Morgenkaffen onsdag 29. mars: Trump går etter Obamas klimareguleringer

God morgen! Det er onsdag 29. mars, Trump angriper Obamas klimareguleringer i ny presidentordre og Morgenkaffen er servert!

”Doing big things is hard.”

Speaker Paul Ryan (R-Wisconsin, 1. distrikt) forklarer på sofistikert vis hva som gikk galt i kampen om ny helsereform.

DAGENS

1. Trump angriper Obamas klimareguleringer i ny presidentordre signert tirsdag

I en ny presidentordre signert i går kveld opphevet president Trump en rekke klimareguleringer fra Obamas tid i Det hvite hus som hadde til formål å dempe effekten av menneskeskapte klimaendringer ved å redusere klimagassutslipp. Presidenten er som kjent skeptisk til virkeligheten av at menneskeskapte klimagassutslipp påvirker klimaet, og er trolig heller ikke interessert i å sette seg inn i klimaendringenes komplekse natur.

«With today’s executive action I am taking historic steps to lift the restrictions on American energy, to reverse government intrusion and to cancel job-killing regulations,» sa President Trump.

Blant de eliminerte reguleringene finner vi en av Obamas kanskje viktigste klimareguleringer: the Clean Power Plan. Denne planen påla stater å redusere karbonutslipp på drastisk vis. The Clean Power Plan har vært en nokså upopulær regulering i flere republikansk-styrte stater og har stått under juridisk press blant annet fra selskaper innenfor fossilindustrien. På samme tid har the Clean Power Plan vært en av Obamas desidert viktigste klimareguleringer blant annet med sikte på å møte USAs Paris-forpliktelser fra 2015.

I andre endringer i Trumps nye ordre står revitalisering av fossilindustrien, og særlig kullindustrien, sentralt. Den nye presidentordren instruerer miljø- og klimaetaten (Environmental Protection Agency, EPA) til å gjøre om på regler fra Obamas tid som nå gjør det svært vanskelig å bygge nye kullkraftverk. Ordren instruerer også innenriksdepartementet til å gjøre slutt på Obamas stopp på etableringen av nye kullgruver på føderalt eide landområder. Føderal kull-leasing vil dessuten tas opp igjen og fracking vil dereguleres. I tillegg instrueres alle føderale reguleringsaktører til ikke lenger å benytte seg av ”the social cost of carbon”, et forsøk på å kvantifisere effektene av klimaendringene i økonomiske analyser.

Trumps nye presidentordre tar i det hele tatt USA i en mer klimafiendtlig retning. Selv om dette ikke kommer som noen stor overraskelse, gitt Trumps tidligere uttalelser blant annet om at menneskeskapte klimaendringer er en kinesisk konspirasjon for å svekke amerikanske bedrifters konkurransedyktighet og gitt omfattende republikansk fornektelse av menneskeskapte klimaendringer, er retningen Trumps klimapolitikk tar like fullt svært urovekkende. Da USA i 2015 gjennom Paris-avtalen forpliktet seg til å redusere sine klimagassutslipp med 26-28 % i løpet av 2025 sammenliknet med 2005-nivået ble dette av mange hyllet som en av de største og mest betydningsfulle klimaforpliktelsene USA noensinne hadde gjort. Selv om mange innvendinger kan gjøres mot en slik hyllest er det liten tvil om at det internasjonale klimasamarbeidets framtid i disse dager ser mørkere ut enn det det gjorde for kun ett år siden.

Om ”endangerment finding”-reguleringen fra 2009 vil overleve, hvorvidt USA vil stå ved Paris-avtalen eller ei og hvordan Kina, India, EU, Russland og andre store aktører med betydelige klimagassutslipp vil reagere på Trumps tilnærming, gjenstår å se.

Noe av håpet for klimaforkjempere i USA ligger trolig i mobilisering rundt mange av delstatenes kommende klimakamper mot de føderale myndighetene. Kan for eksempel California, isolert sett verdens sjette største økonomi (målt i BNP, ellevte største justert for levekostnader), representere en motvekt til de føderale myndighetens angrep på klimaet? Les mer her.

2. Representantenes etterretningskomité i søkelyset etter innrømmelser fra Devin Nunes

Det blusset opp ny tvil rundt Representantenes etterretningskomité sin uavhengighet og troverdighet knyttet til dens etterforskning av den russiske innblandingen i fjorårets valg etter at formannen av komiteen Devin Nunes (R-California, 22. distrikt) denne uken anerkjente å ha gjort et hemmelig besøk til Det hvite hus forrige uke. Under besøket skal han sett på dokumenter og informasjon som ifølge han selv beviste at amerikanske overvåkningsorganer samlet informasjon om ”amerikanske borgere involvert i Trumps transition-team” (les mer om Nunes uttalelser i en av forrige ukes Morgenkaffe her). Problemet i denne omgang lå i det at Nunes, etter å ha fått den aktuelle informasjonen og før han informerte sine kollegaer i etterretningskomiteen, gikk til President Trump i Det hvite hus og her trolig videreformidlet det han hadde fått vite.

Anerkjennelsen av å ha vært i Det hvite hus for å bli briefet og hendelsesforløpet i etterkant har fått en rekke demokrater til å ta til orde for at Nunes burde trekke seg som formann av Husets komité og har dessuten underbygget både demokrater og republikaneres ønske om å opprette en uavhengig etterforskning av (1) Russlands innblanding i fjorårets valg og (2) de potensielle russiske forbindelsene Trump og hans medarbeidere har hatt.

En av etterretningskomiteens demokrater, Adam B. Schiff (D-California, 28. distrikt), tok til orde for at Nunes burde diskvalifisere seg selv (recuse himself) fra den pågående etterforskningen. ”There was no legitimate justification for bringing that information to the White House instead of the committee. That it was also obtained at the White House makes this departure all the more concerning,” sa Schiff. Også senatorer Lindsey Graham (R-South Carolina) og John McCain (R-Arizona) var kritiske til Nunes møte i Det hvite hus. ”Not good. It’s not a confidence builder,” sa den republikanske senatoren fra South Carolina. ”Well, I think there needs to be a lot of explaining to do,” sa McCain.

Nunes benekter selv å ha gjort noe galt og uttalte seg heller på Fox News i går at ”I’m sure that the Democrats do want me to quit because they know that I’m effective at getting to the bottom of things”. Les mer her.

I tillegg til dette ble i går det mer blest rundt Devin Nunes, Trump-administrasjonen og deres håndtering av saker som omhandler Russland-etterforskningen etter at the Washington Post i går publiserte en rapport der det gikk fram at Nunes kansellerte en høring om Russland der tidligere fungerende justisminister Sally Yates skulle vitne og at dette kom som et resultat av Trump-administrasjonens ønske om nettopp dette. Utestengelsen av hennes vitnesbyrd fra diskusjonen i høringen kommer i følge Justisdepartementet av at temaene dekkes av det såkalte ”presidential communication privilege”. Les mer om kontroversen her.

3. App som rapporterer dødsfall fra amerikanske droneangrep tilbake på App Store etter blokkering av Apple

TheGuardian kunne i 2015 rapportere at Apple i september samme året hadde fjernet Metadata+, en app som sporet og rapporterte amerikanske droneangrep, fra App Store. Innholdet i appen var i følge Apple “excessively crude or objectionable”. Metadata+ tilbød en fortløpende nyhetsoppdatering og push-varsler på dødsfall som kom som et resultat av amerikanske droneangrep, med data innsamlet fra TBIJ (The Bureau of Investigative Journalism).

Appens skaper, Josh Begley, kunne i går rapportere at Metadata+ nå igjen er mulig å laste ned fra App Store. Navnet Metadata har i følge Begley dobbel betydning. For det første inneholder appen metadata om engelskspråklige nyhetsrapporter. Samtidig viser navnet til grunnlaget for en rekke kontroversielle tidligere amerikanske droneangrep (jfr. sitat fra General Michael Hayden: ”we kill people based on metadata”). Begley har selv uttalt seg at han ønsker å sette søkelys på en viktig del av amerikansk utenrikspolitikk som belyses lite i amerikanske medier. ”At its core was a question: do we want to be as connected to our foreign policy as we are to our smartphones? My hypothesis was no. Americans don’t care about the drone war because it is largely hidden from view,” skrev Begley i TheIntercept i går.

4. Senatet stemmer for å godkjenne Montenegro til å bli en del av NATO

Senatet godkjente i går å innlemme Montenegro i NATO. Med et overveldende flertall på 97-2 sendes dermed traktaten videre til president Donald Trump. Mange av Trumps øverste rådgivere har uttrykt sterk støtte til forslaget tross klar og tydelig opposisjon fra Moskva.

Rand Paul (R-Kentucky) og Mike Lee (R-Utah) var de to eneste senatorene som stemte imot forslaget. “I don’t see how the accession of Montenegro, a country with a population smaller than most congressional districts, and a military smaller than the police force of the District of Columbia, is beneficial enough that we should share an agreement for collective defense,” sa Lee i Senatet i går.

Resten av landets senatorer har imidlertid et annet syn på saken. Mange ser på ekspansjon av den vestlige militære alliansen østover i et større geopolitisk strategisk bilde og ønsker trolig å representere en mer betydelig motvekt til Russlands interesser og påvirkning i Øst-Europa. Les mer her.

UKAS «ESLER OG ELEFANTER»

«Helvetesuka», av Vårin Alme:

Forrige uke var intet annet enn et mareritt både for Donald Trump og for hans støttespillere i Kongressen. Etter utallige forsøk på en restart for presidentperioden sin, blir spørsmålet om denne trenden vil prege Trump-administrasjonen også fremover.

Les videre!

DAGENS LESESTOFF

«America has never seen a party less caring than 21st-century Republicans» av Lindy West (TheGuardian): «Since Trump took office, Republicans have proposed legislation to destroy unions, the healthcare system, the education system and the Environmental Protection Agency; to defund the reproductive health charity Planned Parenthood and restrict abortion; to stifle public protest and decimate arts funding; to increase the risk of violence against trans people and roll back anti-discrimination laws; and to funnel more and more wealth from the poorest to the richest.» Les mer.

«The Offender of the Free World» av Roger Cohen (NewYorkTimes): ”This is not over. Truculent Trump has abdicated responsibility. Europe must step into the void.” Les mer.

«Demonstrations matter – they create the kind of power politicians despise av Paul Mason» (TheGuardian): ”That’s why demonstrations matter and why, in the name of resisting the growing kleptocracy, racism and authoritarianism of political elites, we should keep on demonstrating.” Les mer.