God morgen! Det er torsdag 23. mars, Obamacares skjebne skal avgjøres i dag, og en rapport viser at Trump kan ha blitt avlyttet likevel. En kruttsterk morgenkaffe er servert!
«I am not an algorithm.»
Nominert høyesterettsdommer Neil Gorsuch under høringen i Senatet.
DAGENS
1. Siste nytt fra kampen om helsereformen
Som vi allerede har dekket i flere dager, skal Representantenes hus stemme over ny helselovgivning i dag, et av de store temaene i valgkampen. Dette er den første store testen på hvordan presidenten takler interne politiske drakamper.
Kort oppsummert: President Donald Trump sliter med å samle troppene (se også Dagens Lesestoff) og skaffe tilstrekkelige stemmer for sin plan om å avskaffe Obamacare. Han har møtt stor motstand innad i det republikanske partiet, og det spekuleres i om GOP vil utsette avstemningen.
I skrivende stund ser han ikke ut til å være i mål. GOP behøver 215 stemmer, og har derfor råd til å miste 22. The Hill meldte i går kveld at antallet ligger helt på grensen av hva som er nødvendig. Hovedproblemet er House Freedom Caucus, gruppen med konservative republikanere i Huset som mener den nye helselovgivningen umuliggjør en total avvikling av Obamacare. Freedom Caucus består av 29 representanter og har derfor tilstrekkelig tyngde til å velte forslaget.
President Trump hadde tirsdag en samtale med lederen av Freedom Caucus, Mark Meadows (R-North Carolina, 11. distrikt), tilsynelatende uten stor effekt; Freedom Caucus holdt onsdag morgen en pressekonferanse hvor de stadfestet sin motstand og kampvilje, og oppfordret det republikanske lederskapet til å trekke forslaget.
Mark Meadows uttalte at den beste fremgangsmåten nå er å starte på nytt, og heller formulere et forslag som faktisk senker forsikringspremien. På spørsmål om hvor sannsynlig det er at denne fremgangsmåten lykkes, svarte Raul Labrador (R-Idaho, 1. distrikt) følgende: «As they realize they don’t have the votes I think it will be very likely».
Flere moderate republikanere er også skeptiske, siden det er forbundet en viss politisk kostnad ved å stemme gjennom lovforslag som blir stoppet i Senatet, noe det også er en overhengende fare for at skjer.
Som Politico skrev i går, så blir det majoritetsleder Mitch McConnells (R-Kentucky) store oppgave å få forslaget godkjent av Senatet. Her kan republikanerne kun miste to stemmer, siden de to uavhengige senatorene stemmer med demokratene. Det hjelper heller ikke at Senator Johnny Isakson (R-Georgia) er ute på ubestemt tid etter to besøk hos kirurgen.
Flere republikanere i Huset satser også på at Senatet vil gjøre nødvendige endringer, og således sende forslaget tilbake til ny avstemning. Problemet med dette er at forslaget allerede har mistet mye politisk momentum. Det verst tenkelige utfallet er nå at forslaget ikke passerer før en kommende to-ukers «recess» i april, hvor den siste resten av luft kan gå ut av ballongen. Les mer her og her
2. Trump kan ha blitt avlyttet likevel
Davin Nunes (R-California, 22. distrikt), formannen for Representantenes etterretningskomite som mandag spurte ut FBI-direktøren, meldte i går kveld at Trumps overgangs-team var under overvåkning i kjølvannet av valgseieren. Det er også mulig at president Trump ble avlyttet i samme operasjon.
Nunes lener seg på etterretningsrapporter som ble overlevert fra «noen som syntes vi burde vite dette», og dro i går til Det hvite hus for å briefe presidenten om den nye informasjonen. Han fikk i etterkant av fremleggelsen massiv kritikk fra blant annet demokratiske representanter. David Cicilline (D-Rhode Island, 1. distrikt) uttalte at etterforskere ikke skal briefe folkene de etterforsker.
Uavhengig av sannhetsgehalten i Nunes’ rapporter, så er det et viktig poeng som ble underdekket i etterkant av presidentens Twitter-anklager. Som Obamas tidligere taleskriver Jon Favreau påpekte, så var det farlig å si kategorisk at avlytting ikke kan ha forekommet.
Dette er fordi etterretningsorganer i USA kan avlytte og overvåke innbyggere hvis de får en godkjent ordre fra en FISA-domstol (Foreign Intelligence Surveillance Court Act). Hvis noen av etterretningsorganene har fått dette, så er avlytting av Trump både mulig og helt lovlig.
En annen mulighet, som Nunes selv forslo er at avlyttingen er såkalt «incidental collection». Dette vil si at amerikanske innbyggere tilfeldigvis blir plukket opp i det som egentlig er overvåkning av utenlandske mål. Dette er også helt lovlig, men navnene skal her holdes hemmelig, med mindre spesielle hensyn tillater identifisering.
Rent bortsett fra at Trumps tweet var en åpenbar avledningsmanøver fra den pågående Russland-diskusjonen, og at Obama selvfølgelig ikke selv har gitt ordren om avlytting, så vil han uansett score politiske poeng når så mange av Trumps fiender har gått såpass hardt ut mot Trumps anklage.
På den andre siden, hvis et etterretningsorgan faktisk har fått godkjent en ordre fra en FISA-domstol, så er ikke det gode nyheter for ham. Da har domstolen fått tilstrekkelig indikasjoner på at et potensielt lovbrudd kan ha blitt begått. I lys av mandagens vitnesbyrd fra FBI-direktøren, så er ikke dette helt umulig. Les mer her og her og her.
3. Forsvarsminister Mattis forstår ikke det politiske spillet
Da general James Mattis ble utnevnt til forsvarsminister i desember, var reaksjonene positive i begge politiske leire. Han er en av sin generasjons mest innflytelsesrike og respekterte offiserer, og ble ansett for å være en relativt moderat skikkelse i kontrast til presidenten.
Han har likevel fått kritikk for noen av sine aggressive holdning. En av hans kjepphester er motstanden mot Iran, og ser landet som en større trussel mot regional stabilitet enn Al-Qaeda og IS. Hans motstand mot Iran-avtalen resonnerer også godt med Trumps holdninger.
Gjennom sin tid korte tid som forsvarsminister har likevel «Mad Dog» Mattis gjort seg bemerket av andre grunner. Hans ansettelser i Pentagon har vært ukonvensjonelle fra et republikansk ståsted, og inkludert flere personer som tidligere satt i politiske stillinger under president Obama og Clinton.
Republikanerne er også skeptiske til Mattis’ tilsynelatende motvilje til å ta en politisk kamp for økte militærbevilgninger utover de tre prosentene presidenten foreslår. Mattis har heller ikke gått ut mot de tidligere kuttene fra president Obamas tid, men sier at han vil adressere dette i sitt forslag til 2019-budsjettet.
En tidligere embetsmann i Forsvarsdepartementet under Bush har uttalt at Mattis ikke har noen utviklet politisk sans, og at han selv ikke mener han behøver det. Mattis misforstår derfor at ministerjobben er i all hovedsak en politisk, og ikke militærfaglig, stilling. Les mer.
DAGENS LESESTOFF
«Two questions senators should ask Neil Gorsuch about natural law» av Editorial board (The Economist):
«Mr Gorsuch replied that his «personal views…have nothing to do with the case before me in any case». [However, at] several key points in «The Future of Assisted Suicide and Euthanasia«, his 2006 book, Mr Gorsuch shows quite clearly that his “personal” views on the ethics of end-of-life questions are closely tied to his sense of how the courts should handle lawsuits arising out of them. Though he says elsewhere that judges must «strive…to apply the law as it is», not as they would like it to be, Mr Gorsuch’s natural-law lens appears inescapably coloured by ideological commitments»
«Republicans Could Pay A Price For Ditching Trump — Even If He’s Unpopular» av David Wasserman (FiveThirtyEight):
«President Trump’s private warning that 2018 could be a “bloodbath” if Republicans don’t make good on his promise to repeal the Affordable Care Act may sound like hyperbole, but Republicans thinking of crossing him shouldn’t laugh it off. Just ask Rep. Martha Roby.»
Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnere. Vi anbefaler også et abonnement på AMPOLCAST – Norges største, beste og eneste podkast om amerikansk politikk. Skaffet deg boka Sirkuset: Clinton, Trump og tidenes valgkamp ennå?