Foto: Shealah Craighead, Det hvite hus.

I sin kommentar i Aftenposten den 25. januar skriver Therese Sollien at “Trump holder hva han lover,” i motsetning til Barack Obama. Hun tar utgangspunkt i Obamas lovnader om en innvandringsreform og hevder at årets budsjettkrise ikke ville funnet sted dersom Obama hadde gjort som han lovet. Hun mener det er “vanskelig å forstå” hvorfor Obama ikke fikk igjennom denne reformen, og at de som i dag lever i uvisshet uten permanent oppholdstillatelse bør skylde på Obama, ikke Trump.

En forenklet versjon av den politiske realiteten

Sollien får en immigrasjonsreform i starten av Obamas første presidentperiode til å virke som en smal sak. Han hadde tross alt 60 stemmer i Senatet. Dette stemmer ikke helt. For det første stemte en håndfull demokrater mot DREAM act i 2010. For det andre hadde ikke Obama 60 stemmer gjennom hele denne perioden. Al Franken ble sverget inn som senator først 7. juli 2009, Robert Byrd brukte deler av perioden på sykehus, og Ted Kennedy var mye borte med sykdom før han døde 25. august 2009. Kennedys midlertidige erstatter ble i tillegg byttet ut med en republikaner etter spesialvalget 19. Januar 2010. Selv om Obamas handlingsrom var betydelig større enn Trumps, kunne han ikke gjøre som han ville.

Politikk handler om prioriteringer. I tillegg til å håndtere etterdønningene av finanskrisen valgte Obama å prioritere helsereform etter valgseieren i 2008. Han han hadde lovet det i valgkampen og demokratiske velgere hadde ønsket det i lang tid. Dette kostet, og Obama brukte mesteparten av sin politiske kapital i starten av sin første presidentperiode på Affordable Care Act. Sollien har rett i at Obama i 2012 omtalte mangelen av en immigrasjonsreform som det største nederlaget i sin første periode. Hun nevner at Obama skyldte på finanskrisen, men utelater at han i samme intervju trakk fram den republikanske motstanden mot immigrasjonsreformen som en avgjørende faktor. “It’s not for lack of trying or desire,” sa Obama. Man kan selvsagt kritisere Obama for å ha prioritert feil, men da må man vise til andre mål som ville vært å foretrekke. Det er ikke politisk mulig – og kanskje heller ikke ønskelig – å presse gjennom alle varslede reformer i løpet av en kort periode. Også Trump gjør sine reformforsøk én etter én.

Brutte valgkampløfter

Obama brøt mange valgløfter, og innvandringsreform er noe han ikke fikk til. Det er ikke riktig å si at Trump til sammenligning holder sine løfter. Et av Donald Trumps mest sentrale valgløfter i 2016 var å fjerne nettopp Obamas helsereform, noe han ikke har lykkes med, på tross av gjentatte forsøk og republikansk flertall i begge kamre av Kongressen.

Det er åpenbart for tidlig å konkludere med hvilke valgløfter Trump har brutt og ikke, da han kun er inne i sitt andre år som president. På samme måte holder det ikke mål å konkludere, slik Sollien gjør, med at Trump “holder hva han lover.”

De uante konsekvensers feilslutninger

Sollien mener altså at årets budsjettkrise kunne vært unngått “dersom Barack Obama hadde innført innvandringsreform da han hadde sjansen.” Det å dele ut skyld i etterkant på denne måten, basert på uante konsekvenser utenfor ens egen kontroll, er intellektuelt uærlig. Ved bruk av samme logikk kan man gi Obama skylden for nedstengningen av de føderale myndighetene i 2013, ettersom krisen ikke hadde oppstått foruten Ted Cruz & Cos motstand mot Obamas helsereform. Man kan i samme ånd si at dersom Speaker John Boehner bare hadde latt Representantenes hus stemme over Senatets vedtatte og tverrpolitiske immigrasjonsreform i 2013, så kunne årets budsjettkrise vært unngått.

Denne feilaktige argumentasjonsrekken kan med andre ord brukes til å påføre hvilken som helst politiker skylden for nesten hva som helst, kun fordi de kunne prioritert annerledes en gang i tiden. Det er selvsagt mulig å påstå hva som helst, men det betyr ikke at man skal gjøre det. Selv om det gir klikk og liv i kommentarfeltene.

 

Henrik Heldahl, kommentator på AmerikanskPolitikk.no og programleder av AMPOLCAST

Vårin Alme, kommentator på AmerikanskPolitikk.no

Are Tågvold Flaten, redaktør av AmerikanskPolitikk.no

 

Aftenposten ville publisere svaret, men vi måtte da ha kuttet mer enn halvparten av teksten overfor. Vi valgte isteden å publisere hele svaret til Solliens kommentar her på AmerikanskPolitikk.no.

Amerikansk politikk - på norsk! Opprettet i 2010 med mål om å levere en partinøytral, balansert og faktabasert dekning av amerikansk politikk.

Ingen kommentarer