Mye drukner i strømmen av mer eller mindre reelle nyhetssaker fra Det hvite hus om dagen. Trumps kvinnesyn dominerte dagsorden i mye av valgkampen, men er nå så godt som forduftet. Har vi tilgitt og gått videre, eller bare glemt?   

“Esler og elefanter” er en ukentlig spalte om amerikansk politikk. Vårin Alme og Henrik Østensen Heldahl skriver annenhver uke. Denne uken: Vårin Alme om Trumps kvinnesyn.

En skulle tro at et tema som hang over Donald Trump fra første debatt i republikanernes nominasjonskamp og fram til valgdagen ikke ville fordufte etter valget. Men det har ikke vært mye fokus på Trumps kvinnesyn siden november. 8. mars var det kvinnedag, og noe av fokuset vendte tilbake til det som kanskje var den mest omstridte saken for kandidaten Trump. Twittermeldinger med gratulasjoner til alle kvinner, som han har stor respekt for, utløste reaksjoner fra provoserte Twitterbrukere som husket utsagnene hans fra valgkampen og gjorde noen arkivsøk som svar til Trumps gratulasjoner.

Og en trenger ikke lete lenge. Bare i løpet av fjoråret kom Trump med en rekke nedsettende kommentarer til kvinner i det offentlige rom. Disse uttalelsene er ikke mindre relevante nå som han sitter i Det ovale kontor – særlig med tanke på at anklagene mot Trump, både når det gjelder kvinnesyn og diverse forhold med kvinner, på ingen måte er avkreftet. De er bare mindre synlige i nyhetsbildet. Så hvorfor ikke børste støv av noen av disse utsagnene?

“Krigen mot kvinner”

Det begynte med Megyn Kelly. Journalisten som skulle moderere debatten for Fox News var fast bestemt på å begynne den første av de republikanske debattene i nominasjonskampen med å stille frontrunneren et spørsmål om saken der han trolig var mest ustø. Hun begynte med å stille Trump spørsmålet om hvordan han skulle bevise at han ikke var del av den såkalte krigen mot kvinner, gitt hans tidligere uttalelser:

Mr. Trump, one of the things people love about you is you speak your mind and you don’t use a politician’s filter. However, that is not without its downsides, in particular when it comes to women. You’ve called women you don’t like ‘fat pigs’, ‘dogs’, ‘slobs’ and ‘disgusting animals’. (…) Your Twitter account has several disparaging comments about women’s looks. You once told a contestant on “Celebrity Apprentice” it would be a pretty picture to see her on her knees. Does that sound to you like the temperament of a man we should elect as president, and how will you answer the charge from Hillary Clinton, who is likely to be the Democratic nominee, that you are a part of the war on women?

Spørsmålet fikk Trump til å rase. Mens han forsøkte å spøke det vekk i svaret sitt til Kelly, brukte han tiden etter debatten til å gå løs på henne personlig. Mest minneverdig var det da han syntes å insinuere til CNN at grunnen til at hun hadde stilt ham det kritiske spørsmålet var at hun hadde mensen:

She gets out and starts asking me all sorts of ridiculous questions. You could see there was blood coming out of her eyes, blood coming out of her wherever.

Etter å ha fastslått at han hadde ment nesa hennes, og at alle som trodde noe annet var syke i hodet, nektet han å stille opp i den neste debatten Kelly skulle moderere. I ukene som fulgte fortsatte han å angripe henne, i hovedsak fra Twitter-kontoen. Fornærmelsene gikk gjerne på at hun var en bimbo, en lettvekter, overvurdert og gal (en periode brukte han kallenavnet “Crazy Megyn”).

Et mønster

Her skal det nevnes at Trump ikke skygger banen for å komme med nedsettende kommentarer om sine mannlige rivaler. «Little Marco», «Lyin’ Ted» og «Low-energy Jeb» ble gjennomgående fornærmelser gjennom valgkampen. Han har også fornærmet diverse menns utseende. Eksempelvis slo han til mot presidentkandidat og senator Rand Paul (R-Kentucky) i en av debattene:

I never attacked him on his looks, and believe me, there is plenty of subject matter right there.

Men noen trekk er særlig gjennomgående i Trumps fornærmelser mot kvinner. Blant annet har han en tendens til å kalle kvinner han vil kritisere gale eller nevrotiske, og utseende er tilsynelatende alltid relevant når det gjelder kritikk av en kvinne. Blant annet så vi dette da Trump kritiserte presidentkandidat Carly Fiorinas (R) ansikt:

Look at that face! Would anyone vote for that? Can you imagine that, the face of our next president? I mean, she’s a woman, and I’m not supposed to say bad things, but really, folks, come on. Are we serious?

(Senere hevdet Trump at han hadde snakket om Fiorinas «persona», og at hun har et «vakkert ansikt»). Vi så det også da han hevdet at Hillary Clinton ikke så presidentaktig ut. Clinton poengterte selv denne tendensen da hun trakk fram Trumps tidligere beskrivelse av missedronning Alicia Machado som «miss piggy».

Videre har han rettet kritikk mot det han anser som “ekkelt” hos kvinner. Eksempelvis uttalte han at Hillary Clinton var ekkel som gikk på do under pausen i en av de demokratiske debattene (“I know where she went — it’s disgusting, I don’t want to talk about it”) – en fornærmelse som fikk nytt liv i den tredje debatten mellom Trump og Clinton, da han, midt i et angrep fra Clinton om skattepolitikk, utbrøt «such a nasty woman», og dermed ga feminister over hele verden et nytt kamprop.

Har vi glemt dette?

Mens fornærmelser mot utseende og andre nedsettende kommentarer er ille nok, er de virkelig forstyrrende utsagnene de som vitner om et kvinnesyn som går på akkord med alle idealer om likeverd, likestilling og sosial fremgang – som denne Twittermeldingen fra 2013 om at overgrep i Forsvaret er uunngåelig når menn og kvinner skal kjempe side ved side:

Tweeten er ikke slettet, og lever i beste velgående på Trumps Twitterkonto, selv etter den ble trukket fram av Matt Lauer i et intervju i september.

Et lignende kvinnesyn ble signalisert i det nå beryktede «Access Hollywood»-lydklippet, som ble publisert kun uker før valget. I klippet hører man Trump skryte av- og spøke om seksuelt overgrep mot kvinner; («when you’re a star, they let you do it. You can do anything (…) grab them by the pussy»). Mens furore brøt løs ikke bare blant politiske motstandere men også i egne rekker, la Trump ut en unnskyldningsvideo der han kalte det hele «garderobeprat» og erklærte at han er en endret mann. Kona Melania stilte til intervjuer og kalte ordbruken uakseptabel, men uskyldig gutteprat.

I tiden etter klippet kom den ene kvinnen etter den andre ut med forstyrrende historier om trakassering fra Trump. 11 kvinner anklaget ham for seksuelt overgrep. Trump avviste samtlige av anklagene og lovet å saksøke hver og en av kvinnene etter valgdagen. Dette er bare én av sakene som har forsvunnet sporløst i tiden etter valget.

Hva så med tiden etter innsettelsen? Vi mangler fremdeles klare indikasjoner om hva Trump akter å gjøre med arbeidet for kvinners rettigheter og for likestilling mellom kjønnene. Eksempelvis vet vi ikke mye om hvor han står når det gjelder likelønn, eller om han mente alvor med uttalelsene om at kvinnene (som han senere modererte til legene) som gjennomfører abort bør straffes. Det er imidlertid sannsynlig at Trump vil føye seg i rekken av republikanere som vil kutte finansieringen av Planned Parenthood så lenge de tilbyr abort. At han kommer til å føre en streng linje på abort ble klart ved signeringen av den såkalte kneblingsordren, som nekter finansiering til internasjonale hjelpeorganisasjoner som gjennomfører abort.

På den andre siden har Trump åpnet for muligheten av seks ukers betalt mammapermisjon. Dette vil bety en langt mer sosialt progressiv politikk enn det som tradisjonelt forbindes med den republikanske plattformen. Hva så med kabinettet hans? Vel, av 24 utnevnte kabinettposisjoner, har Trump fylt fire av dem med kvinner.

Kvinner for Trump

Under valgkampen i 2016, og særlig blant rådgiverne i Clinton-kampanjen, var forventningen at det var kvinnene som ville stå mellom Trump og Det hvite hus. Etter Trumps framferd og utsagn så mange for seg en kollektiv kvinnefront som ville nekte ham presidentembetet. Denne forventningen var synlig i Clintons strategi. Opptrykking av kvinnekort, fokus på Trumps utsagn om kvinner i debattene og en rekke reklamefilmer om emnet, viser at hun var overbevist om at dette i seg selv ville være nok til å stoppe Trump.

Det viste seg å være feilslått. Mens 94 % av svarte kvinner og 68 % av latino-amerikanske kvinner stemte på Clinton, valgte 53 % av hvite kvinner å gi sin stemme til Trump. Totalt stemte 42 % av USAs kvinner på Trump. Skal vi avvise muligheten for at de gjorde dette og samtidig tenkte at kandidaten de stemte på var kvinnefiendtlig, vil det si at de var overbevist om at han i realiteten ikke er har et negativt syn på kvinner.

Og for all del. Han kan ha ment nesa til Megyn Kelly. Han kan ha snakket om personaen til Carly Fiorina. Han kan være uskyldig i samtlige av de 11 ulike overgrepsanklagene. Han kan ha endret seg radikalt på de 12 årene som har gått siden Access Hollywood-innspillingen. Og det kan stemme når han sier at «nobody has more respect for women more than I do, nobody”. Det er bare ikke veldig sannsynlig.

Neste uke i “Esler og elefanter”: Henrik Østensen Heldahl.

Coverfoto: Gage Skidmore. Ilustrasjon: John Darkow.

Ingen kommentarer