Republikaneren Trey Gowdy var spådd en lysende karriere, men tar ikke gjenvalg.

South Carolina har ingen senatsvalg i år, men ett åpent kongressdistrikt og flere interessante delstatsvalg.

Valglokalene i South Carolina stenger kl. 01:00 i natt, norsk tid. Dersom ingen kandidat tar over 50% av stemmene går det hele videre til en ny runde tirsdag 26. juni, mellom de to med flest stemmer.

Mark Sanford

Det første kongressdistrikt omfatter mesteparten av delstatens kyststripe og deler av Charleston med nordvestlige forsteder. Forretningsmann Mark Sanford representerte dette distriktet fra 1995 til 2001 og var deretter guvernør fra 2003 til 2011. I løpet av guvernørperioden skapte han seg nasjonal ‘berømmelse’ ved en høyst offentlig affære med en argentinsk forretningskvinne, med påfølgende skilsmisse og skittentøysvask. Han gjorde comeback ved å vinne et suppleringsvalg i 2013 og tok 59% i 2016. Sanford har også tidligere fått intern motstand, men har vunnet, om enn med mindre margin enn ventet. Han har også markert seg som en konservativ kritiker av Donald Trump.

Katie Arrington

Han utfordres internt av delstatsrepresentant Katie Arrington. Hun jobber som salgsdirektør i et firma som har store kontrakter med Pentagon og ble valgt inn i delstatshuset i 2016. Arrington er en sterk tilhenger av presidenten og selv om hun har hengt etter i innsamlingen, har hun samlet inn et troverdig pengebeløp. I tillegg har hun støtte fra lederne av begge kammere i delstatsforsamlingen, der Sanford var avskydd for sin skarpe kritikk av deres budsjettering. Hun har kjørt en svært aggressiv kampanje, der hun har kritisert Sanford for skilsmissen, Trump-skepsisen og hans lange fartstid i politikken.

I tillegg stiller forretningskonsulent og tidligere demokrat Dmitri Cherny.


Det 4. distriktet, som omfatter de nordlige delene av staten og inkluderer Greenville og Spartanbur blir ledig fordi republikaneren Trey Gowdy takker for seg. Hele 13 kandidater stiller i republikanernes primærvalg og dette går garantert til en ny runde.

William Timmons

Øverste folkevalgte kandidat er advokat, forretningsmann og delstatssenator William Timmons. Han lovet innledningsvis å spytte inn en halv million dollar av egne lommer, og parret med en grei pengeinnsamling har det gitt ham en ledelse i pengegalloppen. Han ble valgt inn i delstatssenatet så sent som i 2016, og har også bak seg noen år som assisterende aktor.

Dan Hamilton

Den andre folkevalgte i feltet er eiendomsmegler og delstatsrepresentant Dan Hamilton, som ble valgt inn i delstatshuset i 2008. Han har tidligere jobbet i staben til daværende senator Jim DeMint og har vært i eiendomsbransjen siden 2005.

Lee Bright

Så har vi en tidligere folkevalgt; forsikringsselskapseier og tidligere delstatssenator Lee Bright, som hører hjemme på aller ytterste høyre fløy. Han ble valgt inn i delstatssenatet i 2008 og har tidligere gått inn for at delstaten skulle trykke egen valuta og er selvsagt varm tilhenger av sørstatsflagget. Han forsøkte å utfordre senator Lindsey Graham i primærvalget i 2014, men tok bare 15% og i 2016 tapte han renominasjon til delstatssenatet, så mye tyder på at hans appell er noe begrenset.

Stephen Brown

Deretter følger et par partitopper. Den ene er advokat og tidligere fylkespartileder i Greenville County, Stephen Brown. Som partifunksjonær har han et visst nettverk blant partitopper og aktivister, men han er neppe særlig kjent for de fleste velgerne. Han har støtte fra visse Tea party-elementer.

Josh Kimbrell

Den andre er forretningsmann og tidligere radiovert og fylkespartileder i Spartanburg County Josh Kimbrell. Han drev tidligere et religiøst radioshow og har en viss base blant lytterne. Mest berømmelse fikk han imidlertid trolig da han i 2014 ble beskyldt for pedofili av sin ekskone. Påstandene ble etterforsket og saken droppet, og Kimbrell tok selv opp saken i sin først valgkamptale, men det skal bli interessant å se om beskyldningene har festet seg. Han har samlet inn nest mest og støttes av Club for Growth.

Mark Burns

Dernest kommer en av de ytterst få republikanske afroamerikanerne i sørstatene, pastor og veteran Mark Burns. Han var en ihuga Trumpentusiast i 2016 og har fortsatt sin helhjertede omfavnelse av presidenten også i ettertid. Burns har, i likhet med sitt forbilde, sin andel småskandaler som følge av sleivete språkbruk og et omtrentlig forhold til sannheten, han har bla. blitt avslørt for å ha løyet om sin utdanning og sin militærtjeneste.

I tillegg stiller Dan Albert, salgsleder Barry Bell, forretningsmann James Epley, advokat John Marshall Mosser, sykepleier og helsedirektør Shannon Pierce, tjenestekoordinator og veteran Justin Sanders og veteran og forretningsmann Claude Schmid.


Det er også spennende nominasjoner til guvernørvervet.

Henry McMaster

Republikaneren Henry McMaster har vært med i politikken lenge. Han har vært føderal anklager, delstatspartiformann og justisminister, inntil han tapte guvernørnominasjonen i 2010. McMaster ble valgt til viseguvernør i 2014, men rykket opp da guvernør Nikki Haley ble ny FN-ambassadør i januar 2017. Han var en av de første politikere til å støtte Trumps kandidatur og hans tjenestetid har ikke vært problemfri. Særlig problematisk har vært hans tette bånd til Richard Quinn, en lokal lobbyist og kampanjeoperatør som nå er under tiltale for korrupsjon. Intet ulovlig er påvist i hans tilfelle, men McMaster og store deler av partietablissementet har fått noen skraper i lakken som følge av tiltalen.

Kevin Bryant

Han utfordres internt av flere seriøse kandidater. Den med høyest verv er viseguvernør Kevin Bryant. Han er deleier i et apotek og var delstatssenator da han ble valgt av sine kolleger til sin nåværende jobb. Politisk var han en av de mest konservative delstatssenatorene og er bla. motstander av likekjønnede ekteskap, er kreasjonist og tror i tillegg at jorden ble skapt for ca. 6.000 år siden. Bryant mener McMaster ikke er konservativ nok.

Yancey McGill

Så har vi tidligere viseguvernør og ex-demokrat Yancey McGill. Han ble første gang valgt inn i delstatssenatet så langt tilbake som i 1988. Til tross for at han var demokrat, ble han valgt til senatspresident og deretter umidderlbart forfremmet til viseguvernør i 2014, etter at den daværende republikanske viseguvernøren gikk av for å ta en jobb som universitetspresident. Han valgte å ikke stille ved valget i 2014, men skiftet parti i 2016 og erklærte at han vil stille til guvernør. Selv om han har vært kandidat desidert lengst, har han slitt med pengeinnsamlingen.

Catherine Templeton

Dernest kommer vi advokat og tidligere delstatskabinettsmedlem Catherine Templeton. Hun hadde et rykte som fagforeningsfiende da hun ble utnevnt av daværende guvernør Haley til jobben som arbeidsminister i delstaten. Så fulgte en periode som helseminister, før hun startet et eget konsulentfirma i 2015. Templeton mener South Carolina styres av en gutteklubb, noe Quinn-affæren viser. Hun stilte allerede før McMasters rykket opp og har samlet inn omtrent like mye som ham. Hun har imidlertid fått kritikk for at hun stemte på den demokratiske guvernørkandidaten i 2010 og at hun var kritisk til Trump i 2016.

John Warren

Til slutt stiller også utlånsdirektør og veteran John Warren, som ikke har noe politisk rulleblad, men som skjøt inn 3 millioner av egne penger i valgkampen. Han stiller som en konservativ anti-establishmentkandidat, dog mer moderat enn f.eks. Bryant, og har angrepet både McMaster og Templeton i løpet av valgkampen.

For demokratene stiller politisk konsulent Phil Noble, advokat og delstatsrepresentant James Smith og advokat Marguerite Willis.

Ingen kommentarer