Det siste sittende presidentparet til å tape et gjenvalg var George H. W. Bush og Dan Quayle.

Velgerne kan være både troløse og grusomme, og det finnes mange politikere som ikke engang tenkte tanken på at de kunne tape før nederlaget var et faktum. Det finnes imidlertid en garantert måte å unngå fornedrelsen på: Avstå fra gjenvalg!

Her har vi samlet noen av de profilene som ikke tar gjenvalg i 2018. Så langt er de fleste profilerte politikerne som vinker farvel, republikanere.

OPPDATERT 07.04.18.

SENATET

Thad Cochran

Senator fra Mississippi, Thad Cochran (R): Lederen av Senatets kanskje mektigste komite, bevilgningskomiteen, gikk av 1. april. Cochran er 80 år gammel og har lenge hatt dårlig helse, noe som har betydd stadig flere avbrekk fra Senatet; sist var han ute flere uker med en urinveisinfeksjon. Han ble først valgt til Senatet helt tilbake i 1978, og før det satt han seks år i Huset og han er den tiende lengst sittende senator i USAs historie. Det var bare såvidt han ble renominert i 2014, fordi han ble utfordret fra høyresiden; selv om han er fra en dypt konservativ delstat, er nemlig ikke Cochran noen stor ideolog, med flammende retorikk. Cochran er forholdsvis populær blant svarte velgere i hjemstaten, noe som reddet ham foran andre runde av nominasjonen sist gang. Nå trenger han ikke bekymre seg for slikt mer.

Bob Corker

Senator fra Tennesse, Bob Corker (R): Lederen av Senatets utenrikskomite var etter sigende aktuell som Donald Trumps utenriksminister omtrent på disse tider ifjor. Siden den gang har forholdet til presidenten gått rett i kjelleren og det samme gjelder Corkers lokale oppslutning hjemme i Tennessee. Corker (f.1952) ble første gang valgt i 2006 og kom den gang fra jobben som borgermester i Chattanooga. Han har i Senatet vært kjent som en konservativ pragmatist, men har også fått et par skraper i lakken pga. noen tvilsomme disposisjoner, særlig fra tiden før han ble senator. Corker kritiserte Trump etter presidentens uttalelser i forbindelse med tumultene i Charlottesville, og etter at han hadde kunngjort sin avgang i slutten av september kom han med en grusom salve mot Trump, der han kalte ham for en løgner og anklaget ham for å nedverdige USA og å svekke landets internasjonale rolle.

Jeff Flake

Senator fra Arizona, Jeff Flake (R): Den avtroppende republikaneren de fleste nordmenn har fått med seg, er trolig Jeff Flake (f.1962). Han var, i likhet med sin kollega John McCain, sterkt kritisk til Trump allerede før presidentvalget, og har bare trappet opp kritikken. Det hele endte i en lang tale fra Senatets talerstol, der Flake også kunngjorde at han ikke tok gjenvalg. Reaksjonene på hans avgang har vært delte; det var mange som mente at dersom Flake var så modig som det ble hevdet, ville han i det minste forsøkt å bli renominert, presumptivt mot en Trump-vennlig kandidat. Det er noe i dette, og vi som har fulgt bedre med enn mange andre i norsk presse, vet at Fake var kraftig upopulær allerede før Trump, med et mislykket forsøk på å få til en upopulær innvandringsreform som hovedankepunkt. Flake har i sum klart å legge seg ut med de fleste fløyer i partiet, og da var det greit å ha Trump å henge sin avgang på, uansett hvor korrekt hans kritikk var.

Orrin Hatch

Senator fra Utah, Orrin Hatch (R): Senatets lengst sittende republikaner, president pro tempore og leder av finanskomiteen, Orrin Hatch (f.1934) avstår fra gjenvalg. Hatch har sittet i syv perioder og vil, ved embetsperiodens utløp, være den sjette lengst sittende senator gjennom tidene. Selv om han er en dypt konservativ mormoner, er han ogå kjent som en kompromissets mann, og han er i tillegg kjent som en gentleman internt i Senatet. Hatch er også noe av kunstnerisk sjel og har forfattet flere sanger og hatt opptredener i et par filmer og TV-serier. I stil og tone er han omtrent så langt fra den nåværende presidenten som man kan komme, men han har allikevel lagt opp til en konstruktiv tone med Det hvite hus når det gjelder politikk, og Trump selv forsøkte å overtale ham til en 8. periode – kanskje mest av alt fordi tidligere presidentkandidat og Trump-kritiker Mitt Romney har vært omtalt som en mulig erstatter.

HUSET

Bob Brady

Representant fra Pennsylvanias 1. distrikt, Bob Brady (D): En av Husets bakmenn og virkelig maktsentra takker for seg i 2018. Brady (f.1945) har sittet i Huset siden han vant et suppleringsvalg i 1998 og han har vært partiformann i Philadelphia i hele 32 år. Med jernhånd har han styrt byens mektige partimaskin og sitt etnisk fragmentert distrikt; i tillegg kunne republikanerne i delstatsforsamlingen alltid stole på stemmene til demokrater fra Philly når de skulle tegne nye kart, siden Brady & co kun bekymret seg for egne seter. I Huset er Brady mindretallsleder for administrasjonskomiteen, som han tidligere ledet. Norske lesere vil muligens huske ham fra pave Francis’ besøk i USA i 2015, da Brady stjal et vannglass paven hadde drukket av. Når han nå takker for seg er det trolig pga. at han er under føderal etterforskning; en av hans nærmeste medarbeidere er alt dømt for korrupsjon og mye tyder på at Brady selv kommer til å ryke med. Da hjelper selv ikke pavens vannglass.

Charlie Dent

Representant fra Pennsylvanias 15. distrikt, Charlie Dent (R): En av de mest profilerte republikanerne i Huset og leder for moderate «Tuesday Group» tok sin symbolske hatt og kunngjorde sin avgang allerede i begynnelsen av september. Dent (f.1960), som ble valgt inn i 2004, har vært en av de krasseste kritikerne av Trump, og det er gjensidig frykt og avsky mellom Dents moderate fløy og de mer konservative i det såkalte «Freedom Caucus». Det siste store slaget kom da Dent stemte imot forslaget om å oppheve Obamacare. Han sitter i tildelingskomiteen – kanskje den mektigste av Husets komiteer – og er anerkjent som en dyktig politiker som kan sy sammen kompromisser, men det er vel ikke akkurat det republikanerne har vektlagt mest i denne perioden. (Oppdatert: Dent har alt gått av. Det blir suppleringsvalg i november.)

Rod Frelinghuysen

Representant fra New Jerseys 11. distrikt, Rodney Frelinghuysen (R): Lederen for Husets bevilgningskomite ser mørke skyer på horisonten og velger å ikke ta gjenvalg i 2018. Den forholdsvise moderate Frelinghuysen (f.1946) kommer fra det som er kåret til USAs 7. viktigste politiske dynasti og er mer enn en gang beskyldt for å være født med en sølvskje i munnen. En av hans tipp-tipper, Frederick F., var med på å skrive delstatsgrunnloven og kjempet i frigjøringskrigen mot engelskmennene. Rodney har i det hele tatt tjukt opp med forfedre som har klatret høyt i politikken, og på morssiden nedstemmer han fra Proctorslekten, som startet Proctor-Gamble. Selv har han altså nådd sjefsstolen i den komiteen som virkelig har penger å fordele; i tillegg er han visstnok Kongressens niende rikeste medlem. Nå tar han sin hatt og går, til tross for at han tok over ledervervet så sent som i januar 2017. Det lover ikke godt for republikanernes utsikter i årets mellomvalg.

Bob Goodlatte

Representant fra Virginias 6. distrikt, Bob Goodlatte (R): En av de mest konservative, for ikke å si reaksjonære kongressmenn og leder for Husets justiskomite takker av neste år. Goodlatte (f.1952) har selv uttalt at det var «naturlig» å gå av samtidig som han ble tvunget til å gi fra seg komiteledervervet. Han ble første gang valgt i 1992 og har tidligere ledet Landbrukskomiteen. Goodlatte fikk en skrape i lakken tidligere i år, da det ble kjent at han sto bak et forslag om å redusere makten til Kongressens etikkontor, som bla. har makt til å igangsette etterforskning av medlemmer anklaget for lov- og regelbrudd. Tidligere har han gjort seg bemerket med å sponse lovforslag som forbyr internettgambling (vedtatt) og kraftige innskjerpninger i copyrightloven til fordel for Hollywood (den såkalte SOPA-loven, nå lagt på is).

Trey Gowdy

Representant fra South Carolinas 4. distrikt, Harold «Trey» Gowdy (R): Lederen av Husets kontrollkomite vurderte å avstå fra gjenvalg allerede i 2016, så det er ingen bombe at han nå velger å gå av. Den tidligere distriktsanklageren Gowdy (f.1964) har aldri vært spesielt glad i DC og maktspillet der, og det ble spekulert i at han skulle stille til viseguvernør sammen med sin venn, senator Tim Scott (R) i år. Dette ble ikke noe av, da Scott avslo. Gowdy har gjort seg forhatt blant progressive fordi han ledet komiteen som ble satt ned for å etterforske drapene på fire amerikanere (herunder ambassadøren) i Benghazi, Libya i 2012, en hendelse som avfødde myter og konspirasjonsteorier opp og i mente, og som mange mente Gowdys etterforskning bare nøret oppunder. Selv om han ble leder for kontrollkomiteen i juni 2017, etter bare noen få år som kongressmann, takker han altså av. Vi skal dog ikke utelukke at han snart kommer tilbake i delstatspolitikken eller i en føderal dommerstilling.

Luis Gutierrez

Representant fra Illinois 4. distrikt, Luis Gutierrez (D): En innvandringsaktivist omtalte i 2010 demokraten Gutierrez (f.1953) som «det nærmeste hispanjolene kommer til Martin Luther King» og en annen kalte ham i 2011 for «latinernes Moses«. Kanskje en mild overdrivelse, men Gutierrez har vært en utrettelig forkjemper for innvandreres sak og for andre progressive saker gjennom 25 år som kongressmann. Så progressiv at han visstnok skal ha vært medlem av et lite marxistparti i Puerto Rico under sitt ungdomsopphold der. Distriktet hans kalles ofte «ørevarmeren» pga. sin spesielle form, men det er strengt tatt ikke en gerrymander; distriktet ble tegnet slik på ordre fra en domstol, for å sikre at det hadde et flertall hispanjoler. Guiterrez er ellers kjent for å bruke sivil ulydighet i sitt politiske arsenal og han er blitt arrestert i kampen mot marinens skytefelt på hans kjære Puerto Rico i 2000 og i 2010 og 2011 under demonstrasjoner for innvandringsreform. Hans tilhengere kaller ham El Gallito (den lille kamphanen) for hans iherdige kampvilje, men mange av hans partifeller trekker muligens et lettelsens sukk når han forsvinner, visstnok for å kjempe utenfor Kongressen for mer bistand til Puerto Rico. Dog skal de ikke få hvile lenge, for ryktene sier at Gutierrez vurderer presidentvalget i 2020.

Jeb Hensarling

Representant fra Texas 6. distrikt, Jeb Hensarling (R): Formannen for Husets mektige Komitee for finansielle tjenester (forkortet til Bankkomiteen på disse sider) har sittet i Kongressen siden mellomvalget i 2002. Tidligere har han jobbet for bla. ex-senator Phil Gramm, som hadde et rykte som budsjetthauk og i 2005 la Hensarling (f.1957) frem et forslag som ville gjort den amerikanske budsjettbehandling lik den norske, ved at man først vedtok størrelsen på budsjettet og deretter fordelte mellom komiteene – dette ble (selvsagt) aldri vedtatt. Han er en av de mest sentrale aktører i kampen som nå pågår rundt forslaget til ny skattereform, og har lovet fullt trykk frem til han går av. Distriktet han representerer er et meget konservativt område sør og sørøst for Dallas og han ville vært garantert gjenvalg, men term limits på ledervervet gjør dette mye mindre attraktivt. Selv sier Hensarling at han aldri hadde til hensikt å forbli heltidspolitiker særlig lenge da han ble valgt, men det er vanskelig å helt tro på det.

Darrell Issa

Representant fra Californias 49. distrikt, Darrell Issa (R): Kongressens mest velstående medlem, forretningsmann Darrell Issa (f.1953) tar ikke gjenvalg. Issa brukte sin velfylte lommebok til å finansiere tilbakekallelsen av daværende guvernør Grey Davis (D) i 2003, men da Arnold Schwarzenegger (R) meldte seg på, hjalp ikke all verdens penger og Issa forble en menig kongressmann. Han ledet kontrollkomiteen under Obama, men greide aldri riktig å spa opp så mye skitt som han lovet og i 2016 hadde han en politisk nær-døden-opplevelse da han beseiret en helt ukjent demokrat med bare 0.6% margin, samtidig som Clinton vant distriktet med 8%. Han stod overfor nok et vanskelig valg, og for partiets del var det sikkert like greit at han ikke stilte på ny.

Sander Levin

Representant fra Michigans 9. distrikt, Sander Levin (D): En av Husets lengst sittende medlemmer annonserte i desember at han ikke ville ta gjenvalg. Sander Levin (f.1931) ble første gang valgt tilbake i 1982, og er noe av et «politisk dyr». Hans bror Carl Levin var senator i mange år og flere andre slektninger har vært høyt oppe i rettsvesenet. Etter noen få år som advokat, ble Sander valgt inn i delstatssenatet i 1965. Siden det har han stort sett vært folkevalgt, med unntak av noen få år som ansatt i det føderale bistandsdirektoratet. For tiden sitter han i finanskomiteen, der han var leder i 2010-11, etter at en annen langtsittende demokrat måtte trekke seg fra vervet pga. skattesnusk.

Ileana Ros-Lehtinen

Representant fra Floridas 27. distrikt, Ileana Ros-Lehtinen (R): Lehtinen (f.1952) er en av veteranene i Huset, og representant for to utdøende grupper: moderate republikanere og de republikanske cubanerne. Distriktet hennes har gått jevnt og trutt mot venstre, men hun har blitt gjenvalgt på tvers av alle vinder, selv om valget i 2016 er det jevneste hun har hatt siden hun første gang vant et suppleringsvalg etter den smått legendariske demokraten Claude Pepper i 1989 (hvor hun for øvrig ble den første kvinnelige kongressrepresentant av latinoherkomst). Hun hadde en periode som leder av utenrikskomiteen (første kvinne til å lede en av Kongressen faste komiteer), hvor hun har vært noe av en hauk, og sterkt imot oppmyking av Cubapolitikken, men på innenriksspørsmål har hun vært betraktelig mer moderat. Ros-Lehtinen har en transkjønnet sønn og var den første republikaner i Huset som gikk inn for likekjønnede ekteskap.

Ed Royce

Representant fra Californias 39. distrikt, Ed Royce (R): Formannen i Husets utenrikskomite, regnskapsfører Ed Royce (f.1951) avstår, noe overraskende, fra gjenvalg. Han har aldri blitt valgt med mindre enn 57% av stemmene, til tross for at Clinton vant distriktet hans med god margin i 2016. Royce ble første gang valgt i 1992, og har unngått de store overskriftene i sine 26 år som kongressmann. Politisk har han vært en ganske normal konservativ, muligens med en litt sterkere betoning av sosial konservatisme enn normalt for California. Det er liten tvil om at tidsbegrensningen på ledervervet i utenrikskomiteen er en viktig grunn til at han ikke tar gjenvalg, i tillegg har hans kone akseptert en post i Trumps administrasjon.

Paul Ryan

Representant fra Wisconsins 1. distrikt, Paul Ryan (R): Speakeren i Representantenes hus, og nummer tre i arverekkefølgen til presidentembetet etter far sjøl og visepresidenten, trekker seg etter årets valg. Paul Ryan (f.1970) vant sitt første kongressvalg i 1998, etter flere års jobbing som politisk rådgiver for flere politikere i DC. Under studietiden, der økonomi og statsvitenskap var de viktigste fagene, skal Ryan ha vært svært interessert i de klassisk liberale økonomene og filosofene, som Friedman, Hayek og Von Mises – ja til og med den mer radikale objektivismen og dens dronning Ayn Rand. I Kongressen utmerket Ryan seg snart som en budsjettpolitiker, med stor innsikt i et saksområde så komplekst at det kan bringe en voksen mann til tårene. Han ble leder for komiteen i 2007 og senere leder for den mektige bevilgningskomiteen, som har overoppsyn med stort sett alt som går ut og inn av føderale penger. Ryan ble deretter plukket av Mitt Romney som republikanernes kandidat til visepresident i 2012. Da den forrige Speakeren, John Boehner, kunngjorde sin avgang i 2015 var det først snakk om at gruppeleder Kevin McCarthy skulle ta over, men han møtte kraftig motbør fra erkekonservative Freedom Caucus. Den motvillige Ryan var den beste kandidaten som kunne støttes av alle fløyer, og han ble Speaker den 29. oktober, som en av de yngste i USAs historie. Vervet har utvilsomt vært vanskelig, med krasse fraksjoner innad i gruppen og det ble ikke bedre av at Donald Trump ble president og den sindige Ryan etter beste evne måtte forholde seg til alt det rare som kom fra Det hvite hus. Han fikk drevet gjennom en kontroversiell skattereform før han kunngjorde sin avgang, men budsjettunderskuddet er verre enn noen gang og det er ingen bedring i sikte. Sånn sett er det kanskje like greit at den tidligere budsjetthauken innser at den nåværende materien er umulig å forme slik han vil og går av.

Bill Shuster

Representant fra Pennsylvanias 9. distrikt, Bill Shuster (R): Formannen for Husets transportkomite, Bill Shuster (f.1961) tok over setet etter sin far, Bud Shuster i 2001. I likhet med senior, som også ledet transportkomiteen, regnes han for en av de mer bevilgningskåte politikere i Washington. Det sies at han aldri har sett et transportprosjekt han ikke har likt, og i 2014 fikk han problemer i primærvalget, etter at det ble kjent at han hadde innledet et forhold til en lobbyist for luftfartsindustrien. I 2016 slo han tilbake samme utfordrer med syltynne 50.36% av stemmene, og nå som hans tid som leder for komiteen allikevel er ute (republikanerne begrenser sine representanter til kun seks år som komiteledere) avstår han fra gjenvalg.

Lamar Smith

Representant fra Texas 21. distrikt, Lamar Smith (R): Denne republikaneren er på mange måter den europeiske venstresidens karikatur av amerikansk høyreside. Smith (f.1947) er leder for Husets komite for vitenskap, romfart og teknologi, men er sterkt kritisk til teorien om menneskeskapt global oppvarming, og tar imot donasjoner fra oljeindustrien. I tillegg er han tilhenger av økt overvåking og er, sammen med før nevnte Goodlatte, en av arkitektene bak SOPA. På den annen side gikk han sammen med en demokratisk senator og fikk gjennom en reform av patentlovgivningen og har jobbet for å få datateknologi inn i det såkalte STEM-programmet, noe som vil gi faget mer penger. Det er uansett lite trolig at hans erstatter vil bli så mye mer liberal.

I tillegg kan vi vinke farvel til demokratene John Delaney (MD-6), Elizabeth Esty (CT-5), Gene Green (TX-29), Ruben Kihuen (NV-4), Rick Nolan (MN-8), Carol Shea-Porter (NH-1) og Nikki Tsongas (MA-3). På republikansk side tar vi avskjed med Joe Barton (TX-6), Ryan Costello (PA-6), Jimmy Duncan (TN-2), Blake Farenthold (TX-27), Tom Garrett (VA-5), Gregg Harper (MS-3), Lynn Jenkins (KS-2), Sam Johnson (TX-3), Frank LoBiondo (NJ-2), Pat Meehan (PA-7, har alt gått av), Ted Poe (TX-2), Dave Reichert (WA-6), Tom Rooney (FL-17), Dennis Ross (FL-15) og David Trott (MI-11). Det er i tillegg en rekke politikere fra Huset som stiller til Senatet eller til delstatsverv.

Ingen kommentarer