Her følger en kjapp oversikt over nattens valg i USA. Det er to guvernørvalg, tre valg på delstatskamre (pluss en del suppleringsvalg), ett primærvalg til Kongressen og en drøss borgermestervalg. Jeg vil selvsagt liveblogge fra klokken 01:00 natt til onsdag norsk tid.
De to viktigste valgene i natt er guvernørvalgene i New Jersey og Virginia. For faste lesere av valgbloggen her på AmerikanskPolitikk.no tør kandidatene i begge delstater være kjent. De siste meningsmålingene fra guvernørvalgene finner du her.
New Jersey
I New Jersey har vi sittende guvernør Chris Christie, som har gått fra kontroversiell bølle til delstatens redningsmann i velgernes øyne, ikke minst for sin innsats under stormen Sandy. Han har enn så lenge klart å holde det upopulære nasjonale republikanske partiet på en armlengdes avstand, og nevnes som en sterk presidentkandidat i 2016.
Den andre kandidaten er den demokratiske delstatssenatoren Barbara Buono, som har slitt med alt fra presseomtale til pengeinnsamling, og som meget vel kan gjøre det sletteste valget i nyere historie for sitt parti. Det eneste interessante ved dette valget er i grunnen hvor stor margin Christie vinner med; jeg tipper et sted rundt 20 prosentpoeng over Buono. I tillegg til Buono stiller en håndfull kandidater for knøttsmå partier som libertarianerne og de grønne.
I tillegg er begge kamrene i delstatsforsamlingen på valg. Demokratene har flertallet i begge; 24-16 i Senatet og 48-32 i Huset. Et av spenningsmomentene er hvor mye en overlegen Christie-seier kan påvirke demokratenes marginer; en republikansk overtagelse av begge kamre er mulig, men anses som lite sannsynlig. Nytegningen i 2011 ga forholdsvis sikre seter for de to partiene og det kan akkurat like gjerne tenkes at det ikke blir noen endringer i det hele tatt, selv om Christie skulle ta 60 % av stemmene eller mer.
Virginia
I Virginia kan den sittende guvernøren kun velges for en 4-årsperiode om gangen, så republikaneren Bob McDonnell stiller ikke på ny. Hans popularitet har uansett fått seg en solid trøkk pga skandaler rundt gaver han og hans kone har mottatt fra næringslivstopper, selv om ingenting ulovlig er avslørt (ennå). Den republikanske kandidaten, justisminister Ken Cuccinelli, har også blitt dratt inn i skandalen, men her har demokratene større problemer med å få anklagene til å treffe.
Mer virkningsfullt har det vært å anklage Cuccinelli for å være for verdikonservativ for Virginia, et tema som har vunnet et visst gehør blant delstatens uavhengige og kvinnelige velgere, særlig i nordlige deler av staten.
Demokratene stiller med den tidligere føderale partiformannen og næringsdrivende Terry McAuliffe, som er en nær venn av ekteparet Clinton. Flere felles bekjente jobber med guvernørkampanjen, og mange anser den som en forberedelse på et presidentkandidatur for Hillary Clinton i 2016.
McAuliffe, som tapte nominasjonen til dette embetet i 2009, har avslørt manglende kunnskap om Virginia under valgkampen, og anses som en forholdsvis ukarismatisk pengemaskin (han har samlet inn mye mer enn Cuccinelli). Det har også vært stilt spørsmålstegn ved hans tid som næringsdrivende, og ved en del ting han selv har skrevet om i sin selvbiografi.
Målingene viser at velgerne er misfornøyde med begge kandidater, men McAuliffe er noe mindre upopulær enn Cuccinelli, og det synes tilstrekkelig. Racet har tetnet til litt, men det er lenge siden Cuccinelli har ledet på målingene. McAuliffe har bygget opp et solid overtak blant forhåndsstemmene, så det skal veldig mye til at vi får noen overraskelse i natt.
I tillegg til de to store partiene stiller libertarianerne med forretningsmannen Rob Sarvis. Han har faktisk vært oppe på tosifrede tall på noen målinger, trolig pga. den utbredte misnøyen med de to andre kandidatene. Det spørs allikevel hvor mange stemmer han faktisk får på valgnatten og hvem han i så fall tar mest fra; jeg tror uansett han faller under 10%.
Det kan meget vel skje at vinneren i Virginia blir valgt med under 50% av stemmene; jeg tipper uansett at det blir McAuliffe, med en margin på ca 5-10 prosentpoeng.
Virginia velger dessuten to andre verv på delstatsplan; viseguvernør og justisminister. Til det førstnevnte vervet stiller republikanerne med predikanten E. W. Jackson, som er mildt sagt kontroversiell og som ble nominert på et partikonvent til de flestes store overraskelse. Han har ligget bak sin demokratiske konkurrent, delstatssenator Ralph Northam, på målingene.
Denne jobben er ganske viktig i Virginia, i det minste i de to neste årene, siden viseguvernøren har stemmerett i delstatssenatet, der stillingen nå er 20-20 og neste valg er i 2015. Jeg tipper Northam vinner, med 10-15%.
Justisministerjobben har tradisjonelt vært et springbrett til guvernørjobben. Her stiller republikanerne med delstatssenator Mark Obenshain, mens demokratene stiller med delstatssenator Mark Herring. Her blir det nok mye jevnere, siden demokratene ikke har tatt dette embetet siden 80-tallet og Obenshain er den klart minst kontroversielle av de republikanske kandidatene. De fleste målinger her viser forholdsvis jevnt løp og jeg tror det blir en knapp seier til Obenshain, trolig med 51-52%.
Virginia har også valg på delstatshuset, som i denne staten heter «House of Delegates». Republikanerne (pluss en konservativ uavhengig) har et solid 68-32 flertall og nytegningen som ble vedtatt i 2011 sørger for det neppe er mer enn en håndfull seter som er reelt utsatte.
Alabamas 1. kongressdistrikt
Det er i tillegg andre runde av det republikanske primærvalget i Alabamas første kongressdistrikt. Slaget står mellom tidligere delstatssenator og guvernørkandidat i 2010, Bradley Byrne og forretningsmann Dean Young, som utfordret avgåtte kongressmann Jo Bonner i 2012. Byrne representerer «the establishment» og har fått stor støtte fra partitopper over hele delstaten, mens Young representerer det mer militante, sosialkonservative elementet. Siste måling viser 3% ledelse til Young, men ingen tunge målere har sett på dette racet, så jeg holder fortsatt en knapp på Byrne. Vinneren møter demokraten Burton LeFlore den 17. desember og vil uansett være favoritt i dette meget konservative distriktet.
Borgermestervalg i en rekke store byer
Det er dessuten borgermestervalg i en rekke store byer i natt. Her følger en alfabetisk oversikt:
Atlanta
Atlanta har et fullstendig opp og avgjort borgermestervalg, der Kasim Reed tar gjenvalg og får det. Han har fire helt ubetydelige motkandidater.
Boston
Boston hadde et meget jevnt primærvalg, og to demokrater gikk videre til nattens avgjørende runde; bystyremedlem John Connolly og delstatsrepresentant Marty Walsh. Den Harvard-utdannede advokaten Connolly vant i de stort sett velstående og/eller hvite områdene av byen, mens Walsh, med flere års arbeide for lokale fagforeninger bak seg, hadde best oppslutning i mer tradisjonelle arbeiderstrøk og blant etniske minoriteter. Alle tidlige målinger har vist Connolly i tet, men Walsh har dratt innpå og faktisk gått opp i ledelsen på et par av de siste. Han har også fått støtte fra flere kjente navn lokalt. Jeg tipper at Walsh vinner her, bla. fordi jeg tror målingene undervurderer fordelen av å ha fagforeningene i ryggen; deres mobiliseringsevne har tidligere vist seg å være avgjørende i valg med lav deltagelse.
I tillegg avholdes et suppleringsvalg til delstatssenatet i Massachusetts. Setet ble holdt av en republikaner, men ble også vunnet av Obama, så det er helt åpent. Den republikanske kandidaten er delstatsrepresentant Donald Humason og den demokratiske er bystyremedlem David Bartley. I et valg med lav deltagelse holder jeg en liten knapp på republikaneren.
Charlotte
Charlotte er en demokratisk by, og borgermester Anthony Foxx ble plukket til transportminister av Barack Obama, men republikanerne holdt borgermestervervet fra 1987 til 2009, og har nominert et moderat, tidligere bystyremedlem Edwin Peacock. Demokratene nominerte bystyremedlem Patrick Cannon. Jeg tipper demokratene beholder embetet, men dette er nok republikanernes beste sjanse til å ta en middels stor by.
Cincinnati
Cincinnati er tungt demokratisk, og to medlemmer av dette partiet møtes til dyst i kveld; viseborgermester Roxanne Qualls og tidligere bystyremedlem John Cranley. Umulig å spå.
Cleveland
Cleveland er også tungt demokratisk; her er sittende borgermester Frank Jackson klar for sin tredje periode. Han utfordres av den uavhengige forretningsmannen Ken Lanci.
Detroit
Detroit har slitt med alvorlige økonomiske problemer, og byen er nærmest under administrasjon fra delstatens side. Allikevel har man hatt et ganske småbittert oppgjør mellom borgermesterkandidatene. De to som gikk videre fra første valgrunde var den hvite forretningsmannen Steve Duggan, som stilte som write-in, siden han ikke hadde bodd lenge nok i Detroit til å oppfylle kravene til å stå på stemmeseddelen og den svarte fylkessheriffen Benny Napoleon. Velgerne i Detroit har allerede vist at de verdsetter kompetanse og integritet over hudfarge, da de valgte den hvite Gary Peters som kongressmann i 2012, fremfor den sittende svarte representanten, og Duggan har da også ledet hele veien; 51-26 på siste måling. Detroit valgte sist en hvit borgermester i 1969, og etter 40 år tror jeg de er klare til å gjøre det igjen.
Houston
Houston er nå USAs fjerde største by. De velger sin borgermester annethvert år, og borgermester Annise Parker (D) stiller til sin tredje (og siste) periode. Formelt er alle lokalvalg i Texas partiløse, men reellt har nesten alle kandidater på dette nivået klare partiforbindelser. Det er to andre kandidater som tilskrives noen sjanse: Den ene er tidligere byadvokat Ben Hall, som både er svart (i likhet med 30% av velgerne) og velstående, og har sprøytet rundt to million dollar av egne midler inn i racet. I likhet med Parker er han demokrat. Den andre er advokat og næringsdrivende Eric Dick, som har klare bånd til det republikanske partiet. Dersom ingen får over 50% i natt, blir det en ny valgomgang 14. desember, men jeg tror Parker fikser dette allerede i natt.
Miami
Miami kommer til å gjenvelge Thomas Regalado. Gjesp.
Minneapolis
Minneapolis har et noe spesielt valg; her har de siden forrige valg i 2009 noe som kalles «instant runoff», eller «alternativ stemmegivning». Det vil si at velgerne kan rangere kandidatene fra 1 til 3, slik at den med færrest stemmer får distribuert sine stemmer blant de som er igjen osv, helt til en av kandidatene kommer over 50%. Som i så mange byer er kandidatene formelt partiløse, eller rettere sagt, de kan gjerne angi et parti, men de er ikke formelt nominert av partiet på forhånd.
Borgermester R. T. Rybak tar ikke en fjerde periode, og de mer seriøse kandidatene (blant 35!) er for demokratene tidligere fylkeskommisjonær Mark Andrew, tidligere bystyreleder Jackie Cherryhomes, bystyremedlemmene Betsy Hodges og Don Samuels (som har betydelig republikansk støtte), den uavhengige tidligere bystyrelederen (og demokraten) Dan Cohen og endelig forretningsmann Cam Winton (offisielt støttet av republikanerne). Valgsystemet gjør at dette er ekstremt uoversiktlig og jeg tør ikke tippe noen vinner her.
New York City
New York City har i tre perioder vært styrt av republikaner/uavhengige Michael Bloomberg. Mange omtaler New Yorks borgermesterjobb som USAs nest mektigste; dette er selvsagt en grov overdrivelse, men dette er et verv som i internasjonal berømmelse nok er blant de aller fremste i landet. Demokratenes primærvalg ble vunnet av ombudsmann Bill de Blasio, som såvidt tok over 40% og dermed unngikk en ny valgrunde. Han har ledet stort på målingene over republikanernes kandidat, tidligere transportsjef Joe Lhota, som aldri riktig har kommet på offensiven og som i tillegg kjemper mot en stadig vanskeligere demografisk utvikling i byen. Jeg vil bli overrasket om Lhota kommer over 35% i kveld.
I tillegg til borgermestervalget i New York er det et interessant valg på fylkesleder i Nassau County, der en republikansk partimaskin fortsatt har mye makt. Her får den sittende fylkeslederen, republikaner Ed Mangano en tøff utfordring fra demokraten han vippet ut for 4 år siden, Tom Suozzi. Sienna har vært de eneste som har målt racet, og siste måling viser 52-41 til Mangano.
Pittsburgh
Pittsburgh er tungt demokratisk, og her er valget på det nærmeste avgjort allerede. Bystyremedlem Bill Peduto kommer til å mose sin republikanske konkurrent, konsulent Joshua Wander.
Seattle
Seattle avholder siste runde av sitt borgermestervalg i natt. Kandidatene er den sittende borgermesteren, den svært progressive Michael McGinn, som til manges overraskelse tok seg videre til andre runde, til tross for at han har vært ganske upopulær de siste årene. Hans motstander er delstatssenator Ed Murray, som har ledet på alle målinger og som regnes som en liten smule mer sentrumsorientert. Begge kandidatene er demokrater. Jeg tror selv liberale Seattle vil velge den mest moderate i dag.
I tillegg er det et suppleringsvalg til delstatssenatet i Washington, der republikanerne for tiden har kontroll 25-24, med hjelp fra to moderate demokrater. For republikanerne stiller delstatsrepresentant Jan Angel, mens demokratenes kandidat er lege Nathan Schlicher, som ble oppnevnt til erstatter da daværende delstatssenator Derek Kilmer ble valgt til Huset i 2012. Setet er ideologisk moderat, så begge kan vinne.
St. Petersburg
St. Petersburg har i mange år hatt republikanske borgermestere, men det kan få en brå slutt i natt. To målinger fra slutten av oktober viste at den demokratiske utfordreren, tidligere delstatsrepresentant Rick Kriseman hadde en 40-34 eller 48-43 ledelse på den sittende borgermesteren, Bill Foster. Jeg tror demokratene erobrer denne byen i natt.
Toledo
Toledo har et interessant valg mellom to uavhengige kandidater; sittende borgermester Mike Bell og bystyremedlem Michael Collins. Her ble begge demokrater slått ut i primærvalget. Bell, som har alliert seg med guvernør John Kasich (R) anses som mer konservativ enn Collins.
Som om ikke alt dette er nok, er det i tillegg en drøss byer som velger borgermestere og/eller bystyremedlemmer, det er flere valg til delstatsforsamlingene (dog neppe noen konkurranseutsatte) og flere valg til fylker rundt om i landet. Ovenstående skulle dog være nok til å tilfredsstille de fleste nerder og søvngjengere i natt.
Twitter: @USAvalg
