Morgenkaffen fredag 7. april: USA har fyrt av missiler mot Syria

God morgen! Det er fredag 7. april. USA fyrte natt til fredag norsk tid av missiler mot en regimekontrollert syrisk flybase som et svar på det kjemiske angrepet i Idlib tidligere i uken, republikanerne i Senatet tydde til «the nuclear option» for å omgå demokratenes blokkering av Neil Gorsuch som ny høyesterettsdommer, og Devin Nunes trekker seg midlertidig fra granskingen av Russlands innblanding i presidentvalget. Mor­gen­kaffen er servert!

«You know what? I’m doing pretty well, all things considered.»

Hillary Clintons svar på hvordan hun har det i sitt første offentlige intervju siden valgdagen 9. november.

DAGENS

1. USA fyrer av missiler mot Syria

President Donald Trump sa torsdag at «noe bør skje» med Syrias leder Bashar al-Assad etter denne ukens kjemiske angrep, som amerikanske tjenestemenn sier Assad stod bak. Senere på dagen fortalte Trump at USA hadde skutt kryssermissiler mot den syriske flybasen Al Shayrat. Trump sa fra sin eiendom Mar-a-Lago i Florida at angrepet var et svar på det kjemiske angrepet som drepte mer enn 80 sivile, og at han hadde beordret et militært angrep mot flybasen der de kjemiske angrepene ble gjennomført. Trump uttalte at det var nødvendig for USAs sikkerhet å forhindre spredningen og bruken av dødelige kjemiske våpen.

En militær tjenestemann fortalte ikke lenge etter USAs militære angrep at 59 Tomahawk kryssermissiler var avfyrt, og at målet var syriske jagerfly og annen infrastruktur. Han sa at ingen russiske fly var på flybasen, og at kryssermissilene ikke var rettet mot russiske fasiliteter. Missilene ble avfyrt fra de to amerikanske marinefartøyene USS Porter og USS Ross, som befant seg i Middelhavet. Pentagon informerte russiske militære tjenestemenn om angrepet, før missilene ble fyrt av. «With a lot of Tomahawks flying, we didn’t want to hit any Russian planes,» forklarte den amerikanske tjenestemannen.

Angrepet skiller seg fra Obama-administrasjonens mer metodiske tilnærming til bruk av militær makt, skriver New York Times. Dette er første gang Det hvite hus beordrer et angrep mot styrker lojale til det russisk-støttede Assad-regimet. Syrisk statlig TV kalte angrepet en «aggresjon.» Les mer.

2. Republikanerne tyr til «the nuclear option»

Republikanere i Senatet innførte torsdag en spesiell regelendring i Senatet ved hjelp av en såkalt «nuclear option.» Dette ble gjort for å få president Trumps kandidat til høyesterett, Neil Gorsuch, godkjent, etter at demokratene først blokkerte nominasjonen. Å bruke «the nuclear option» medfører at avstemningsreglene endres slik at Gorsuch og framtidige høyesterettsdommere kun vil trenge simpel majoritet (51 stemmer) for å bli godkjent – i stedet for 60 stemmer. Avgjørelsen beskrives som historisk, og endrer de mangeårige reglene for godkjenning av nye høyesterettsdommere.

«The nuclear option» er ett steg lenger enn demokratene tok i 2013, da demokratene endret reglene i Senatet for å blokkere republikanske filibustere av president Obamas nominerte til lavere rettsinstanser og regjeringsposisjoner. De lot da filibusteren av dommere nominert til Høyesterett stå – en anerkjennelse av viktigheten av landets høyeste rettsinstans. Dette ble altså omgjort torsdag, da alle 52 republikanere stemte for en endring, mens de 48 demokratene og uavhengige stemte mot.

Før dette skjedde, hadde Senatets lovgivere møttes for å avgjøre om de skulle avslutte filibusteren og gå til en endelig avstemning om Gorsuchs godkjennelse. Republikanerne trengte 60 stemmer – minst åtte demokrater og uavhengige til å stemme med de 52 republikanerne – for å avslutte debatten rundt nominasjonen og gå til en endelig avstemning. Kun en håndfull demokrater stemte med republikanerne, og avstemningen endte 55-45. Dette ga republikanerne valget mellom enten å vrake presidentens kandidat, eller å ta i bruk » the nuclear option.» Republikanerne ønsket ikke å vrake den konservative Gorsuch, og da de ikke greide å få nok demokrater på sin side, stemte alle republikanere for å innføre den spesielle regelendringen. De trenger dermed kun simpel majoritet for å få Gorsuch godkjent i den endelige avstemningen fredag kveld.

Ved å ty til «the nuclear option,» endrer lovgiverne en av de mest betydningsfulle pliktene til Senatet. Dette er et tegn på Senatets svekkede samarbeid gjennom de siste årene, etter tiår med i hvert fall noenlunde tverrpolitisk samarbeid i saker relatert til høyesterett. Endringen kommer selv om begge partier har advart mot konsekvensene av en slik regelendring. At det bare trengs simpel majoritet i stedet for 60 stemmer, kan gjøre det lettere å godkjenne mer ideologisk ekstreme dommere.

Partiene beskyldte torsdag hverandre for å ha skyld i den historiske regelendringen. Demokratene pekte på republikanernes avvisning av å vurdere Obamas nominerte til høyesterett, Merrick Garland, da setet ble ledig etter at høyesterettsdommer Antonin Scalia døde i februar 2016. Samtidig er mange demokrater bekymret for Gorsuchs syn på arbeideres rettigheter, valgkampfinansiering og om han vil være uavhengig av Donald Trump og konservative grupper som Federalist Society. Republikanerne beskyldte på sin side demokratene for å ha tvunget dem til å ta i bruk «the nuclear option.» Majoritetsleder i Senatet, Mitch McConnell (R-Kentucky), klandret demokratene for deres blokkering av Gorsuch, og beskrev det som en «unprecedented partisan filibuster.» Les mer.

3. Komiteleder trekker seg fra Russland-gransking

Leder for etterretningskomiteen i Representantenes hus, Devin Nunes (R-California, 22. distrikt), trakk seg torsdag midlertidig fra alle aktiviteter relatert til komiteens gransking av Russlands innblanding i det amerikanske presidentvalget. Nunes har vært i hardt vær de siste ukene etter å ha fortalt president Trump og pressen at han har informasjon som antyder at Trump og hans valgkampteam ble avlyttet under valgkampen, før han delte denne informasjonen med resten av etterretningskomiteen. Presset på Nunes økte da det viste seg at hans kilde var folk i Det hvite hus, og det har vært sådd tvil om at Nunes, som var en del av Trumps overgangsteam, er i stand til å være upartisk i saken.

Demokrater i Representantenes hus har derfor krevd at Nunes erklærer seg inhabil i det videre granskingsarbeidet. De mener at Nunes har samarbeidet med Det hvite hus i forbindelse med opplysningene, og at hans offentliggjøring av dem kan bety at han har frigitt hemmelighetsstemplet informasjon. De har også anklaget Nunes for å ha samarbeidet med Det hvite hus om å forstyrre vitneprosessen i saken, etter at han kansellerte en planlagt høring i etterretningskomiteen. Etikk-komiteen i Representantenes hus kunngjorde torsdag at de hadde bestemt seg for å etterforske anklagene om at «Nunes may have made unauthorized disclosures of classified information, in violation of House Rules, law, regulations, other standards of conduct.»

Nunes avviste anklagene som «entirely false and politically motivated,» men sa at hans tilbaketrekking vil foregå mens etikk-komiteen ser på saken. Han har gjort det klart at han ønsker å snakke med etikk-komiteen «så snart det er mulig for raskt å motbevise de falske anklagene.» I mellomtiden skal Michael Conaway (R-Texas, 11. distrikt) lede Russland-granskingen, med assistanse fra representantene Trey Gowdy (R-South Carolina, 4. distrikt) og Thomas Rooney (R-Florida, 17. distrikt).

Nunes sa at han kommer til å fortsette med sine andre oppgaver som leder for etterretningskomiteen. Den ledende demokraten i komiteen, Adam Schiff (California, 28. distrikt), roste Nunes’ avgjørelse om å trekke seg fra granskingen, og sa at det var det beste for komiteen, og at han respekterte avgjørelsen. Les mer.

DAGENS LESESTOFF

«Trump and his ‘America First’ philosophy face first moral quandary in Syria» av Greg Jaffe (Washington Post): «Trump has vowed to follow a radically new approach to foreign policy that prioritizes America’s immediate economic and security interests over attempts at moral leadership. But crises in Syria and North Korea are now putting his “America First” policy to the test.» Les mer.

«What Steve Bannon’s demotion tells us about the Trump White House» av Chris Cillizza (CNN): «The removal of Bannon from the NSC comes in the wake of a series of other moves — most notably the arrival of Trump’s daughter, Ivanka, in the West Wing — that suggest that the president is moving away (at least for the moment) from the more hard-line ideological bent of Bannon.» Les mer.


Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnere. Vi anbefaler også et abonnement på AMPOLCAST – Norges største, beste og eneste podkast om amerikansk politikk. Skaffet deg boka Sirkuset: Clinton, Trump og tidenes valgkamp enda?

Mastergrad i globalisering, politikk og kultur fra NTNU. Praktikant for AmerikanskPolitikk.no våren 2017.

Ingen kommentarer