Her finner du grunnleggende informasjon om USAs 43 presidenter samt lenker til gode biografier og ytterligere informasjon.
#44 Barack Obama (2009-2017)
Født 4. august 1961. Demokrat. Obama er den første afroamerikaneren som er blitt valgt til president i USA. Slo John McCain i 2008 og vant gjenvalg etter å ha slått Mitt Romney i 2012. Fikk innført en helsereform i sin første periode og mottok Nobels fredspris etter å ha sittet med makten i mindre enn ett år.
Biografier: Barack Obama: The Story, av David Maraniss; The Bridge: The Life and Rise of Barack Obama, av David Remnick.
#43 George W. Bush (2001-2009)
Født 6. juli 1946. Republikaner. 11. september 2001 preget Bush sine to presidentperioder, og han igangsatte deretter tidenes lengste amerikanske krig, nemlig krigen i Afghanistan. USA invaderte også Irak under Bush. Dette, samt orkanen «Katrina», gjorde etterhvert Bush til en upopulær president. Renommeet er på bedringens vei. Utkonkurrerte Al Gore i 2000, og John Kerry i 2004.
Biografier: Decision Points (Bush sine egne momoarer); Days of Fire: Bush and Cheney in the White House, av Peter Baker.
#42 Bill Clinton (1993-2001)
Født 19. august 1946. Demokrat. Clintons regjeringstid var preget av gode økonomiske tider med en sammenhengende økonomisk vekst med tilhørende budsjettoverskudd og lav arbeidsledighet. Clinton huskes også for den såkalte Lewinsky-affæren, der han som første sittende president i moderne tid ble stilt for riksrett etter å ha løyet under ed. Utkonkurrerte president Bush og Ross Perot i 1992, og Bob Dole i 1996.
Biografier: First in His Class, av David Maraniss; The Survivor: Bill Clinton in the White House, av John F. Harris.
Se PBS’ American Experience-dokumentar om Bill Clinton her.
#41 George H. W. Bush (1989-1993)
Født 12. juni 1924. Republikaner. Utenrikspolitikk ble drivkraften i hans presidentperiode; militæroperasjoner i Panama (1989) og Persiabukten (1991) bidro til å øke presidents oppslutning på et tidspunkt da verden var i sterk forandring. Utkonkurrerte Michael Dukakis i 1988, tapte for Clinton i 1992.
Biografier: George H.W. Bush (The American Presidents Series), av Timothy Naftali.
Se PBS’ American Experience-dokumentar om George H. W. Bush her.
#40 Ronald Reagan (1981-1989)
Født 6. februar 1911, død 5. juni 2004. Republikaner. Som president stod Reagan for et politisk skifte. Hans nyklassiske økonomiske politikk, kalt Reaganomics, søkte å redusere skattenivået for å skape økonomisk vekst, kontrollere pengemengden for å redusere inflasjon, deregulere næringslivet og redusere offentlige budsjetter. Utkonkurrerte president Carter i 1980 og Walter Mondale i 1984.
Biografier: President Reagan: The Role of a Lifetime, av Lou Cannon; My Father at 100, av Ron Reagan, Jr.
Se PBS’ American Experience-dokumentar om Ronald Reagan her.
#39 Jimmy Carter (1977 – 1981)
Født 1. oktober 1924. Demokrat. Carters presidentperiode ble ingen stor suksess. Gisselkrisen i Iran i 1979 ble dårlig håndtert, og kostet Carter presidentembetet. Carters største utenrikspolitiske suksess som president ble forhandlingene rundt Camp David-avtalen mellom Israel og Egypt i 1978. Utkonkurrerte president Gerald Ford i 1976, men tapte mot Ronald Reagan i 1980.
Biografi: Jimmy Carter, av Julian E. Zelizer (The American Presidents Series).
Se PBS’ American Experience-dokumentar om Jimmy Carter her.
#38 Gerald Ford (1974 -1977)
Født 14. juli 1913, død 26. desember 2006. Republikaner. Som president signerte han Helsingfors-erklæringen, som markerte et steg mot avspenningspolitikk i Den kalde krigen. Sammenlignet med sine forgjengere, var Fords politikk mindre rettet mot Vietnamkrigen, og i løpet av Fords regjeringstid trakk USA alle styrker ut av Vietnam. Ble aldri valgt, hverken som president eller som Nixons visepresident. Tapte mot Carter i 1976.
Biografi: Gerald R. Ford (The American Presidents Series) av Douglas Brinkley.
#37 Richard Nixon (1969-1974)
Født 9. januar 1913, død 22. april 1994. Republikaner. Hans første og viktigste oppgave var nå å få USA ut av Vietnam på hva han selv kalte en «ærefull» måte. Richard Nixon gikk av fra sitt verv som følge av Watergate-skandalen i 1974, da det ble klart at Kongressen ville stille ham for riksrett. Han er den eneste president som har fratrådt frivillig. Tapte mot John F. Kennedy i 1960, slo Hubert Humphrey i 1968, og George McGovern i 1972.
Biografier: Steven Ambroses trebinds serie; Nixonland, av Richard Perlstein.
Se PBS’ American Experience-dokumentar om Richard Nixon her.
#36 Lyndon B. Johnson (1963 – 1969)
Født 27. august 1908, død 22. januar 1973. Demokrat. Johnson avla presidenteden ombord på Air Force One i Dallas etter at det ble bekreftet at Kennedy var død. Slo deretter Barry Goldwater i 1964, men stilte ikke til gjenvalg i 1968. Han var meget upopulær på grunn av Vietnamkrigen, og ønsket ikke «å splitte nasjonen.»
Biografier: Robert Caros serie; Robert Dalleks to bøker.
Se PBS’ American Experience-dokumentar om Lyndon B. Johnson her.
#35 John F. Kennedy (1961 – 1963)
Født 29.mai 1917, død 22. november 1963. Demokrat. I løpet av den korte tiden Kennedy var president, tilsammen 2 år og 10 måneder, satte han i verk en rekke tiltak som han selv aldri fikk se virkningene av. Et av hovedmålene var å avskaffe fattigdommen i USA. Kennedy ble skutt i Dallas, Texas 22. november 1963. Slo Richard Nixon i 1960.
Biografier: A Thousand Days, av Arthur M. Schlesinger, Jr.; An Unfinished Life, av Robert Dallek.
#34 Dwight D. Eisenhower (1953 – 1961)
Født 14. oktober 1890, død 28. mars 1969. Republikaner. Eisenhowers presidentperiode er kjent for en sterk økonomisk vekst som er enestående i amerikansk historie, samt en sterk militær opprustning. Slo Adlai Stevenson i 1952 og 1956.
Biografier: Eisenhower: Soldier and President, av Stephen E. Ambrose;Eisenhower in War and Peace, av Jean Edward Smith.
#33 Harry S. Truman (1945 – 1953)
Demokrat, født 8. mai 1884, død 26. desember 1972. Truman avskaffet raseskillet i militæret, og innførte lojalitetskrav som førte til avskjedigelse for tusener av kommunistsympatisører i føderale stillinger. Gikk fra rollen som visepresident til president ved Roosevelts død. Vant deretter mot Thomas E. Dewey i 1948.
Biografier: Truman, av David McCullough; Harry S. Truman (The American Presidents Series), av Robert Dallek.
#32 Franklin D. Roosevelt (1933 – 1945 )
Født 30. januar 1882, død 12. april 1945. Demokrat. Roosevelt en eneste amerikanske presidenten som har sittet mer enn to perioder. Ved presidentvalget i 1936 fikk Roosevelt 60,8% , en av de største valgseirene i USA noen sinne. Han gikk til valg med programmet kalt New Deal, et program for å stimulere den økonomiske veksten i landet.
Biografier: Franklin D. Roosevelt: Champion of Freedom, av Conrad Black; No Ordinary Time, av Doris Kearns Goodwin.
#31 Herbert Hoover (1929 – 1933)
Født 10. august 1874, død 20. oktober 1964. Republikaner. Hoover spilte en betydelig rolle for å hjelpe nøden i Europa etter den første verdenskrig. Han var president i USA under det store børskrakket i 1929, og det kom til å prege hele hans regjeringstid.
Biografi: Herbert Hoover (The American Presidents Series), av William E. Leuchtenburg.
#30 Calvin Coolidge (1923 – 1929)
Født 4. juli 1872, død 5. januar 1933. Republikaner. Coolidges tid som president var preget av stor økonomisk vekst. Hans presidentskap blir ofte sett på som en av de mest konservative i moderne historie.
Biografi: Coolidge, An American Enigma, av Robert Sobel.
#29 Warren G. Harding (1921 – 1923)
Født 2. november 1865, død 2. august 1923. Republikaner. Han ble nominert som et kompromiss i det republikanske partiet fordi ingen av de andre, tyngre og mer seriøse kandidatene klarte å samle noe flertall bak seg. I ettertid regnes han som en av de svakeste presidentene USA har hatt.
Biografier: The Shadow of Blooming Grove: Warren G. Harding in His Times, av Francis Russell; Warren G. Harding (The American Presidents Series), av John W. Dean.
#28 Woodrow Wilson (1913 -1921)
Født 28. desember 1856, død 3. februar 1924. Demokrat. Wilson fikk Nobels fredspris i 1919 for sitt forsøk på å sikre et rettferdig freds-oppgjør etter første verdenskrig gjennom sine 14 punkter for fred.
Biografi: Woodrow Wilson: A Biography, av John Milton Cooper Jr.
#27 William Howard Taft (1909-1913)
Født 15. september 1857, død 8. mars 1930. Republikaner. Taft var krigsminister i Theodore Roosevelts regjering. Han var ikke en populær president, og tapte gjenvalg.
Biografi: The Life & Times of William Howard Taft, av Harry F. Pringle.
#26 Theodore Roosevelt (1901 – 1909)
Født 27. oktober 1858, død 6. januar 1919. Republikaner. Roosevelt fikk Nobels fredspris i 1906 for å ha meglet frem en fredsavtale som gjorde slutt på Den russisk-japanske krig. Han var også den første presidenten i landet som dro utenfor USAs landegrenser mens han fungerte som president.
Biografier: Edmund Morris’s Theodore Roosevelt Trilogy; Mornings on Horseback: The Story of an Extraordinary Family, a Vanished Way of Life and the Unique Child Who Became Theodore Roosevelt, av David McCullough.
#25 William McKinley (1897 – 1901)
Født 29. januar 1843, død 14. september 1901. Republikaner. McKinley ble skutt og livstruende skadet av Leon Czolgosz den 6. september 1901. Han døde av skadene 14. september 1901.
Biografi: Presidency of William McKinley, av Lewis. L. Gould.
#24 og #22 Grover Cleveland (1885 – 1889, første periode, 1893 – 1897, 2. termin)
Født 18. mars 1837, død 24. juni 1908. Demokrat. Cleveland er den eneste presidenten i USAs historie som har sittet i to perioder som ikke er sammenhengende. Cleveland er derfor USAs 22. og 24. president. Clevelands beundrere har rost ham for hans ærlighet, uavhengighet, integritet og hans arbeid for prinsippene innen klassisk liberalisme. Som leder av bourbondemokratene var han motstander av imperialisme, skatter, subsidier og inflasjonspolitikk, men som reformator arbeidet han også mot korrupsjon og vennetjenester.
Biografier: Grover Cleveland: A Study in Character, av Alyn Brodsky; Grover Cleveland (The American Presidents Series), av Henry F. Graff.
#23 Benjamin Harrison (1889 – 1893)
Født 20. august 1833, død 13. mars 1901. Republikaner. Som President fulgte opp Harrison en av sine største kjernesaker, nemlig støtten til krigsveteraner. Han var den første Presidenten som la fram et budsjett på over en en milliarder.
Biografier: Benjamin Harrison (The American Presidents Series), av Charles W. Calhoun; Benjamin Harrison: Hoosier statesman, av Harry Joseph Sievers.
#21 Chester A. Arthur (1881 – 1885)
Født 5. oktober 1829, død 18. november 1886. Republikaner. Arthur ble ikke selv valgt som president, men rykket opp fra visepresident-embetet etter bare seks måneder i den stillingen da Garfield døde.
Biografier: Chester Alan Arthur (The American Presidents Series), av Zachary Karabell; Gentleman Boss: The Life of Chester Alan Arthur, av Thomas C. Reeves.
#20 James A. Garfield (1881- 1881)
Født 19. november 1831, død 19. september 1881. Republikaner. Garfield ble skutt 2. juli1881, og døde av skadene han fikk 19. september 1881.
Biografi: Destiny of the Republic: A Tale of Madness, Medicine and the Murder of a President, av Candice Millard.
#19 Rutherford B. Hayes (1877 – 1881)
Født 4. oktober 1822, død 17. januar 1893. Republikaner. Hayes oppfattes som grunnleggeren av USAs imperalisme.
Biografier: Rutherford B. Hayes, av Hans Trefousse (The American Presidents Series); Rutherford B. Hayes, and his America, av Harry Barnard.
#18 Ulysses S. Grant (1869- 1877) 
Født 27. april 1822, død 23. juli 1885. Republikaner. Grant er regnet som en av de største generalene i USAs historie, men presidentperioden var kaotisk, preget av flere skandaler og korrupsjon.
Biografier: Grant, av Jean Edward Smith; Grant: A Biography, av William S. McFeeley.
#17 Andrew Johnson (1865 – 1869)Født 29. desember 1808, død 31. juli 1875. Demokrat. Johnson var visepresident under Abraham Lincoln, og ble USAs 17ende president etter at Lincoln ble drept i 1865. Johnson hadde ansvaret for oppbyggingen og samlingen av USA etter borgerkrigen.
Biografi: Andrew Johnson (The American Presidents Series), av Annette Gordon-Reed.
#16 Abraham Lincoln (1861 – 1865)
Født 12. februar 1809, død 15. april 1865. Republikaner. Lincoln ledet landet gjennom dets største interne krise noen gang, den amerikanske borgerkrigen, bevarte unionen og avsluttet slaveriet. Lincoln ble skutt og drept i et attentat da krigen var over, bare en drøy måned etter at han var blitt gjenvalgt til president for en andre periode.
Biografier: Lincoln, av David Herbert Donald; Team of Rivals: The Political Genius of Abraham Lincoln, av Doris Kearns Goodwin; With Malice Toward None: A Life of Abraham Lincoln, av Stephen B. Oates; Abraham Lincoln: The Prairie Years and The War Years, av Carl Sandburg; Abraham Lincoln, av Lord Charnwood.
#15 James Buchanan (1857 – 1861)
Født 23. april 1791, død 1. juni 1886. Demokrat. Buchanan har i blitt kritisert for ikke å klare å unngå splittelsen som senere førte til den amerikanske borgerkrigen. Han var den eneste presidenten som ikke var gift.
Biografi: President James Buchanan: A Biography, av Philip S. Klein.
#14 Franklin Pierce (1853 – 1857)
Født 23. november 1804, død 8. oktober 1869. Demokrat. Pierce vant valget i 1852 med klar margin, men mistet mye av populariteten i de nordlige statene siden han var tilhenger av slaveriet.
Biografi: Franklin Pierce (The American Presidents Series), av Michael Holt.
#13 Millard Fillmore (1850 – 1853)
Født 7. januar 1800, død 8. mars 1847. Whig. Juristen Fillmore er mest kjent for at han gav sitt bidrag til en åpen handelsforbindelse mellom USA og Japan.
Biografier: Millard Fillmore: Biography of a President, av Robert J. Rayback.
#12 Zachary Taylor (1849 -1850)
Født 24. november 1784, død 9. juli 1850. Whig. Taylor er mest kjent for en lang militær karriere, som toppet seg med Mexicokrigen på andre halvdel av 1840-tallet. Han døde etter 16 måneder som president.
Fun Facts: Zachary Taylor var aldri medlem av et politisk parti og brukte aldri stemmeretten, og han var den første presidenten som ble valgt av alle statene på samme dag, 7. november 1848. Taylor ble den siste presidenten som hadde slaver mens han var president.
Biografi: Zachary Taylor: Soldier, Planter, Statesman of the Old Southwest, av K. Jack Bauer.
#11 James K. Polk (1845 – 1849)
Født 2. november 1795, død 15. juni 1849. Demokrat. James K. Polk var presidenten ingen hadde forventninger til, men som oppnådde en god del som president. Harry S. Truman karakteriserte han slik «En stor president. Sa hva han ville gjøre og gjorde det».
Fun Fact: President Polk utvidet USAs landareal etter at krigen mot Mexico var over i 1848. Nåtidenes Arizona, California, Colorado, Nevada, Mexico, Utah og Wyoming ble amerikansk territorium.
Biografi: The Man Who Transformed the Presidency and America, av Walter R. Borneman.
#10 John Tyler (1841-1845)
Født 29. mars 1790, død 18. januar 1862. Whig. President Tyler var ikke godt likt av kongressen, men fikk overraskende gjenneom flere lover. Presidentens ettermæle er mest preget av at han fikk igjennom anneksjonen av Texas.
Fun Fact: John Tyler var den første visepresident som ble president etter at den sittende presidenten William Henry Harrison døde i embetet. Tyler var president uten å være medlem av et politisk parti og var tippoldefar til Harry S. Truman.
Biografier: John Tyler (The American Presidents Series), av Gary May; John Tyler: hampion of the Old South, av Oliver P. Chitwood.
#9 William Henry Harrison (1841- 1841)
Født 9. februar 1773, død 4. april 1841. Whig. På grunn av sitt tøffe image valgte President Harrison å holde sin innsettelsestale uten hansker, hatt eller frakk. Resultatet ble en alvorlig forkjølelse, som ble til lungebetennelse noen dager senere. Han døde 30 dager etter sin innsettelsestale.
Fun Fact: William Henry Harrison holdt den lengste innsettelsestalen i historien, 105 minutter. Noe som var en av årsakene til at han fikk lungebetennelse og døde 30 dager etter innsettelsestalen. Den første presidenten som døde i embetet, men ikke den siste.
Biografier: William Henry Harrison (The American Presidents Series) av Gail Collins; Old Tippecanoe: William Henry Harrison and His Times, av Freeman Cleaves.
#8 Martin Van Buren (1837-1841)
Født 5. desember 1782, død 24. juli 1862. Demokrat. Under sin tiltredelsestale hadde President Van Buren en forsonende tone, men han feide det voksende problemet, slaveriets framtid, under teppet.
Fun Fact: Martin Van Buren var den første presidenten som ble født som amerikansk statsborger, ettersom presidentene før ham var født før uavhengighetserklæringen i 1776.
Biografier: Martin Van Buren (The American Presidents Series), av Ted Widmer; Martin Van Buren : The Romantic Age of American Politics, av John Niven.
#7 Andrew Jackson (1829 – 1837)
Født 15. mars 1767, død 8. juni 1845. Demokrat. Andrew Jackson kjempet hardt for at flere skulle få stemmerett . Uttrykket «Jacksonian Democracy» brukes fremdeles for å betegne disse demokratiske seierne.
Fun Fact: Andrew Jackson er den eneste presidenten som både tjenestegjorde under revolusjonen og krigen i 1812, og han er den eneste presidenten som har vært krigsfange.
Biografier: American Lion: Andrew Jackson in the White House, av Jon Meacham; The Life of Andrew Jackson, av Robert V. Remini.
#6 John Quincy Adams (1825−1829)
Født 11. juli 1767, død 23. februar 1848. Det demokratisk-republikanske partiet. Sønnene til tidligere President John Adams. President Adams gikk sterkt inn for føderal støtte til infrastruktur og var på mange måter den første presidenten som hadde dette som prioritet.
Fun Fact: John Qunicy Adams var den første sønnen av en tidligere president som selv ble president, og han er den eneste presidenten som ble valgt til Representantenes hus etter sin tid i Det hvite hus.
Biografi: John Quincy Adams (The American Presidents Series), av Robert V. Remini.
#5 James Monroe (1817 – 1825)
Født 28. april 1758, død 4. juli 1831. Det demokratisk-republikanske partiet. Navnet hans forbindes ofte med en utenrikspolitisk doktrine, og av regnes som den siste av «The founding fathers.»
Fun Fact: President Monroe var den første senatoren som ble valgt som president, og den første presidenten som holdt innsettelsestalen utendørs. Datteren hans var for øvrig den første som giftet seg i Det hvite hus.
Biografi: The Last Founding Father: James Monroe and a Nation’s Call to Greatness, av Harlow Giles Unger.
#4 James Madison (1809 — 1817)
Født 16. mars 1751, død 28. juni 1836. Det demokratisk-republikanske partiet. Madison tok ikke ordet de første seks månedene, men kom til å spille en sentral rolle under grunnlovsforsamlingen i Philadelphia i 1787, og er i ettertid blitt kalt «Grunnlovens far.»
Fun Fact: James Madison er den hittit korteste presidenten med sine 162,5 cm. Han veide kun 45 kg.
Biografi: James Madison: A Biography, av Ralph Ketchem.
#3 Thomas Jefferson (1801 – 1809)
Født 13. april 1743, død 4. juli 1826. Det demokratisk-republikanske partiet. Thomas Jefferson var nok en større politisk tenker og filosof, enn praktisk politiker, noe som preget hans åtte år som president. Han huskes best for å ha skrevet store deler Uavhengighetserklæringen, inkludert den berømte åpningsfasen.
Fun Fact: Thomas Jefferson er den eneste presidenten som ikke har brukt vetoretten.
Biografier: Jefferson and His Time, av Dumas Malone; American Sphinx: The Character of Thomas Jefferson, av Joseph J. Ellis; Thomas Jefferson: The Art of Power, av Jon Meacham.
#2 John Adams (1797 -1801)
Født 30. oktober 1735, død 4. juli 1826. Føderalistpartiet. John Adams var mer kjent for å være en politiske filosof enn en president.
Fun Fact: Adams sine siste ord var ”Jefferson lever fortsatt.” Uten at Adams visste det, så hadde Thomas Jefferson dødd noen få timer tidligere.
Biografier: John Adams, av David McCullough; Passionate Sage: The Character and Legacy of John Adams, av Joseph J. Ellis.
#1 George Washington (1789 – 1797)
Født 22. februar 1732, død 14. desember 1799. Ingen partitilhørighet. George Washington ble den første presidenten i USA i 1789, og han formet presidentrollen.
Fun Fact: Washington er den eneste presidenten som ikke har bodd i Washington, D.C.
Biografier: Washington: A Life, av Ron Chernow; His Excellency: George Washington, av Joseph J. Ellis.
Føler du at du har god peiling på presidentene? Da kan du prøve denne quizen!
Siden oppdateres. Kommentarer? Faktafeil? Unøyaktigheter? Si ifra!
