Amerikalinjen

Siste nytt fra den andre siden av Atlanteren

Bakgrunn, fra Morgenkaffen:

Nye uttalelser fra Trump bekrefter inntrykket av at han nå går bort fra det han har sagt i hele nominasjonskampen. Han ønsker å videreføre mye av det president Obama har gjort, og ønsker ikke lenger å sende ut alle udokumenterte innvandrere (kun “the bad ones”). De kan få lovlig opphold mot å betale tilbake skatter. Trump sa også følgende til Fox News’ Sean Hannity:

“Now, everybody agrees we get the bad ones out. But when I go through and meet thousands and thousands of people on this subject, and they’ve said, ‘Mr Trump, I love you, but to take a person who’s been here for 15 or 20 years and throw them and their family out, it’s so tough, Mr Trump’. I have it all the time! It’s a very, very hard thing.”

Ann Coulter, ute med boka In Trump We Trust, er ikke fornøyd:

Trumps harde linje mot udokumenterte innvandrere har vært en sentral del av appellen hans i den republikanske nominasjonskampen. Det at han nå plutselig endrer standpunkt vil provosere mange ute på høyrefløyen. Les mer her og her.

Foto: Gage Skidmore.

I forrige uke holdt Donald Trump seg stort sett til manus. Han fikk gode skussmål på talene sine, sa at han angret på noen av uttalelsene sine, og uttrykket anger overfor de han måtte ha påført personlig smerte. I tillegg forsøkte han å appellere til svarte velgere. Republikanernes presidentkandidat var også den første, store politiske personligheten som besøkte flomrammede Louisiana sammen med visepresidentkandidaten Mike Pence. Lederen for Det republikanske partiet, Reince Priebus, likte det han så.

Trumps nye valgkampmanager, Kellyanne Conway, fikk mye av æren for Trumps nye takter. I et intervju med CNNs Dana Bash på søndag sa Conway også at Trump ikke driver med personangrep (lengre).

«He doesn’t hurl personal insults and he regrets causing personal pain based on things that he has said,» sa Conway.

Samtidig begynte det å gå rykter om at Trump også ville moderere sin immigrasjonspolitikk noe. Dette ønsket ikke Conway å kommentere. Trump gikk imidlertid selv ut i et intervju med Bill O’Reilly mandag kveld og understreket at han fortsatt ønsket å gjennomføre de tidligere lovte utsendelsene av kriminelle, ulovlige innvandrere, men at dette skulle gjennomføres med allerede eksisterende lovgivning. Endringen var at ikke alle de rundt 11 millionene skulle ut av landet, som han tidligere har vært inne på. Du kan lese mer om det her i tirsdagens utgave av Morgenkaffen.

Mandagen skulle egentlig ha gått med til å formidle dette budskapet, i tillegg til å angripe Hillary Clinton for Clinton Foundations rolle i løpet av hennes tid som utenriksminister. Slik gikk det ikke.

Etter å ha blitt kritisert av vertene på MSNBCs «Morning Joe» (blant annet) for å være nedsettende og generaliserende i sitt forsøk på appellere til svarte velgere, kom Trump med en Twitter-tirade mot programmets to programledere, Joe Scarborough og Mika Brzezinski.

Han anklaget altså Brzezinski for å være nevrotisk og ikke spesielt smart. Som ikke det var nok beskyldte Trump de to programlederne for å ha et hemmelig forhold (som det allerede har vært spekulert om en del om i pressen), og lovte å utlevere alle detaljene om det angivelige forholdet når situasjonen passer seg.

Conways forsøk på å få Trump-kampanjen «on message» igjen har med andre ord fått et lite tilbakefall allerede.

Foto: Gage Skidmore.

Kampanjen til Donald Trump presenterte fredag sin første tv-reklame i høstens valgkamp. Budskapet: Trump vil holde landet trygt mens Clinton vil gjøre situasjonen verre.

Reklamen kombinerer omtalen av syriske flyktninger med video og scener fra grensen mot Mexico. Den spiller på frykten for syriske flyktninger og ulovlig innvandring. «Illegal immigrants,» sies det, «convicted of committing crimes get to stay, collecting Social Security benefits, skipping the line. Our border open. It’s more of the same, but worse.»

Trump fortsetter dermed å spille på strengene han tidlgere har hatt suksess med i den republikanske nominasjonskampen. Reklamen spiller på en reell frykt blant mange amerikanere: At farlige innvandrere skal komme inn i USA, og at innvandrere skal belaste de offentlige tjenestene slik at det går på bekostning av amerikanere.

Reklamen er første del av en reklame-pakke Trump-kampanjen har kjøpt for rundt 4 millioner dollar i en rekke vippestater. Denne reklamen vil i første omgang vises i Florida, Ohio, North Carolina, Virginia og Pennsylvania fram til 29. august.

Clinton og Super PACene som støtter henne begynte allerede med tv-reklamer i en rekke vippestater for to måneder siden.

Trump-kampanjen skal ha gitt John Kasich et meget fristende tilbud om å bli Trumps visepresident. Det var sønnen Donald Trump jr. som tok kontakt med Kasich-kampanjen like etter at Kasich trakk seg i mai.

Tilbudet, rapportert av New York Times Magazines Robert Draper, ville gitt Ohio-guvernøren kontroll over både innen- og utenrikspolitikken til Trump-administrasjonen. Da Kasich-rådgiveren som fikk tilbudet spurte hva Trumps rolle ville være under en slik ordning, fikk han svaret «making America great again.»

I Trumps ideelle kabinett sitter han selv som styreleder, mens en kunnskapsrik visepresident er hans COO (Chief operating offiser).

Med andre ord var det kanskje litt rart at Trump konstant påpekte at Mike Pence var hans førstevalg under introduksjonen av Pence?

Nyheten ble spredd dagen etter at Paul Manafort, Trump-kampanjens øverstkommanderende, langet ut mot Kasich for ikke å delta på landsmøtet som foregår i Kasichs egen bakgård.

Manafort benyttet anledningen til å prøve en splitt og hersk-taktikk med Kasich og Ohio-senator Rob Portman. Portman står overfor et meget utfordrende gjenvalg. Portman skal i følge Manafort være svært oppgitt med guvernøren, av den grunn at han skader hans gjenvalgsmuligheter ved å ikke støtte Trump, noe Portman-kampanjen benekter.

Trump kommenterer saken slik på Twitter:

Skal vi ta Trump og hans kampanjes håndtering av Melania-saken som en pekepinn på sannheten kan nok litt salt anbefales. Kanskje sånn ca. en klype.

Jeg ser på Kasich som jeg ser på 2012-kandidaten Jon Huntsman, tidligere republikansk Utah-guvernør og Kina-ambassadør under Obama. Begge er politiske kontraster til hvordan nordmenn ser den stereotypiske republikaneren, og den rake motsetningen til Donald (J!) Trump: Politisk pragamatisk, men moralsk prinsipiell.

Eller tar jeg feil, og Kasichs motvillighet mot å hjelpe partiet slå Hillary Clinton i 2016 ikke er mer enn et plott for å ta over Det hvite hus i 2020? Kasichs 2020-kampanje starter 9. november 2016, dersom Trump taper.

Foto: Marc Nozell.

I 1964 produserte presidentkampanjen til Lyndon B. Johnson en reklamefilm der en republikaner forklarer hvorfor han ikke kan stemme på Barry Goldwater. 52 år senere leverer Clinton-kampanjen en oppdatert versjon, med Bill Bogert, den samme skuespilleren.

Du ser originalen, som fikk mye oppmerksomhet tidligere i år for likhetene til 2016-sirkuset, her:

Foto: Are Tågvold Flaten, AmerikanskPolitikk.no.

Den demokratiske nominasjonskampen er unnagjort men Bernie Sanders har enda ikke kommet med noen formell støtteerklæring av Hillary Clinton. Fredag sa han at han kommer til å stemme på Clinton til høsten.

På spørsmål fra MSNBC om han kommer til å stemme på Clinton i november svarte Sanders «ja,» og la til:

«I think the issue right here is I’m gonna do everything I can to defeat Donald Trump.»

 Foto: Are Tågvold Flaten, AmerikanskPolitikk.no.

Torsdag kveld snakket Bernie Sanders til støttespillerne sine om veien videre. Målet er ikke bare å slå Donald Trump og forme Det demokratiske partiet, men å inspirere støttespillerne til å bygge videre på det de har startet. Han ser fram til å jobbe med Hillary Clinton for å oppnå dette innen kort tid.

Sanders sa han vil jobbe sammen med Hillary Clinton i de kommende ukene for å slå Trump, men den formelle støtteerklæringen lar foreløpig vente på seg.

Høydepunktene fra talen, slik han selv delte det på Twitter:

President Barack Obama gikk hardt ut mot Donald Trump i en pressekonferanse i Washington, D.C. på tirsdag.

Du ser hele pressekonferansen overfor.

Om Trumps kritikk av at Obama ikke bruker begrepet «radical Islam»:

«The men and women who put their lives at risk and the Special Forces I ordered to get (Osama) bin Laden and are now on the ground in Iraq and in Syria — they know full well who the enemy is. So do the intelligence and law enforcement officers who spent countless hours disrupting plots. And protecting all Americans, including politicians who tweet, and appear on cable news shows. They know what the nature of the enemy is. So there’s no magic to the phrase ‘radical Islam.’ It’s a political talking point.»

«What exactly would using this language accomplish? What exactly would it change? … Would it make ISIL less committed to try and kill Americans? … Would it bring in more allies? Is there a military strategy that is served by this? The answer is none of the above. … Calling a threat by a different name does not make it go away. This is a political distraction.»

Om Trumps ønske om å nekte muslimer innreise til USA for en udefinert periode:

«Where does this stop? Are we going to start treating all Muslim-Americans differently? Are we going to start subjecting them to special surveillance? Are we going to start discriminating them because of their faith? We’ve heard these suggestions during the course of this campaign. Do Republican officials actually agree with this? Because that’s not the America we want. It doesn’t reflect our Democratic ideals. It will make us less safe.»

 

«Ahh yeah. President Obama stimulated long term growth, in both the public and the private sector.»

Og, som The Roots’ Black Thought synger:

«He created tons of jobs, for you and me, and he’s got one more left, for Hillary.»

Obama gjorde det samme i 2012:

En rekke prominente demokrater ventet kun på at Hillary Clinton sikret seg nominasjonen før de kom med sine støtteerklæringer. De ventet for å ikke tråkke Bernie Sanders på tærne.

I videoen overfor ser du president Barack Obamas ventede støtteerklæring, produsert av Clinton-kampanjen. Han møtte Bernie Sanders i Det hvite hus tidligere på dagen, da han informerte ham om hva som var i vente.

Tidligere Maryland-guvernør og Hillary-utfordrer Martin O’Malley slapp deretter sin støtteerklæring på Twitter:

Torsdag kveld var det duket for senator Elizabeth Warren (D-Massachusetts), som kom med sin støtteerklæring hos Rachel Maddow på MSNBC:

«I am ready to get in this fight and work my heart out for Hillary Clinton to become the next president of the United States, and to make sure that Donald Trump never gets any place close to the White House.»

Visepresident Joe Biden sa deretter følgende i en tale sent på torsdag:

«Keep in mind, we have another entire term of this potential confusion if the vote is not allowed this year. Anybody who thinks that whatever the next president — and God willing, in my view, it’ll be Secretary Clinton.»

Nå gjenstår kun Bernie Sanders, som i det minste holder det gående til valget i Washington, D.C. på tirsdag.

Og Lincoln Chafee da, vi må ikke glemme ham.

PS: Hillary Clintons valgkampteam sendte denne Twitter-meldingen som et svar på Donald Trumps reaksjon på Obamas støtteerklæring. Ingen Hillary-tweets har noensinne blitt retweetet så mange ganger (Hun er kun slått av Obamas «Four more years.» fra valgnatten i 2012. Tre ord etterfulgt av punktum er tydeligvis effektivt.)

Mandag kveld utropte Associated Press Hillary Clinton til vinneren av den demokratiske nominasjonskampen. Dagen etter feiret hun seieren etter å ha vunnet New Jersey.

Clinton har nå et flertall av delegatene som skal til for å sikre seg på nominasjonen. Hun har også vunnet flest delstater, og flest stemmer.

Det er viktig å nevne, slik Sanders-kampanjen påpeker, at delegattellingen inkluderer superdelegater, som først stemmer på landsmøtet den 25. juli.

Foto: Gage Skidmore

Bernie Sanders kommer ikke til å vinne den demokratiske presidentnominasjonen, og han har allerede innsett det.

Tirsdag vant Hillary Clinton fire av fem valg i nord-øst og økte delegatledelsen. Hun leder nå med omtrent 285 delegater (uten å regne med superdelegatene).

Sanders må nå vinne 64 % av de resterende delegatene for å ta igjen Clinton (superdelegatene holdes nok en gang utenfor regnestykket).

Sagt på en annen måte: Sanders må slå Clinton med 30 prosentpoeng i de resterende valgene.

Sanders har kun slått Clinton med en slik margin i ett primærvalg så langt i #2016sirkuset: I hjemstaten Vermont.

Som jeg har vært inne på i AMPOLCAST så mener jeg at Sanders allerede har innsett nederlaget. Slik jeg ser det, er det nettopp derfor han ordlegger seg slik i uttalelsen som ble sendt ut fra Sanders-kampanjen tirsdag kveld:

Budskapet er ikke at han skal til landsmøtet for å kjempe om nominasjonen, men for å kjempe om en «progressiv partiplattform.»

PS: Inkluderer vi superdelegatene så har Clinton nå sikret seg over 90% av delegatene som skal til for å vinne nominasjonen.

Mer i episode 41 av AMPOLCAST:

Coverfoto: Gage Skidmore.