Morgenkaffen tirsdag 16. mai: Trump skal ha avslørt gradert informasjon til Russland

God morgen! Det er tirsdag 16. mai, Washington Post slapp i natt bomben om at Trump skal ha avslørt gradert informasjon til Russland. Mor­gen­kaffen er servert!

«As bad as some Dems’ descent back into trutherism is, it’s worth it for R’s to put themselves in their shoes.»

Op-ed redaktør i New York Post, Seth Mandel, på Twitter.

DAGENS

1. Trump skal ha avslørt gradert informasjon til Russland

– I get great intel, skrøt president Donald Trump i forrige uke under møtet med Russlands USA-ambassadør og utenriksminister. Så la han ut om gradert informasjon. Det kan The Washington Post fortelle i en sak som ble publisert mandag kveld, norsk tid.

Trump skal ha snakket om etterretningsinformasjon som angår Den islamske stats (IS) forsøk på å smugle bomber gjemt i bærbare datamaskiner ombord på fly. Ifølge The Washington Post er informasjonen så sensitiv at USA ikke har delt den med flere av sine allierte.

“This is code-word information,” said a U.S. official familiar with the matter, using terminology that refers to one of the highest classification levels used by American spy agencies. Trump “revealed more information to the Russian ambassador than we have shared with our own allies.”

USA skal ha fått informasjonen fra en ikke navngitt alliert som har tilgang til IS. Trump skal ha gått i detalj om informasjonen, og blant annet fortalt hvilken by i IS-okkupert territorium informasjonen kom fra.

Trump møtte utenriksminister Sergei Lavrov og ambassadør Sergey Kislyak dagen etter at han sparket FBI-direktør James Comey nettopp på grunn av hans innblanding i Russland-etterforskningen. Journalister, bortsett fra fotografer i det russiske nyhetsbyrået ITAR-TASS, ble nektet adgang til møtet.

2. Dusinvis av kongressmedlemmer på begge sider av bordet i aksjehandler

Da Tom Price (R-Georgia) satt i høringer foran Senatet, fikk han sterk kritikk for å ha kjøpt aksjer i et bioteknologiselskap kalt Innate Immunotherapeutics (II).Bakgrunnen for kritikken var at han samtidig satt i komitéer som kunne påvirke det forretningsmessige rammeverket som firmaet styrte etter.

Det har nå kommet frem at fire andre republikanere på samme tid kjøpte seg opp i selskapet, rett etter at Senatet hadde klandret Price for dårlig dømmekraft. Politico mener dette er et kroneksempel på den avslappede håndhevingen av politikeres mulighet til å påvirke egne investeringer, og bringer til torgs 34 andre eksempler på medlemmer av Kongressen som har handlet over 100 aksjer de siste to årene.

I seg selv er ikke dette ulovlig, men etterforskningen viser også at en betydelig andel av disse har handlet i aksjer til selskap de eksplisitt kan påvirke gjennom lovgivning. Sheldon Whitehouse (D-Rhode Island) skal for eksempel ha handlet store mengder aksjer i farmasøytiske selskaper kun 10 dager før offentliggjøringen av en lov som omhandlet medisinsk forskning som han var med å skrive. Whitehouse og hans kone kjøpte ytterligere aksjer to dager før avstemningen i Representantenes hus stemte gjennom loven. Da president Obama signerte loven, solgte Whitehouse aksjene igjen.

Eksemplene er mange, og relativt jevnt fordelt mellom republikanere og demokrater. De største handlerne finnes i Huset (11 av de 12 mest aktive), men de fleste sitter i Senatet (39 prosent mot 28 prosent). Les mer.

3. Republikanske senatorer trekker seg unna Trump

Kanskje som en reaksjon på Trumps svake meningsmålinger, eller på grunn av ideologisk overbevisning, så markerer nå flere og flere senatorer sin avstand fra presidenten. I arbeidet med den nye helselovgivningen forsøker republikanerne å unngå de dypeste fallgruvene, blant annet ved å kjempe mot presidentens ønske om å kutte finansieringen til National Drug Control Office midt i det som har blitt beskrevet som en opiums-epidemi.

Flere andre forslag fra presidenten blir også skutt ned av republikanske kongressmedlemmer. Motstanden mot å tre ut av NAFTA er betydelig, mange markerte sin motstand mot «Trumpcare», og det er også uvilje innad i partiet mot den store økningen i forsvarsbevilgninger på bekostning av andre programmer.

Motstanden er forutsigbart nok størst blant republikanere som ventes tøffe tak i gjenvalgskampanjene som starter neste år. Dean Heller (R-Nevada) og Jeff Flake (R-Arizona) er to av disse. Heller har nylig uttalt at han støtter forslaget om en «special prosecutor» i kjølvannet av Comeys avskjedigelse. Han kaller Trumps forklaring og timing «problematisk». Senator Flake rykket på sin side ut etter Trumps avlyttingsanklager mot president Obama, og ba ham unnskylde overfor den tidligere presidenten. Les mer.

4. Store forskjeller i amerikaneres syn på Trump

President Trump får mye tyn for svært svake «approval ratings». Med sine 39 prosent så er han på nivået president Bush var på etter fem år i embetet, målt etter at Irak-krigen hadde utviklet seg til en utenrikspolitisk hengemyr og den svært svake håndteringen av Hurricane Katrina. Den siste meningsmålingen viser også at Trump ikke led store tap i oppslutning etter sparkingen av FBI-direktør James Comey.

Likevel, tallet 39 prosent skjuler svært store forskjeller mellom forskjellige grupper. Blant de som stemte på Trump, så er 87 prosent positive til jobben Trump utfører. 82 prosent av republikanere svarer også at de er fornøyde. Det er også en signifikant kjønnsforskjell, og der hvor kun 33 prosent av alle kvinner svarer positivt, så gir 45 prosent av alle menn sin støtte til Trump.

På den andre siden finner vi de som stemte på Clinton. Her gir kun to prosent sin støtte til presidenten. Syv prosent av demokrater er også fornøyde. Latino-befolkningen og afroamerikanere er heller ikke svært entusiastiske, med henholdsvis 22 og 12 prosent oppslutning til Trumps presidentskap.

Kun 39 prosent positive svar er likevel svært alvorlig for republikanerne, som bekymrer seg for valget i 2018. Det er likevel langt frem dit, men Trump må stoppe nedgangen hvis han ikke skal ramme republikanernes plan om å holde på flertallet i Kongressen. Les mer.

DAGENS LESESTOFF

«Against a Special Prosecutor» av Jonathan S. Tobin (National Review): «President Donald Trump may have made a mess out of the firing of FBI director, but there’s one surefire way to make an already terrible situation worse. Whether you think Comey had to go or you believe that Trump’s decision is, as many on the left assume, proof that he is guilty of high crimes and misdemeanors, the last thing this already-fractured nation needs is the appointment of a special prosecutor.»

«You Want Checks And Balances? Stop Ignoring The Constitution When You’re In Power» av David Harsanyi (The Federalist): «You don’t trust Donald Trump to name an FBI director, even though it’s within his purview to do so? Well, I don’t trust Barack Obama to enter into faux treaties with a bunch of nations without Senate approval or to unilaterally legalize millions of people without Congress. I understand that you find those unilateral decisions morally comforting, but if process and norms matter they should always matter.»

Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnere. Vi anbefaler også et abonnement på AMPOLCAST – Norges største, beste og eneste podkast om amerikansk politikk. Skaffet deg boka Sirkuset: Clinton, Trump og tidenes valgkamp ennå?

 

Utdannet statsviter og jobber på Universitetet i Oslo. Skribent i Minerva og praktikant for AmerikanskPolitikk.no våren 2017.

Ingen kommentarer