel av de negative innslagene selv (55 prosent i år mot 37 prosent i 2008), og at andelen innslag sponset av ulike interessegrupper har gått opp med nesten 7 prosent.

    I følge Real Clear Politics’ meningsmålings-gjennomsnitt er det på valgdagen sju ulike senatsvalg som kan klassifiseres som «toss ups»—det vil si stater der valgutfallet fortsatt er helt åpent. Disse statene er, fra øst til vest: Pennsylvania, West Virginia, Illinois, Colorado, Nevada, Washington og California. Kentucky var inntil nylig med på denne listen, men nå ser Kentucky ut til å tippe i republikanernes favør.

    Hvis vi inkluderer Kentucky, kan kampanjevideoene i disse åtte senatsvalgene deles inn i to hovedgrupper, med Pennsylvania, Kentucky, Colorado og Nevada i en egen kategori. I disse statene er demokratenes hovedbudskap at deres Tea Party-støttede republikanske motstander er for ekstrem, og at det er uansvarlig å la han eller hun representere hjemstaten i Washington. De republikanske kandidatene argumenterer derimot for at deres motstander er infisert av Washington.

    Av stilistiske hovedtrender er det påfallende hvor lav status slipset har i kampanjevideoene. De mannlige kandidatene stiller nærmest unisont opp i skjorte uten slips (gjerne med olabukse til), men når (den mannlige) motstanderen omtales og angripes vises han i slips. Budskapet er tydelig: Politikeren i dress og slips oser Washington, mens kandidaten med oppbrettede skjorteermer representerer hjemstaten og det faktum at han eller hun ikke er redd for å ta i et tak.

    Man skulle kanskje tro at kampanjevideoer gir et skjevt inntrykk av den politiske virkeligheten, men som et utstillingsvindu av det politiske spillet er de like preget av overdrivelser, løgner og personangrep som amerikansk politikk for øvrig.

    Interessant nok gir kampanjevideoene i de nevnte senatsvalgene på mange måter et tydeligere bilde av hovedlinjene i den politiske debatten foran mellomvalget enn det mange analytikere makter.

    Med utgangspunkt i de politiske reklamefilmene kan de to partienes hovedbudskap i all enkelhet kokes ned til det følgende: Mens republikanerne gir Obama, Reid og Pelosi skylda for å ha skakkjørt økonomien og landets fremtidsutsikter—og roper ”stopp!”, er demokratene fortvilelsen nær når de ber velgerne om ”ikke å gi makta tilbake til gærningene” som rotet det til i utgangspunktet.

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp". Programleder av podkasten "Amerikansk politikk".

    Les også