Morgenkaffen onsdag 1. mars: Trumps første tale foran Kongressen

God morgen! Det er onsdag 1. mars, president Trump talte til Kongressen i natt, og Mor­gen­kaffen er servert.

«I’m wondering if we’ll get a fairly boring, standard speech designed to poll well, undone by some crazy Trump tweet the next day»

Obamas tidligere taleskriver Jon FavreauTwitter.

DAGENS

1. Nye toner fra president Trump

I natt holdt president Trump sin hittil viktigste tale – den første foran Kongressen. Denne talen er i praksis presidentens første «state of the union»-tale, og det var knyttet store forventninger til både tema og retorikk.

Talen var preget av USAs svakheter og problemer, hva presidenten har gjort for å bøte på skadene, og hva som må til for å gjøre USA bedre. Likevel var det en helt annen president vi fikk se, og retorikken var langt mildere enn før. Trump fokuserte ikke uventet på tverrpolitisk samarbeid, og hvor viktig det er å dra i samme retning.

Presidenten åpnet svært sympatisk med å minne om afro-amerikanernes fortid, borgerrettighetskampen og at det fremdeles er mye jobb igjen. Skjendingen av jødiske gravplasser og forrige ukes Kansas-skyting måtte minne USA om at amerikanere må stå sammen mot hat og ondskap, uavhengig av politisk overbevisning. Trump håpet at den kommende generasjonen ville viderebringe «the torch of liberty» og lyse opp i verden.

Likevel, det var noen kjente hovedpunkter som stod fast. Det ble malt et blekt bilde av nasjonens tilstand, hvor middelklassen svinner hen og byer er i forfall. USA har i for lang tid glemt sin egen befolkning, sa Trump, og brukt store summer på globale prosjekter som ikke tjener innbyggernes interesser.

En strengere innvandringspolitikk og intern sikkerhet, fokus på arbeidsplasser og gunstigere skatteregimer skal fremdeles være de dominerende linjene i Trumps politikk, som lovet «massive tax-cuts» både til middelklassen og bedrifter.

Trump annonserte også at han vil gjennomføre en $1000 milliarders infrastrukturpakke for å gjenopprette USA og skape arbeidsplasser. Mantraet vil her være «Buy American, hire American», og var ifølge Trump den største av sin type siden Dwight D. Eisenhowers satsning på «the interstate highway system» i 1956. Dette blir nok et av mange punkter han må kjempe med utgiftskritiske Republikanere for å få gjennomført.

President Trump må nå i gang med det vanskelige politiske samarbeidet for å få gjennomført reformer og utskrevet lover. Etter en «lett» periode hvor mye ny politikk har kommet gjennom presidentordre, så starter nå jobben med å få forslag gjennom Kongressen. Trump gjentok flere ganger samlende temaer som bekjempelse av fattigdom, bedre vilkår for veteraner og opprustning av politistyrken. Demokratene ble stort sett sittende under Republikanernes gjentatte stående ovasjoner, men når disse sakene ble tatt opp fikk presidenten hele salens applaus.

Trump hadde også en parade av sivile amerikanere i salen, som var pårørende til mennesker drept av illegale innvandrere, enker av falne soldater og en kronisk syk jente som ble reddet av at faren opprettet et eget firma som fant en livreddende kur. Disse tjente alle til å understreke hele eller deler av Trumps politikk.

Talen endte i en håpefull tone, med presidentens ønske om en rik, sikker og lys fremtid som var innen rekkevidde gjennom samarbeid. Trump lyktes i å holde en mer samlende tale enn tidligere, og det var klart at han nå har begynt forberedelsene til tøffe tak på Capitol Hill.

2. Trump myker opp immigrasjonspolitikk?

I en privat lunsj med flere nyhetsanker i Det hvite hus, skal Trump på mandag ha gått langt i å skissere en oppmykning i innvandringspolitikken. Ifølge kilder som var tilstede på møtet, som kun uttalte seg anonymt, sa presidenten at begge sider må være villige til å inngå kompromisser.

Presidenten skal ha vært åpen for en mulighet hvor en rekke udokumenterte innvandrere («illegals») skal få permanent opphold, så fremt de ikke har begått alvorlige lovbrudd. Flere demokrater skal ha uttrykt skepsis til uttalelsene, og mener hans aggressive immigrasjonspolitikk så langt taler imot kompromissvilje. Ut fra hva vi så i nattens tale, så er ikke dette lenger like usikkert.

Uttalelsene er foreløpig ubekreftet, men det er gode grunner til å se slike saker i et større bilde:

Trump skal snart presentere sitt budsjett for Kongressen, hvor blant annet militærutgiftene er ventet å øke kraftig. Flere har allerede påpekt hvilke utfordringer en budsjettforhandling vil by på for presidenten, selv med rent flertall i Kongressen.

Selv om de ubekreftede uttalelsene vil være et eklatant brudd med Trumps innvandringspolitikk, så kan det signalisere en overgang til den praktiske politikken presidenten må føre for å få Kongressen med på laget. Innvandring er kanskje det mest betente politiske området i USA om dagen, og et kompromiss på dette feltet kan gi presidenten en betydelig godvilje.

Et forslag som innebærer oppholdstillatelse til allerede ankomne innvandrere, men som opprettholder streng grensekontroll, er derfor en seriøs politisk mulighet. Les mer.

3. Oppsiktsvekkende forslag om høyesterettsutvelgelsen

I et oppsiktsvekkende forslag har senator Tom Udall (D-New Mexico) foreslått å velge både presidentens egen kandidat Neil Gorsuch og samtidig president Obamas kandidat Merrick Garland.

Mange demokratiske senatorer er fremdeles gretne etter at godkjenningskomiteen nektet å vurdere Garland som ny høyesterettsdommer. Garland ble fremmet av Obama etter at tidligere høyesterettsdommer Antonin Scalia døde for et år siden, men siden grunnloven kun sier at Senatet må godkjenne kandidater før de inntrer, og ikke eksplisitt at de har plikt til det så fort et sete står ledig, så kunne Republikanerne vente på valgresultatet før de bestemte seg.

Tom Udalls forslag går på å be en av de eldre, «liberale» høyesterettsdommerne om å tre av, med den garantien at Garland blir valgt sammen med Gorsuch. For Demokratene hadde dette vært en stor fordel, siden det er sannsynlig at noen fra denne gruppen uansett vil fratre i løpet av Trumps presidentperiode, og således gi et konservativt tyngdepunkt i høyesterett (som per nå er relativt likt fordelt).

Det kan tenkes at demokratene har en viss «leverage» etter republikanernes uthaling, men det vil stå veldig mye på spill for dem, og det er ikke åpenbart at dette er en løsning de går med på. Les mer.

PS: Det var akkurat dette scenariet som utspilte seg i TV-serien «The West Wing» (sesong 5, episode 11)

DAGENS LESESTOFF

«Why Polls Differ On Trump’s Popularity» av Nate Silver (FiveThirtyEight): «In the meantime, be on alert for selective citation of polls that are used to advance a narrative. […] I’ve seen at least as much cherry-picking from liberal and mainstream reporters. In my Twitter feed last week, for instance, a Pew poll that had Trump at 39 percent approval got a lot more attention than a Fox News survey which had him at 48 percent instead» Les mer.

«The Myth of the Passive President» av Rich Lowry (Politico): «The view of Trump as little more than a presidential auto-pen has turned out to be wholly mistaken. First, it underestimated Trump’s ability to establish air, sea and land dominance in the nation’s political conversation to the exclusion of all other Republican voices. Two, it failed to appreciate how necessary presidential leadership is to getting anything done on Capitol Hill» Les mer.

Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnere. Vi anbefaler også et abonnement på AMPOLCAST – Norges største, beste og eneste podkast om amerikansk politikk. Skaffet deg boka Sirkuset: Clinton, Trump og tidenes valgkamp enda?