I dagens Klassekampen (27. oktober, s. 19) skriver Peter M. Johansen følgende:
Det hvite hus trodde at situasjonen ville roe seg når loven først var i havn, men mellomvalget har vist at motstanden mot reformen har utviklet seg til et strategisk hat som har ett mål: å sørge for at Obama ikke blir gjenvalgt ved presidentvalget i november 2012.
For det første må det sies at jeg liker at Peter M. Johansen smører på litt tjukt i beskrivelsene sine. Jeg synes allikevel han trekker det litt langt når han beskriver motstanden mot reformen som et strategisk hat med ett gitt mål.
Denne formuleringen impliserer at motstanden har vokst og vedvarer fordi den er politisk gunstig, og ikke fordi den er politisk berettiget eller ektefølt.
Det er i grunn det samme som å avfeie motstanden som politisk posering.
Ja, republikanske valgkampstrateger har for lengst innsett sakens enorme mobiliseringspotensial, men man kan ikke dermed trekke slutningen at den jevne «Obama-care»-motstander uttrykker sin motstand utifra et strategisk toårsperspektiv, eller?
