I dagens Dagsavisen (29. oktober, s. 2-3) skriver USA-korrespondent Heidi Taksdal Skjeseth en slags oppsummerende artikkel foran mellomvalgene tirsdag 2. november der hun sammenligner Obama med Clinton. Hun skriver blant annet følgende:
Barack Obama har det også langt vanskeligere enn Clinton. … Knapt noen president har hatt større utfordringer enn Barack Obama. I Bill Clintons tid hadde USA høy økonomisk vekst. … Bill Clinton hadde heller ikke noen Tea Party-bevegelse å bekymre seg for.
Det er selvsagt helt riktig at Bill Clinton ikke hadde noen Tea Party-bevegelse å bekymre seg for, men hvis man først skal sammenligne Obamas situasjon foran mellomvalget med Clinton må vi naturligivs se på mellomvalget i 1994, og ikke Clinton perioden sett under ett.
I 1994 kunne ikke Clinton vise til den høye økonomiske veksten som Skjeseth nevner, og Clinton hadde, i motsetning til Obama, gått på et smertelig nederlag i forsøket på å innføre en helsereform. Også i 1994 var republikanerne langt mer motiverte foran mellomvalget enn demokratene, og Newt Gingrich og hans ”Contract with America” skapte overskrifter. Enden på visa var at republikanerne tok over flertallet i Representantenes hus og gikk fram i Senatet.
I 1994 tapte Clinton og demokratene 54 seter i Representantenes hus. Five Thirty Eights siste prognose (29. oktober) tyder på at republikanerne går fram med omtrent det samme. Hvis Obama faktisk har det vanskeligere i 2010 enn Clinton hadde det i 1994, burde han ikke da gå på en større smell enn det Clinton gjorde i 1994?
Problemet med artikkelen er for det første at Skjeseths sammenligning med Clinton ikke holder mål, og for det andre at hun ikke problematiserer hva det innebærer at Obama har det langt vanskeligere enn Clinton – med tanke på at Clinton gikk på et katastrofalt nederlag i 1994.
Det at Clinton vant gjenvalg i 1996 var ingen selvfølge, men en finurlig miks av hans ”triangulering” og republikanernes feilslåtte strategi i etterdønningene av mellomvalget. Hvorvidt en republikansk valgseier 2. november faktisk er til det beste for Obama er helt avhengig av hvordan presidenten og hans rådgivere staker ut kursen fram til 2012.
