March on Washington i 1963. Foto: Robert Joyce papers, 1952-1973, Historical Collections and Labor Archives, Special Collections Library, University Libraries, Pennsylvania State University (CC BY-NC-SA 2.0).

Februar er Black History Month i USA. Her er fire bøker om lynsjing, urettferdighet og tv-sendte biljakter som vil gi deg større innsikt i den afroamerikanske kulturen i dagens USA.

I 1926 startet historiker Carter G. Woodson og organisasjonen Association for the Study of African American Life and History (ASALH) det som i dag er kjent som Black History Month. Konseptet går ut på å markere sentrale personer og begivenheter i afroamerikansk historie. Siden 1976 har det blitt tradisjon at USAs president bestemmer tema for den årlige markeringen. I begynnelsen av februar kunngjorde president Donald Trump at årets tema er «African Americans in Times of War», for å understreke «the heroic contributions of African Americans during our Nation’s military conflicts, from the Revolutionary War to present-day operations.»

Det er imidlertid ikke alle som støtter ideen om en slik årlig markering. Den kjente skuespilleren Morgan Freeman er blant dem som har uttalt seg negativt om konseptet: «You’re gonna relegate my history to a month? What do you do with yours? Which month is White History Month? I don’t want Black History Month. Black history is American history», sa Freeman i samtale med Mike Wallace på 60-minutes i 2005.

På den andre siden finnes det også mange som mener markeringer som dette fortsatt er nødvendig, blant annet fordi rasisme i USA er et vedvarende problem som nødvendigvis ikke forsvinner om man bare slutter å prate om eller anerkjenne det.

Nedenfor presenterer jeg et utvalg av mine favorittbøker om afroamerikansk historie. Etter å ha lest disse bøkene fikk jeg en mer nyansert forståelse for det historiske og nåværende politiske klimaet i USA. En sentral fellesnevner for tekstene er at de gir et innblikk i utviklingen av rase som en kulturell konstruksjon i amerikansk historie samt hvordan denne konstruksjonen har satt preg på det amerikanske samfunnet. Med kulturell konstruksjon menes de konvensjoner, regler, ideer, normer, forventninger, symboler og stereotypier som er med å forme en gitt kultur. Flere av bøkene jeg trekker fram tar for seg én spesifikk type konstruksjon som siden slaveriet har preget det amerikanske samfunnet; rase som en kulturelt konstruert kategori.

Frederick Douglass: «Narrative of the Life of Frederick Douglass, an American Slave»

En av de mest innflytelsesrike bøkene om rase i USA er uten tvil Frederick Douglass’ selvbiografi, utgitt i 1845. I boken skriver Douglass om livet sitt fra da han var rundt syv år gammel (han var aldri helt sikker på hvor gammel han var fordi barn ble vanligvis separert fra mødrene i tidlig alder). Boka er lettlest og språket er lett tilgjengelig. Dette betyr imidlertid ikke at den er enkel å lese. I løpet av de korte kapitlene, som tar for seg leveårene til Douglass i kronologisk rekkefølge, skriver han om den brutale virkeligheten på slaveplantasjer, ofte med et språk som tvinger fram nokså voldelige bilder for leseren. Et beskrivende eksempel på Douglass’ visuelle språk og evne til å lage mentale bilder kommer tidlig i boken. Han forteller om et av få barndomsminner da den ondskapsfulle slavemesteren, Captain Anthony, pisker et familiemedlem i påsyn av alle på plantasjen: «No words, no tears, no prayers, from his gory victim, seemed to move his iron heart from its bloody purpose (…) It was the first of a long series of such outrages, of which I was doomed to be a witness and a participant (…) It was the blood-stained gate, the entrance to the hell of slavery, though which I was about to pass.»

I årene som følger blir Douglass ofte straffet for sin mangel på en servil holdning. Han lærer dessuten å lese og skrive, noe som var forbudt å lære slaver i flere delstater på denne tiden. Douglass får etter hvert også en åpenbaring der han innser at det å kunne lese og skrive er en «pathway from slavery to freedom.»

Les også: Hortense Spillers´ essay «Mama’s Baby, Papa’s Maybe: An American Grammar Book» (1987).

James Baldwin: «Going to Meet the Man» 

James Baldwin er en av de store litterære skikkelsene fra forrige århundre. Han skrev en rekke romaner, noveller og essaysamlinger og var en ivrig samfunnsdebattant.

Novellen Going to Meet the Man, utgitt i 1965, tar utgangspunkt i en hvit mann ved navn Jesse. Han er ung, gift, og jobber som politimann. Vi ser hele handlingen i teksten utspille seg fra Jesses egne minner og tanker. Mye er underkommunisert i denne historien, men den drivende kraften er tydelig: Jesse var som barn vitne til at en svart mann ble lynsjet, noe som setter dype spor i ham.

Forfatteren bruker Jesse som eksempel på hvordan raseforhold ikke bare påvirker objekter (svarte menn og kvinner), men også gjør det utøvende subjektet (den hvite mannen) syk og forstyrret. Den historiske konteksten er også sentral siden Baldwin skrev boka rundt den tiden han reiste rundt i sørstatene til støtte for borgerrettighetsbevegelsen. Raseforhold i USA er en stor og komplisert affære, og for Baldwin ligger ansvaret på hvite (særlig menn) for å ta et oppgjør med de mørkere kapitlene i amerikansk historie.

Les også: James Baldwins intervju med Richard Goldstein: «Go the Way Your Blood Beats» (i samlingen James Baldwin: The Last Interview, utgitt i 2014).

Anna Deavere Smith: «Twilight: Los Angeles, 1992»

Anna Deavere Smith er for mange kjent som sikkerhetsrådgiver Dr. Nancy McNally i serien The West Wing. I tillegg til å være skuespiller er hun også dramatiker og professor. Som dramatiker har Smith mottatt en rekke priser, og blant hennes mest kjente verk er teateroppsetningen «Twilight: Los Angeles, 1992», der hun spiller og fremfører monologer fra rundt tjuefem mennesker hun intervjuet i forbindelse med Los Angeles-opptøyene i april/mai 1992.

I 1992 ble fire hvite politimenn stilt for retten med anklager om maktmisbruk og overdreven voldsbruk under arrestasjonen av afroamerikanske Rodney King. Denne saken spredte seg raskt, fordi arrestasjonen ble filmet av en amatørfotograf og vist på nyhetsprogrammer over hele landet. Da alle fire politimennene ble frikjent, brøt det ut opptøyer i Los Angeles.

Dette er det kontekstuelle bakteppet for Smiths teaterstykke, som senere har blitt utgitt i bokform. Om teaterstykkets (og bokas) betydning skriver Smith: «Twilight: Los Angeles, 1992 is the product of my search for the character of Los Angeles in the wake of the initial Rodney King verdict.»

Menneskene du blir kjent med i denne boka er alle fascinerende på ulike måter. Foruten en kortfattet gjennomgang av hva som skjedde i dagene etter Rodney King-rettsaken, er boka en samling av et bredt utvalg av Los Angeles-beboere. Kjente politikere, borgerettighetsforkjempere og medlemmer av flere etniske minoritetsgrupper deler sine erfaringer og perspektiv. To år senere, i 1994, er det en annen kjent rettsak som dominerer nyhetsbildet i USA, O.J. Simpson-saken. For å forstå enda mer om hvorfor Simpson-saken var så polariserende gir denne boka et godt innblikk i den kulturelle tidsånden som fortsatt preger USA.

Les også: «Anna Deavere Smith: Finding a Voice for the Cacaphony That is Los Angeles,» av Steve Proffitt.

Jonathan M. Metzl: «The Protest Psychosis: How Schizophrenia Became a Black Disease»

Jonathan M. Metzl er forsker, skribent og foreleser om våpenrelatert vold, mentale lidelser og samfunnshelse. Han underviser også i psykiatri ved Vanderbilt University. Han figurerer ofte i media som ekspertkommentator etter masseskytinger, og han har gitt ut flere bøker, deriblant «The Protest Psychosis: How Schizophrenia Became a Black Disease» (2009).

På samme tid som borgerrettighetsbevegelsene på 1950 og 1960-tallet utspilte seg i USA, tar denne boken utgangspunkt i en helt annerledes, dog sterkt tilknyttet utvikling som fant sted i flere av USAs institusjoner for mennesker med mentale lidelser. I Protest Psychosis forteller Metzl om den diakroniske utviklingen av hvordan begrepet schizofreni gikk fra å omtale hovedsakelig deprimerte, gifte, hvite middelaldrende kvinner til å omtale hovedsakelig «opprørske» svarte menn.

Denne boka er med andre ord spesielt relevant lesning for de som er opptatt eller interessert i debatten rundt fengsling av svarte som symptom på en moderne institusjonalisert rasisme. Protest Psychosis er også godt bakgrunnsstoff for en annen beretning om raseforhold i USA, nemlig Michelle Alexander sin utgivelse fra 2012: «The New Jim Crow: Mass Incarceration in the Age of Colorblindness», som handler om den uproporsjonale befolkningen av afroamerikanske menn i amerikanske fengsler. Institusjonen Metzl skriver om, Ionia State Hospital, ble for øvrig omgjort til et fengsel på 1980-tallet.

Les også: Michelle Alexanders´ «The New Jim Crow: Mass Incarceration in the Age of Colorblindness» (2012), eller denne omtalen fra New York Times: «Drug Policy as Race Policy: Best Seller Galvanizes the Debate» av Jennifer Schuessler.

Ingen kommentarer