God morgen! Det er torsdag 8. juni, i dag skal tidligere FBI-direktør James Comey vitne i Senatet og hans skriftlige forklaring er allerede publisert. Morgenkaffen er servert!
«I have to say though that I think when you compare the two, Watergate pales, really, in my view, compared to what we’re confronting now.»
Tidligere etterretningsdirektør James Clapper karakteriserer dagens situasjon i Washington DC som større enn Watergate-skandalen.
DAGENS
1. Comey med dramatisk erindring av sine møter med Trump før dagens høring
I dag klokken 16.00 norsk tid skal den sparkede FBI-direktøren James Comey avgi sin vitneforklaring i Senatets etterretningskomité. Dette er første gangen Comey uttaler seg offentlig om etterforskningen av mulig russisk innblanding under valgkampen, etter at han fikk sparken for en knapp måned siden. I går publiserte Senatet Comeys skriftlige forklaring. Han beskriver på detaljert og dramatisk vis vårens møter og samtaler med president Donald Trump. Les Amerikansk politikks kortfattede oppsummering her.
En oppsiktsvekkende og svært uvanlig detalj i forklaringen er hvor hyppig presidenten tok direkte kontakt med FBI-direktøren. I løpet av tiden mellom 6. januar og 11. april hadde Trump og Comey ni personlige samtaler, enten over telefon eller under fire øyne. Sammenlignet hadde Comey bare to møter med tidligere president Barack Obama i løpet av fire år. Den utradisjonelle praksisen førte til at Comey på et tidspunkt ba justisminister Jeff Sessions om å hindre flere møter med presidenten på tomannshånd.
Comey understreker flere ganger i forklaringen viktigheten av FBIs tradisjonelt uavhengige rolle i forhold til politikken, en uavhengighet som Trump tilsynelatende har ønsket å utfordre. Under en middag 27. januar skal Trump ha spurt Comey om han ønsket å forbli værende i sin stilling som FBI-direktør. Videre skal presidenten ha stilt følgende krav: «I need loyalty, I expect loyalty». Det hele blir av Comey skildret som en pinlig og upassende seanse.
I tilknytning til etterforskningen av forbindelsene mellom Russland, valgkampen og Trump-kampanjen er to hendelser sentrale. 14. februar, dagen etter at Mike Flynn trakk seg som nasjonal sikkerhetsrådgiver, skal presidenten ha sagt til Comey på tomannshånd at han håper at han kan «la dette gå». Ifølge Trump er Flynn en «good guy» som ikke gjorde noe galt i sine samtaler med russerne.
20. mars bekreftet FBI den pågående etterforskningen av mulig koordinering mellom Trumps kampanje og Russland. Ti dager senere, 30. mars, skal Trump ha ringt Comey og beskrevet Russland-etterforskningen som «en sky» som hindret han i å utføre sine presidensielle plikter. Les vitnesbyrden i sin helhet her.
President Trump har uttalt at han føler seg fullstendig frikjent fra alle mistanker etter publiseringen av forklaringen. Den bekreftet nemlig et av presidentens hovedpåstander; at Comey ved flere anledninger informerte Trump om at han ikke var under etterforskning. Presidenten har imidlertid ikke uttalt seg om resten av vitnesbyrden, som på mange aspekter motstrider Trumps forklaringer. Høringen i Senatet blir sendt direkte i dag klokken 16.00 norsk tid.
HE ASKED WHAT WE COULD DO TO “LIFT THE CLOUD.” I RESPONDED THAT WE WERE INVESTIGATING THE MATTER AS QUICKLY AS WE COULD […]
Washington Post og ABC News publiserte i går en meningsmåling som har kartlagt amerikanernes holdning til Trumps opptreden i forhold til Russland-etterforskningen. Hele 56 % av de spurte mener presidenten forsøker å blande seg inn i etterforskningen av russisk påvirkning i fjorårets valg. Bare 1/5 svarer at de stoler på hans versjon av Russland-saken. På spørsmål om avskjedigelsen av Comey svarer 61 % at de tror Trump sparket ham for å beskytte seg selv. Men også Comey møter skepsis i meningsmålingen, der 55 % sier at de i liten eller ingen grad stoler på ham. Les mer.
2. Etterretningsledere på høring i Senatet
Onsdag vitnet fire av de mest høytstående lederne av amerikansk etteretning i Senatets etterretningskomité. Til stede var nasjonal etterretningsdirektør Dan Coats, fungerende FBI-direktør Andrew McCabe, direktør i National Security Agency (NSA) Mike Rogers og vise-justisminister Rod Rosenstein. Den egentlige årsaken til høringen var en lovendring i Foreign Intelligence Surveillance Act som regulerer overvåkning av utenlandske statsborgeres e-post og telefon.
Likevel stjal Russland-etterforskningen fokus. Store deler av den to timer lange høringen ble brukt til at lederne forklarte hvorfor de ikke kunne svare på spørsmål. Dette førte til stor frustrasjon, særlig blant demokratene i komiteen. Et sentralt aspekt ved høringen var om hvorvidt presidenten hadde bedt Coats eller Rogers om å blande seg inn i Russland-etterforskningen. Etter gjentatte avvikende svar sa senator Martin Heinrich (D-New Mexico) «well, I think your unwillingness to answer a very basic question speaks volumes». Verken etterretningsdirektøren eller NSA-direktøren svarte på spørsmålet. I stedet påpekte de at de aldri hadde følt seg presset til å gripe inn i etterforskningen. De hadde heller ikke blitt instruert om å gjøre noe ulovlig eller umoralsk. Les mer.
3. Twitter-kunngjøring av ny FBI-direktør
Onsdag twitret presidenten fra sin private konto at han kommer til å utnevne advokat Christopher A. Wray som ny direktør i FBI. Han vil dermed fylle stillingen som landets øverste leder for etterforskning av kriminalitet etter James Comey.
I WILL BE NOMINATING CHRISTOPHER A. WRAY, A MAN OF IMPECCABLE CREDENTIALS, TO BE THE NEW DIRECTOR OF THE FBI. DETAILS TO FOLLOW.
— DONALD J. TRUMP (@REALDONALDTRUMP) 7 JUNE 2017
I dag er Wray partner i advokatfirmaet King & Spalding, men han har tidligere erfaring fra Justisdepartementet som FBI er underlagt. I 2003-2005 hadde han ansvar for departementets «criminal division» under tidligere president George W. Bush. Det Wray er mest kjent for er imidlertid at han i fjor var forsvarer for New Jersey-guvernør Chris Christie (R) under det som ble kjent som Bridgegate. Christie, som var en av Trumps mest aktive støttespillere gjennom valgkampen, ble frikjent for alle anklager. Før Wray kan tiltre i stillingen, må han formelt nomineres og godkjennes av et flertall i Senatet. Les mer.
DAGENS LESESTOFF
«Trump’s Economic Gamble» av Ronald Brownstein (The Atlantic): «With decisions like last week’s blustery withdrawal from the Paris climate accord, Trump’s agenda prioritizes some segments of America’s economy over others. He’s attempting to restore the primacy of industries that powered the American economy in the mid-20th century: particularly manufacturing, fossil fuel extraction, and construction.» Les mer.
«The 27 Words Trump Wouldn’t Say» av Susan B. Glasser (Politico Magazine): «It was a simple sentence. Just 27 words. ‘We face many threats, but I stand here before you with a clear message: the U.S. commitment to the NATO alliance and to Article 5 is unwavering.’ This was what President Donald Trump was supposed to say in his May 25 address to NATO leaders in Brussels […]But Trump, as I reported Monday, did not say it.» Les mer.
Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnere. Vi anbefaler også et abonnement på AMPOLCAST – Norges største, beste og eneste podkast om amerikansk politikk. Skaffet deg boka Sirkuset: Clinton, Trump og tidenes valgkamp enda?
