Morgenkaffen torsdag 18. mai: Spesialetterforsker oppnevnt i Russland-saken

God morgen og vel overstått grunnlovsdag! Mye har skjedd i Washington de siste 48 timene. Det har blitt utnevnt en spesialetterforsker i Trump/Russland-saken, president Trump skal ha bedt tidligere FBI-sjef James Comey om å avslutte Michael Flynn-etterforskningen, Høyesterett godtar ikke anken av fjorårets stemmeretts-dom i North Carolina og Det hvite hus forsvarer Trumps samtaler med russiske representanter. Morgenkaffen er servert!

“I think we could do with a little less drama from the White House on a lot of things so that we can focus on our agenda, which is deregulations, tax reform and repealing and replacing Obamacare.”

Majoritetsleder i Senatet Mitch McConnell (R-Kentucky) til Bloomberg TV.

DAGENS

1. Spesialetterforsker oppnevnt i Russland-saken

USAs justisdepartement har oppnevnt en spesialetterforsker i Russland-saken: tidligere FBI-direktør Robert S. Mueller. Mueller har fått i oppgave av visejustisminister Rod Rosenstein å etterforske mulige forbindelser mellom president Donald Trumps valgkampapparat og Russland, samt eventuelle saker som oppstår på grunn av etterforskningen.

Ifølge NBC News er tidligere sikkerhetsrådgiver Michael Flynn og valgkampformann Paul Manafort sentrale figurer i etterforskningen. Mueller tar over etterforskningen fra hans etterfølger i FBI, James Comey, som i forrige uke ble sparket av Trump nettopp på grunn av Russland-saken. Mueller ledet FBI mellom 2001 og 2013.

Trump sier onsdag kveld at han ser fram til å få oppklaring i saken.

2. New York Times: President Trump skal angivelig ha bedt Comey om å avslutte Flynn-etterforskningen 

”I hope you can see your way clear to letting this go, to letting Flynn go.”

”He is a good guy. I hope you can let this go.”

Dette er noe av det President Donald Trump skal ha sagt til tidligere FBI-sjef James Comey i et møte som fant sted dagen etter tidligere sikkerhetsrådgiver Michael Flynns resignasjon, i følge et notat Comey selv skal ha skrevet i etterkant av møtet. Storavisen New York Times skriver at de selv ikke har lest notatet, men at en av Comeys medarbeidere leste deler av notatet til en NYT-reporter.

”An F.B.I. agent’s contemporaneous notes are widely held up in court as credible evidence of conversations”, skriver avisen. ”The existence of Mr. Trump’s request is the clearest evidence that the president has tried to directly influence the Justice Department and F.B.I investigation into links between Mr. Trump’s associates and Russia.” Les artikkelen her.

Det hvite hus, på sin side, anerkjenner at en ”samtale” fant sted, men benekter like fullt påstandene New York Times rapporterer om:

“While the President has repeatedly expressed his view that General Flynn is a decent man who served and protected our country, the President has never asked Mr. Comey or anyone else to end any investigation, including any investigation involving General Flynn”.

Dersom påstandene er sanne betyr dette at President Trump har begått det samme lovbruddet som tvang tidligere President Richard Nixon til å resignere. Dette er altså en ganske så big deal. Kongressmann Al Green (D-Texas, 9. distrikt) tok i går til orde for å stille President Trump for riksrett («impeachment») på talerstolen i Representantenes hus. Les mer her.

Oppdatering: Ifølge New York Times visste Trumps team at Flynn var under etterforskning

“Michael Flynn told President Trump’s transition team weeks before the inauguration that he was under federal investigation for secretly working as a paid lobbyist for Turkey during the campaign,” skriver New York Times.

“Despite this warning, which came about a month after the Justice Department notified Mr. Flynn of the inquiry, Mr. Trump made Mr. Flynn his national security adviser. The job gave Mr. Flynn access to the president and nearly every secret held by American intelligence agencies.”

McClatchy rapporterer samtidig at en av Trump-administrasjonens første beslutninger, uker før Flynn ble sparket, “conformed to the wishes of Turkey, whose interests, unbeknownst to anyone in Washington, he’d been paid more than $500,000 to represent.”

3. Det hvite hus forsvarer Trump, og Israel er angivelig kilden til informasjonen Trump delte med Russland

Etter at Washington Post natt til tirsdag rapporterte at President Donald Trump skal ha avslørt gradert informasjon til Russlands USA-ambassadør og utenriksminister har reaksjonene vært sterke og spørsmålene mange. I en pressekonferanse tidligere denne uken kalte Trumps sikkerhetsrådgiver H. R. McMaster samtalen Trump hadde for ”wholly appropriate” og var samtidig opptatt av å anklage de som lekket informasjonen for å skape kaos. ”The premise of that article is false,” uttalte McMaster om Washington Post-artikkelen. Han unnlot samtidig å benekte at President Trump hadde delt gradert informasjon og sa kun at ”we don’t say what’s classified, what’s not classified”.

Pressekonferansen fant sted etter at President Trump tidligere på dagen tilsynelatende innrømmet å ha delt informasjon med Russland:

”As President I wanted to share with Russia (at an openly scheduled W.H. meeting) which I have the absolute right to do, facts pertaining….”

”…to terrorism and airline flight safety. Humanitarian reasons, plus I want Russia to greatly step up their fight against ISIS & terrorism.”

Tirsdag kveld kunne The New York Times rapportere at den graderte informasjonen President Trump angivelig avslørte til Russland, i følge nåværende og tidligere statlig ansatte, kom fra Israel. Israel og USA har per i dag et svært tett etterretningssamarbeid. Avsløringene om at President Trump har avslørt gradert israelsk etterretningsinformasjon til Irans støttespiller Russland faller trolig ikke i god jord blant israelerne. Iran er som kjent Israels største trussel og fiende i Midtøsten. Israelske representanter har riktignok ikke bekreftet at informasjonen kom fra israelsk etterretning.

4. Betydelig seier for stemmerettighetsforkjempere i North Carolina 

Tidligere denne uken informerte Høyesterett at den ikke kommer til å ta anken av en fellende dom for en høyst restriktiv stemme-lov i North Carolina – i alle fall ikke med det første. Dette betyr at den føderale ankedomstolen 4th Circuit Court of Appeals (tilsvarende vår lagmannsrett) sin avgjørelse fra i fjor forblir den gjeldende dommen. Denne dommen sa blant annet at det lå ”diskriminerende intensjoner” bak loven, at den var ”rettet mot afro-amerikanere med nesten kirurgisk presisjon” og at den ”implementerer løsninger på ikke-eksisterende problemer”. Les mer om dommen her.

Loven det er snakk om ble implementert kort tid etter at Høyesterett i 2013 forkastet selve kjernen av den svært kjente Voting Rights Act fra 1965 (denne stemmerettighetsloven ble en av borgerrettighetsbevegelsens største seire – den forbyr rase-diskriminering under stemming). Blant annet påla loven strengere regler for framlegging av stemme-identifikasjon og kortet ned muligheten for forhåndsstemming, noe som i dette tilfellet uproposjonalt rammet afro-amerikanere, fattige, eldre og funksjonshemmede. Dette var bare noen av begrunnelsene for at den føderale ankedomstolen i fjor konkluderte med at loven var ”the most restrictive voting law North Carolina has seen since the era of Jim Crow”.

”It is an outright attempt to manipulate voting and the results of voting through suppressing the african-american vote and the votes of others,” sa den nasjonalt beryktede progressive aktivisten fra North Carolina, William Barber, om loven.

Det at ankedomstolens avgjørelse nå ikke vil bli utfordret av høyesterett sees på som en stor seier for stemmerettighetsforkjempere og deres tilsynelatende evige kamp mot stemme-diskriminering og for fundamentale stemmerettigheter.

«An ugly chapter in voter suppression is finally closing,» sa direktør av ACLUs ”Voting Rights Project” Dale Ho.

«Today is a victory in the fight for voting rights,» meldte Senator Bernie Sanders (I-Vermont).

Enkelte stiller seg riktignok fortsatt bekymret til saken. Vanligvis, når Høyesterett ikke godtar en anke og dropper å føre en sak videre, betyr dette ofte at dommerne er tilfredse med de lavere domstolenes avgjørelser. I denne saken kan det hende at dette ikke var årsaken, men at avgjørelsen heller hadde å gjøre med usikkerhet rundt selve ankingen av dommen, noe høyesterettsdommer John Roberts indikerte: «Given the blizzard of filings over who is and who is not authorized to seek review in this Court under North Carolina law, it is important to recall our frequent admonition that ‘[t]he denial of a writ of certiorari imports no expression of opinion upon the merits of the case.» Les mer her.

Kampen mot restriktiv stemmelovgivning strekker seg dessuten langt over North Carolinas grenser. Hittil i 2017, påpeker Bernie Sanders, har 99 restriktive lovforslag blitt introdusert i 33 stater og flere stater er allerede i gang med å implementere nye restriksjoner. ”This fight will continue and we will not stop until everyone with the right to vote is able to vote without obstacles,” skrev Sanders på Facebook på mandag.

LESESTOFF

”Trump leaking classified intel to Russia is outrageous. It’s not treason.” av Dylan Mathews (Vox): ”What Trump did was outrageous. It’s the kind of thing that his Republican allies in Congress would gladly try to impeach Hillary Clinton for if she had won the election. But that doesn’t make it treason, and it’s irresponsible to keep throwing the term around willy-nilly.” Les videre her.

”Many want to know Donald Trump’s state of mind. So do the courts” av Joshua Matz (TheGuardian): ”Most important, if courts bury their heads in the sand, the gap between lived reality and our constitutional law will grow intolerably vast. For the sake of their own legitimacy, federal courts cannot invent a parallel reality in which Trump is judged without reference to relevant statements broadcast on a global stage. Judicial decisions upholding or invalidating Trump’s acts will reverberate through American life without any such precious limitations. And those rulings will shape what we think the constitution means in our own lives.” Les videre her.

Studerer Internasjonale Studier ved Universitetet i Oslo. Praktikant for AmerikanskPolitikk.no våren 2017.

Ingen kommentarer