Pat Tiberi forlot Kongressen til fordel for en mye bedre betalt lobbyistjobb.
I natt er det primærvalg i den viktige vippestaten Ohio; i tillegg er det nominasjon forut for suppleringsvalget til det 12. kongressdistrikt.
Valglokalene i Ohio stenger kl. 01:30 i natt, norsk tid. Du kan sjekke resultatene her.
Vi starter med suppleringsvalget i distrikt 12, som ligger i sentrale strøk av staten og omfatter nordlige og østlige forsteder til delstatshovedstaden Columbus. Den republikanske kongressmannen Pat Tiberi gikk av i januar, for å ta en jobb i privat sektor. Det ble ganske snart utlyst nyvalg 7. august, med nominasjon samtidig med de ordinære primærvalgene i natt. Distriktet er moderat republikansk (R+7), men demokratene mener at de kan ha en fighting chance her. 11 republikanere og 7 demokrater stiller.
Av de 11 republikanske kandidatene, vurderer jeg at 5 har en sjanse til å vinne.
Fylkesaktor i Delaware County, Carol O’Brien, var den første til å erklære seg som kandidat, helt tilbake til da Tiberi første gang varslet at han ville gå av, i oktober 2017. Hun har bla. fått støtte fra delstatsrevisor og kandidat for justisministerjobben i delstaten, David Yost, som tidligere hadde hennes jobb i Delaware County. Hun har i valgkampen vektlagt sin harde linje mot kriminalitet.
Så har vi advokat og delstatssenator Kevin Bacon. Nei, ikke skuespilleren ved samme navn, selv om mange festlige vitser har kommet på Bacons bekostning. Han ble valgt inn i delstatssenatet i 2010 og leder for tiden justiskomiteen. Før dette satt han i delstatshuset. Bacon ønsker særlig å kutte i byråkrati og reguleringer dersom han blir valgt. Han representerer en ganske liten del av distriktet.
Den tredje med vinnersjanse er bystyremedlem i Liberty Township, Melanie Leneghan. Hun er godt til høyre for det mange i partiet anser som valgbart i dette distriktet, men det har ikke forhindret at hun har fått støtte fra House Freedom Caucus, de mest radikale deler av den republikanske kongressgruppen. Leneghan er, ikke uventet, ihuga Trump-tilhenger, men (heller ikke uventet) har en del politisk ukoorekte uttalelser fra fordums år som kan bli problematiske for henne mot en moderat demokrat.
Favoritten er muligens delstatssenator, bonde og bilforhandler Troy Balderson. Han ble utnevnt til å fylle en ledig plass i 2011 og valgt i 2012. Før det satt han i delstatshuset. Han leder for tiden energikomiteen og kan sitte frem til 2021 før han må gå av. Hans hjertesak er skattelette. Balderson har støtte fra avtroppende Tiberi og fra en nasjonal gruppe som motarbeider de mer ekstreme kreftene i partiet og det er ting som tyder på at mesteparten av de etablerte krefter har valgt ham fremfor Bacon og O’Brien som sin kandidat.
Den siste kandidaten som bør nevnes er økonom og veteran Tim Kane, som i tillegg til å samle inn en del har lånt kampanjen over en kvart million dollar.
I tillegg stiller bystyremedlem John Adams, bonde Gary Chiero, advokat Lawrence Cohen, eiendomsmegler John Halverstadt, arkitekt Pat Manley, og sønn av en tidligere viseguvernør, Myrl Shoemaker Jr.
På demokratisk side kjemper to kandidater om nominasjonen. Den ene er advokat og fylkesarkivar Danny O’Connor. Han sa seg først uinteressert, men ombestemte seg tydeligvis. Mesteparten av partiapparatet har samlet seg bak hans kandidatur og partiet har godt håp om de skal klare å ta dette setet dersom de får O’Connor som sin mann.
Den andre er forretningskonsulent og tidligere fylkessheriff Zach Scott, som stilte til borgermester i delstatshovedstaden Columbus i 2015, men ble grundig slått av partifelle Andrew Ginther, bla. fordi han hadde et svært dårlig forhold til partiapparatet i byen. Et forsøk på gjenvalg året etter endte med et knepent tap for en kandidat støttet av nettopp Ginther. Scott står et stykke til venstre for O’Connor.
I tillegg stiller forretningsmann og partiets kandidat i 2016, Ed Albertson, sykepleier Jackie Patton, lærer John Peters, bonde John Russell, og helsearbeider og tidligere borgermester Doug Wilson.
Republikanerne har håp om å få has på senator Sherrod Brown (D) i november, særlig ettersom Donald Trump vant 52 – 44 her i 2016. Den kandidaten som var ventet å ta nominasjonen, finansminister Josh Mandel, trakk seg imidlertid i januar, pga. sin kones helsesituasjon.
Dermed sto republikanerne uten en erfaren kandidat, inntil kongressmann Jim Renacci hoppet over fra guvernørvalget, hvor han allikevel ikke var favoritt. Han har kunnet overføre pengene fra sin konto for valg til Huset, men må nok trappe opp kraftig mot Brown. Han kommer dog ikke til å mangle støtte fra de nasjonale gruppene. Renacci har også mottatt nær enstemmig støtte fra delstatspartiet og ikke minst fra Trump selv, og vil nok regnes som klar favoritt i natt.
Den eneste reelle trussel kommer fra advokat og investor Mike Gibbons, som opprinnelig stilte mot Mandel. Gibbons har i stor grad finansiert egen kampanje, og har skutt inn flere millioner fra egen lomme, men han har også noe spredt støtte rundt om i delstaten.
I tillegg stiller landmåler Melissa Ackison, pensjonist Don Eckhart og investor Dan Kiley.
Så har vi Huset, der heftig demokratisk rekruttering og det politiske klimaet kan sette flere distrikter i spill. Det er dog færre distrikter med særlig spenning i nominasjonsstriden.
I det 5. distriktet, som dekker delstatens nordvestlige hjørne får kongressmann Bob Latta en intern utfordring i det republikanske primærvalget. Latta vant et suppleringsvalg her i 2007 og er siden blitt gjenvalgt uten for store problemer. Vi kan nok trygt si at nattens vinner drar til DC i høst. Latta har vært en grei støttespiller for partiet i Kongressen.
Utfordreren er advokat og fylkesråd Todd Wolfrum, som første gang ble valgt i 2012 og gjenvalgt i 2016. Han anklager kongressmannen for å være tafatt og at han er blitt en del av «sumpen» i DC. Argumentasjonen virker å være en salig blanding av Trumphyllest og liberalisme og mer rettet inn mot å selge en bok han skrev i 2017, enn å faktisk beseire Latta. Pengeinnsamlingen har vært så som så, og de færreste gir Wolfrum store sjanser i natt.
Det 16. distriktet, som omfatter nordøstlige deler av staten, blir ledig fordi Renacci som nevnt stiller til Senatet.
Republikanerne har tre kandidater, hvorav to har noen sjanse i natt. Den best finansierte er utvilsomt forretningsmann og tidligere fotballproff Anthony Gonzalez. Han la opp idrettskarrieren etter for mange skader og tok utdannelese innen business i stedet. Han har lagt noe egne penger i potten, men også samlet inn godt fra andre kilder, mye mer enn motkandidaten. Mye av yrkestiden har vært tilbragt utenfor Ohio, så det kan holdes imot ham at han ikke har veldig sterke bånd til distriktet. Han har så langt holdt en ganske moderat, lavmælt profil.
Motkandidaten er den unge delstatsrepresentanten Christina Hagan. Hun stilte til sin fars distrikt i delstatsforsamlingen i 2008, men tapte. Da mannen som beseiret henne aksepterte en guvernørutnevnelse til en annen jobb i 2011, ble Hagan oppnevnt til setet og hun er blitt gjenvalgt uten problemer siden. Hagan er på mange vis den rake motsetning av Gonzalez; ihuga Trumptilhenger, dypt religiøs, politisk høylydt. De har imidlertid en likhet; også hun har akkurat flyttet innenfor distriktets grenser.
I tillegg stiller lege Michael Grusenmeyer.
Guvernør John Kasich (R) kan ikke stille igjen, men det som så ut som et firemannsrace på republikansk side har skrumpet inn til noe av en kroningsferd.
Det hele startet med at administrasjonsminister Jon Husted avsluttet sin kampanje og ble viseguvernørkandidat for justisminister og tidligere senator Mike DeWine. Deretter forsvant kongressmann Jim Renacci over til senatsracet. Juristen DeWine, som også vært viseguvernør, kongressmann og delstatssenator, er nå klar favoritt til nominasjonen, med solid backing fra delstatspartiet og de fleste innflytelsesrike republikanere i delstaten. Han har dessuten samlet inn desidert mest penger. Med den mye yngre, men erfarne Husted som sin nummer to har DeWine dessuten nøytralisert mulige påstander om at han er for gammel (han er 71).
Han eneste gjenværende motstander er viseguvernør Mary Taylor, som i stadig større grad har blitt desperat. Hun startet som en ganske vanlig konservativ, med bakgrunn fra delstatshuset og posten som delstatsrevisor, da hun ble valgt av Kasich til hans viseguvernør i 2010. Hva mer er, hun har fått sin sjefs støtte til sitt kandidatur. Allikevel påstår Taylor at guvernøren støtter DeWines noe mer moderate kandidatur, og videre at hun ikke har snakket med sin sjef på et år. Dessuten vil hun ikke gi sin støtte til DeWine om han vinner. Hun har med andre ord gått «full Trump» det siste året og levnes små sjanser i natt.
På demokratisk hold var det også svært tett til å begynne med, men da det ble klart at partiet hadde klart å rekruttere sin foretrukne kandidat, begynte det å tynnes i rekkene. Denne kandidaten er Richard Cordray, som tidligere var justisminister i delstaten og sist leder for det føderale kontoret for forbrukerbeskyttelse. Han ble valgt til finansminister i 2006 og deretter justisminister i et suppleringsvalg i 2008. Han har imidlertid også tapt både valg til Huset, Senatet og gjenvalget i 2010, så han har hatt blandet suksess. Det siste tapet kom mot nettopp Mike DeWine.
Cordray er heller ikke i år sikret seier. Advokat og mindretallsleder i delstatssenatet Joe Schiavoni har vært i racet mye lenger, men har ikke helt fått sving på pengeinnsamlingen. Han ble oppnevnt til delstatssenatet i 2008, bare 28 år gammel, men har blitt gjenvalgt uten problemer. Han kan ikke stille igjen i 2018. Politisk har han markert seg på utdanningssektoren og som en ihuga forkjemper for fagforeningenes interesser.
Så har vi tidligere borgermester i Cleveland og kongressmann Dennis Kucinich, som muligens er mest kjent for sine to forsøk på å bli demokratenes presidentkandidat, i 2004 og i 2008. Kucinich befinner seg langt ute på venstre fløy, men har alltid hatt sine tilhengere, og med den nyradikaliseringen som har pågått i det demokratiske partiet kan han faktisk ha en bedre sjanse enn på lenge. Som for å bekrefte hesteskoteorien i politikken, kan det legges til at han i en årrekke har vært kommentator på FOX, at han er styremedlem i stiftelsen til republikaner/libertarianer Ron Paul og at han har hatt pene ting å si om Trump.
Til sist må vi nevne høyesterettsdommer Bill O’Neill, som opprinnelig ble ansett som en mulig frelser for delstatspartiet (før Cordray stilte), men som nok heller har vist at han er en mann av en svært annen tidsalder. Først ventet han så lenge han kunne med å trekke seg fra delstatens høyesterett, selv om han forlengst hadde gjort det klart at han var kandidat til et politisk embete. Så gikk han ut med kritikk av metoo-kampanjen, der han gjorde et poeng ut av hvor mange pene damer han hadde ligget med (too much information!). Til sist sa han at han ville trekke seg dersom Corday stilte – noe han altså ikke har gjort.
I tillegg stiller Larry Ealy og lærer Paul E. Ray.
Til sist har republikanerne et nominasjonsvalg til finansministerjobben, der Josh Mandel ikke kan ta gjenvalg. Her står kampen mellom tidligere fylkesrevisor og partiets kandidat i 2006, Sandra O’Brien og ledelseskonsulent og delstatsrepresentant Robert Sprague.
